Enkel regning

Utslippene av klimagasser lar seg redusere dramatisk, men hvordan skal det besluttes?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I SIN TALE til nasjonen for to- tre uker siden hevdet president George W. Bush at amerikanerne ligger under for oljeholisme - de er «addicted to oil». Men presidenten ser ennå ikke sammenhengen mellom denne oljeavhengigheten og klimaendringene. I Sverige erklærte nylig statsråden for bærekraftig utvikling, Mona Sahlin, at Sverige skal gjøre seg uavhengig av olje innen 2020: «Innen da skal intet svensk hjem trenge olje til oppvarming og ingen bilist være nødt til å bruke bensin. Innen da skal det alltid finnes bedre alternativer til olje.» Og statsminister Göran Persson legger til etter Bush\'s tale at «Jeg legger vekt på klimaet, han gjør det ikke».

HVA KAN SÅ vi bidra med for å redusere CO{-2}-utslippene, slik Kyoto-avtalen forlanger? Regjeringen Bondevik nedsatte i fjor et utvalg, Lavutslippsutvalget, som skal utrede hvordan Norge kan kutte nasjonale utslipp av klimagasser med 50 til 80 prosent innen 2050. Utvalget legger fram innstillingen til høsten, med forslag til en reduksjon i utslippene fra 75 millioner til 15 millioner tonn. Det lyder som en umulig oppgave, men utvalget vet det lar seg gjøre teknisk. Og selvsagt er det lett teoretisk å tenke seg en framtid uten bilen, det er bare å bygge høye hus ved siden av arbeidsplassene og nedlegge distriktene, så går det greit. Transport sørger for {+1}/{-4} av utslippene, og avskaffes bilen, blir mye av disse utslippene borte.

SÅ KAN VI LEGGE ned all kraftkrevende industri. Den står også for {+1}/{-4} av utslippene. Slik sett tenker Norsk Hydro helt rett når selskapet vil stanse Årdal og Sunndal Verk. Andre bør gjøre som dem. Da blir det også så mye elektrisk kraft til overs at vi kanskje ikke trenger vindmøller eller gasskraftverk. Uten kraftkrevende industri har vi kraft i all framtid. Problemet er at smelteverkene ligger der det ikke finnes alternative arbeidsplasser, og smelteverksarbeidere er vanskelig å omskolere til sykepleiere og førskolelærere.

DEN TREDJE firedelen av utslippene kommer fra husholdninger, husdyr og gjødselskjellere. Bioenergi og varmepumper kan erstatte oljefyrene og metanen som kyrne slipper ut er et spørsmål om landbrukspolitikk. Petroleumssektoren står for den siste firedelen av utslippene. Her kan mye reduseres ved at det strekkes elektriske kabler fra land, og dessuten er vel oljeeventyret over innen 2050. Gasskraft kan også produseres CO{-2}-fritt hvis man løser problemet med å pumpe gassen ned i jorda. Teoretisk har Norge lagringskapasitet for hele Europa.

MEN ALT DETTE forutsetter vedtak som ingen politikere er rede til å fatte i dag. Det er en enorm diskrepanse mellom det teknisk tenkbare og politisk mulige. Spørsmålet er om vi som velgere og aktører lar oss påvirke av de faktabaserte analysene fra utvalget. Og om dette er vanskelig på nasjonalt nivå: Hvordan skal de nødvendige globale tiltak iverksettes?Problemet med klimagassene er at løsningen beror på beslutninger, ikke på regnestykker.