Enkeltsakenes kjerne

Å kjøre utenom folk som føler seg dårlig behandlet, ser ut til å ha blitt regjeringens informasjonsstrategi.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PÅ POLITIKERSPRÅKET heter mennesker med vonde opplevelser «enkeltsaker». Enkeltsaker det ikke er riktig å uttale seg om. Igjen på politikerspråket. Makt korrumperer, i noen land, i Norge opphever makta jantelovens tyngdekraft, og gjør de mektige politikerne utilgjengelig svevende. Både tida og evnen politikere har til å engasjere seg i folk flest, ser ut til å være omvendt proporsjonal med graden av makt. Regjeringa er rød og grønn og lovet oss å stå til venstre for den kalde, kalkulerende og menneskefjerne politikken. Det løftet vet vi ikke om den har holdt.Vanlige folk med problemer virker å være små når de sees i fugleperspektiv fra regjeringskontorene. Men lukta når opp, og den ser ut til å irritere de fintfølende mektige neser. Det lukter bedre av store vyer, fredsforhandlinger og reformer som skal bli stående når makta en gang blir flyttet til høyre eller venstre.

JOURNALISTER SKRIVER om noen av «enkeltsakene». Vi møter mennesker som systemet skulle tatt vare på. Fattige, sosialklienter, asylsøkere, barnevernsbarn eller bankansatte som føler de har mista streikeretten. Dagbladet har hatt en serie om foreldre til alvorlig syke barn som vil behandle barna sine hjemme, men som må kjempe mot et politiker laget system. Det var en «enkeltsak» som hadde navnene Jørgen (14) og Adrian (6). Organisasjoner, Fremskrittspartiet og mange lesere vil vite hva statsråd Bjarne Håkon Hanssen vil gjøre for guttenes, og andre syke barns familier. Det vil Dagbladet også, slik at vi kan fortelle dem det. Men statsråden har mye å gjøre, får man til svar, og så blir man spurt om man kjenner det politiske systemet med statsråder som også snakker på vegne av regjeringen. I tillegg kommer altså ikke «enkeltsaken» til å kommenteres, men generelt kan man snakke, og dessuten går man ikke debatt med Fremskrittspartiet om en «enkeltsak». Det er sånn at man får en følelse av at det er noe vulgært over mennesker med navn og triste historier.

ENGASJEMENT FRA Frp virker på samme måte å være henvendelser av det lave slaget man i statsrådposisjon kan heve seg over. Når to rød-grønne statsråder mandag fikk sine sjåfører til å kjøre en omvei for å slippe å se bankansatte demonstrere for streikeretten sin, virker det på samme måte, og for mange eksempler på denne typen respons er skadelig for en regjering som vil være, og ofte er, på enkeltsakene side. Det er ikke nok å svinge seg på kontorstolen og feire enda et vedtak til fordel for enkeltsakene. Statsrådene bør av og til ta den lange heisturen ned til gateplan og snakke om det. Der står nemlig konkurrenten og engasjerer seg. Fremskrittspartiet er konsekvent på å kommentere enkeltsaker, og like konsekvent på å ikke bruke begrepet. Regjeringa gir Frp unødvendig god plass, og setter seg selv i et like unødvendig dårlig lys ved å ha så mye, stort og viktig fore at den ikke klarer å presse litt vanlige folk inn i maktdagen sin.