(Dagbladet): Høyre og Frp måtte bite i det sure eplet, og gi KrF gjennomslag for en lærernorm i statsbudsjettet for 2018.

Den krever at det fra neste skoleår skal være én lærer per 16. elev i 1. til 4. trinn, og én lærer per 21 elever fra 4. til 10. trinn - og fra høsten 2019 trappes den opp til å gjelde for hver 15.elev på småtrinnet og hver 20. elev for de eldre.

Verken Frp, Venstre eller Høyre har lagt skjul på at de egentlig er i mot konseptet.

- Vi har akseptert et tiltak vi ikke synes er det beste, sa statsminister Erna Solberg om lærernormen, bare timer etter budsjettenigheten var et faktum.

Favoriserer byene

Hovedinnvendingen til særlig Høyre, er at en lærernorm vil favorisere tettbygde strøk, fordi det er her det vil komme flest lærerstillinger.

Det viser også Kunnskapsdepartementets kommunevise beregning over behovet behovet for lærere fra 2019.

Sjekk lærerutsiktene for din kommune nederst i denne saken!

- Noen av innsigelsene vi hadde mot lærernorm før forhandlingene er at mange av de økte ressursene går til sentrale strøk. Og vi ser at vi nå også har en utfordring med å skaffe nok faglærte lærere. De store ressursene går til de store skolene. Det er helt klart med denne lærernormen, sier fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim (H) til Dagbladet.

Oversikten fra Kunnskapsdepartementet viser også at 173 norske kommuner risikerer å ikke få en eneste ny lærer som følge av lærernormen, og det er store fylkesvise forskjeller.

Bare fem til Finnmark

Mens Oslo får 678 nye lærerstillinger gjennom normen partiene er blitt enige om, får Finnmark bare fem.

Departementet understreker overfor Dagbladet at tallene ikke er endelige, men beregninger gjort med utgangspunkt i tallmaterialet departementet har i dag.

De tar utgangspunkt i elevtallet for 2016-2017 sammenlignet med det anslåtte behovet for lærere slik det blir fra 2019, når KrFs lærernorm har slått inn for fullt.

Selv om det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til utregningen, mener Kunnskapsdepartementet at det kan gi et bilde på hvordan lærernormen kan slå ut fra 2019 av.

I alle fylker er trenden slik at de nye lærerstillingene vil gå til de mest folkerike bykommunene.

Vinnerfylket Oslo

Samtidig mener Asheim at lærernormen gir mest ressurser til fylkene som behøver dem minst - og viser til at Oslo og Akershus har best resultater i landet på både nasjonale prøver og minst frafall på videregående.

- Læringsutfordringene er størst i andre fylker enn dem som kommer best ut ved en lærernorm. Det er noe Høyre har påpekt lenge, sier han.

Kunnskapsministeren, som har sine siste dager på jobb i helga før Thorbjørn Røe Isaksen (H) er tilbake fra pappaperm, sier det blir kommunenes ansvar å følge opp lærernormen.

- Det kan jo tenke seg nå at noen kommuner til og med ser seg nødt til å legge ned distriktsskoler der lærertettheten i anførselstegn blir for høy. Jeg mener vi burde sett på faktorer som trivsel, frafall og nasjonale prøver når vi fordeler lærerstillinger, sier Asheim.

Giske om budsjettforliket: - Du ser at det er en svakere regjering

Innrømmer skeivfordeling
Selv om elevtallet og kravene i bemanningsnormen vil endre seg fra i dag til 2019, vil trendene etter alt å dømme ikke være veldig ulike dem som presenteres i beregningen fra departementet.

KrFs utdanningspolitiske talsperson Hans Fredrik Grøvan innrømmer at de nye lærerressursene vil kunne bli geografisk skeivfordelt.

- Dette er ikke et distriktspolitisk tiltak, men tiltak som er rettet mot den enkelte elev. Lærerne er skolenes viktigste ressurs, og med denne normen klarer vi å gi hver elev de samme rettighetene på hvilke lærerressurser de skal ha tilgang til, uavhengig av hvor de bor, sier Grøvan til Dagbladet.

Dette er budsjettkampene Erna og Siv tapte

- Hvorfor er det rettferdig at Oslo og Akershus får flest nye lærere mens Finnmark kan få fem, samtidig som disse fylkene ligger på motsatt ende av skalaen på nasjonale prøver?

- Her er vi uenig i utgangspunktet for hele argumentet til Høyre og Asheim, som har et skolesyn som tilsier at man måler kvaliteten etter prøveresultater. For oss representerer Kunnskapsløftet et program som handler om å utdanne hele mennesker, og om en helhetlig tenking om mennesker, som omhandler alt fra mobbing og vold i skolen til resultater på nasjonale prøver. Her har vi rett og slett et bredere kunnskapssyn enn Høyre har, sier Grøvan.

Et annet argument som brukes mot lærernormen KrF nå har fått gjennom, er at det er mangel på lærere i Norge.

Det vil kunne føre til at kommunene, dersom de presses til å ansette flere lærere, må putte ufaglærte inn i lærerstillinger i stedet for personer med lærerutdanning, frykter kritikerne.

Grøvan innrømmer at det kan bli en konsekvens på kort sikt, men håper å bøte på den på sikt gjennom andre tiltak.

- Vi er åpen for at det er en utfordring som ikke er løst på en veldig enkel måte, og ser at vi i dag har cirka 10 000 mennesker som er utdanna lærer fra høgskolen som i dag jobber på andre steder i samfunnet. Der tror vi det ligger en reservepott som kan lokkes tilbake gitt bedre arbeidsforhold. Samtidig tror vi at det å lage mindre grupper kan gjøre at folk vil stå lenger i arbeidslivet enn før, samtidig som vi må se på en rekke andre tiltak også, sier han, og nevner videreutdanning og økt lønn til lærere som andre slike tiltak.