Enslige kan få adoptere

Barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland går bort fra kravet om at enslige må ha en spesiell tilknytning til barnet for å få adoptere. Hun understreker at adopterte barn trenger kontakt med både menn og kvinner, og lover strengere krav til enslige enn par.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det står respekt av den langvarige kampen enslige har ført for å bli foreldre, sier Svarstad Haugland til NTB. Nå vil hun droppe kravet om at enslige bare kan adoptere hvis de på forhånd har etablert en spesiell tilknytning til barnet, gjennom slektskap, fosterbarnsforhold eller lignende, skriver Dagsavisen.

Nettverk viktig

Det vil fortsatt bli stilt strengere krav til enslige enn til par.

- Jeg vil legge sterkere vekt på nettverket til den enslige. Et barn trenger kontakt med både menn og kvinner, og nettverket rundt dem må sørge for dette, sier barne- og familieministeren. Hun mener også at de enslige må være spesielt egnet, fordi hun mener det er tøffere å være en enn to. Noe mer konkret vil hun ikke gå ut med enda.

Hun ser ikke bort fra at det vil bli flere adopterte barn framover.

Endret holdning

I forslaget til høring stod Barne- og familiedepartementet for at enslige ikke kunne adoptere uten spesielle forhold. Flere av høringsinstansene ville ha en oppmykning.

- Hvorfor har du endret oppfatning nå?
- Jeg har egentlig alltid vært usikker på dette punktet, og jeg har aldri sagt plent nei. Nå vil jeg åpne for at også enslige vil få søknaden sin vurdert, men jeg mener fortsatt at et barn har det best med to foreldre, sier Valgerd Svarstad Haugland.

45 år som hovedregel

Svarstad Haugland lover å gjøre det lettere for søkere med en funksjonshemming.

- Det har vært for lett å legge vekk søknader fra folk som har en funksjonshemming. Det å være funksjonshemmet er ikke det samme som å være syk, og det håper jeg å få klarere fram i forskriftene, understreker hun.

Hun har ikke konkludert med hvilken aldersgrense hun vil sette. I dag er aldersgrensen på 50 år, mens Barne- og familiedepartementet i forslag til høring satte 45 års aldersgrense.

- Vi skal ha en hovedregel, men vi skal også kunne utvise en stor grad av skjønn. Det som er viktig er at aldersforskjellen mellom foreldre og barn ikke blir for stor, mener barne- og familieministeren.

(NTB)