Enslige svev over Alvdal

ALVDAL (Dagbladet): Tavernaen har cappuccino, lensmannen er folldøling, ungene spiller PlayStation, og ungdommen har aldri hørt om torader og nafta. Gratulerer med 80-årsdagen, Kjell Aukrust! Du skulle aldri ha forlatt Alvdal.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En av Norges mest berømte bygder ligger og strekker seg i den tidlige vårsola. Snøen skal snart takke for seg i Steijela, og sparkstøttingenes hvin mot glimt av asfalt utgjør den største trusselen mot befolkningen i denne fredelige østerdalsbygda. Kjell Aukrust har sikret Alvdal en plass i norgeshistorien ved å gjenskape barndommen i radiusen rundt Storsteigen landbruksskole. Bøker som «Bonden», «Simen» og «Bror min» har gitt oss nytt syn på fenomener som utedass, skihopping, tynsetinger, polarliv, hjemmebrent, fulle høns, agronomer, busserullknapper, kikhoste, proffboksing og andre gjøremål.

Opplevelsene ligger 70 år tilbake i tid. Dagbladet spente fast tollekniven og dro nordover for å se om bygda har holdt seg. Samt muligens å terge på oss en springskalle.

Ute i finværet går vi oss på to småkarer med spark og skolesekker. Brødrene Per Arne (11) og Tore Steigen (10) er på vei hjem fra Steigen skole og har hele verden minus lekser for sine føtter. De spenner på seg skisko og går mot hoppet som pappa Erling har bygd. Med traktor.

Freske fraspark

Det er først når far kommer og hilser på at vi får høre hvem som nå står på toppen av det forrykende unnarennet og med blikk bare for de største lengder. Det er «Bonden»s barnebarn. Arne «Bonden» Steigen er sentral i Aukrusts barndomsskildringer, og lever i beste velgående et par bakkerekorder bortenfor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tore setter utfor med rattkjelke og når flere meter. Oppover.

Men det er med Alvdal som andre steder. Hvor er ungene? Ungene vil være inne. Få hoppbakker er ellers å se i bygda.

- De aller fleste har PlayStation og PC-spill, forteller brødrene.

Det ligger flere talenter i blodet på guttene. 70 år etter at «Bonden» var skråttliggende motor i Aukrust-brødrenes olabil «Blue Bird» ned Grindegga, skal Per Arne til sommeren ut i nytt olabilløp i Alvdal. Det står en gammel gåstol utfor trappa der heme fra en gammel slektning, som danner utgangspunktet for intrikat mekking utover våren.

Om en telefonkatalog kan gi en pekepinn på tilstanden i en kommune, står det ennå rimelig bra til i det lille kapitlet «Alvdal». De gamle navnene har ennå sin plass. Her er Steimoen, Smedplass, Stokdal, Amundsplass og jo da, én Blodstrupmoen. Han er naturligvis sjåfør.

Tidens menn

Ingen Aukrust er tilbake, men etter tre Hansen og én Hanssen finner vi Hassan, Mohamed Sheikh-Ali. Det er håp for fantasien.

- Det er mange innflyttere i kommunen, sier resepsjonssjef Henrik Hellsaa i Taverna Motell og Kafeteria. Han var selv innflytter for 15 år siden.

- Synnøve Finden har fabrikk her, og der er det mange svensker og dansker i produksjonen. Vi må nok bare innrømme at ungene våre ikke snakker så brei Alvdal-dialekt lenger. Vi blir mer og mer lik andre bygder og har mistet mye av det gamle særpreget. Internett er noe av grunnen. Det er bare å laste ned hele verden, sier Hellsaa.

Ved et bortgjemt lensmannskontor står lensmann Kjell Eivind Fossbakken og låser døra tidlig på ettermiddagen. Ansvarshavende i Alvdal politidistrikt er en flegmatisk tilstand. Står det labert til med den hellige treuenighet Alvdal, Tynset, Folldal?

Flåkjeft og tynseting

- De fire åra jeg har vært lensmann her har jeg ikke en eneste gang rykket ut og måttet skille mellom tynsetinger og alvdølinger. Ikke så mye som en springskalle er registrert her, brummer det under kilotung politibart. Fra Folldal! Fossbakken slår rift i myten om den påståtte fiendskapen. Han kan også fortelle at det har vært null narkotikasaker i Alvdal siste år.

Men narkotika - hva slags uskyld er nå det? Mot naftaen i Aukrust-litteraturen?

Nytt tilbakeslag. Folk under 50 vi snakker med har a) ikke hørt om nafta, b) nekter for at det er drikkbart. Så kommer Sigmund Steigen (84) og Anker Viken (83) sparkende ned Steijela.

- Nafta? Jo da, det var sterke saker det. Det var helst folldølinger som drakk. Men jeg har da prøvd det jeg rg. Då flaug je! forteller Sigmund. Som også avslører for oss at han i sin tid var vinner av den første hoppkonkurransen arrangert av Odd og Kjell Aukrust.

- Det var fritt valg på premiebordet. Jeg valgte mansjettknapper.

Knappe tider

Det drar seg mot fredag kveld i Alvdal. «Toraderjutulan» inviterer til tiårsjubileumsfest i samfunnshuset. På veien passerer vi Prix. Der henger ungdommen og ser håpet om action forsvinne med kveldsbussen til Tynset.

- Vet dere hva en torader er, spør fotograf Lars Eivind.

- Hæ? Silje Eidsvåg (14) og Connie Thoresen (13) ser ut som om de ble spurt om den nåværende politiske situasjon i Riga.

- Torader?

En kamerat kommer forbi og rydder opp i kulturhistorien.

- Det er et slags instrument.

«Toraderjutulan» spiller som en drøm på samfunnshuset, men er sviktet av publikum. Ordensvaktene har hver sin å passe på.

- Vi blir vel utkonkurrert av «Hotel Cæsar». Nei, folk bruker altfor mye tid foran den lille kassa, sier en skuffet arrangør.

En reinlender er det nærmeste vi kommer bråk på lokalet i kveld. De fleste der hjemme har funnet seg ei dyne, og venter på natta. Ei norsk gjennomsnittsbygd har falt til ro under en stjerneklar himmel.

GODT FØRE: Tore Steigen (10)«Bonden»s barnebarn kunne vært figur i en Aukrustbok. Svevet minner om noe vi har sett før fra Alvdal.