Kjønnsnøytrale yrkestitler:

Enstemmig vedtatt - «mannstitlene» skal ut

Nå blir alle yrkestitler i staten kjønnsnøytrale.

KJØNNSNØYTRALE TITLER: Ap-toppene Ina Libak og Anette Trettebergstuen har fått gjennomslag for kjønnsnøytrale yrkestitler i offentlig sektor. Foto: Bernt Sønvisen
KJØNNSNØYTRALE TITLER: Ap-toppene Ina Libak og Anette Trettebergstuen har fått gjennomslag for kjønnsnøytrale yrkestitler i offentlig sektor. Foto: Bernt SønvisenVis mer

- Det er flott at det var så stor enighet om å få ryddet opp i dette. Det er virkelig på høy tid at vi får kjønnsnøytrale yrkestitler i statlige virksomheter, sier Anette Trettebergstuen (Ap) til Dagbladet.

Under likestillingsdebatten i Stortinget tirsdag, fremmet hun sammen med AUF-leder Ina Libak forslag om å kaste ut «mannstitlene», og sørge for kjønnsnøytrale yrkestitler i alle statlige virksomheter.

Kort tid etter ble endringen vedtatt av et samlet Storting.

Vill rette opp skjev balanse

Ap-toppene mener kjønnsnøytrale titler er et enkelt skritt på veien mot å rette opp den skjeve kjønnsbalansen på ledernivå i statlig sektor.

Vedtaket innebærer at regjeringen skal sørge for kjønnsnøytrale stillinger i samtlige av statens virksomheter, og at dette skal skje i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Først ut er Sivilombudsmannen og Ombudsmannen for Forsvaret, som endres til henholdsvis Sivilombudet og Ombudet til forsvaret. Det er foreløpig ikke bestemt når dette vil tre i kraft.

- Det er tullete at en kvinne som for eksempel har lyst til å bli sjef i politiet (lensmann) eller en kommune (rådmann) samtidig må få en «mannstittel». Språk er makt og det former holdninger. Det er ikke den viktigste likestillingskampen, men det er virkelig ingen grunn til å la være å endre dette, sier Trettebergstuen.

Hun får støtte fra direktør for Språkrådet, Åse Wetås.

- Jeg synes forslaget er en veldig god idé. Språk er makt og det formidler holdninger. Og hvis titlene formidler at visse yrker er mann- eller kvinneyrker, forteller det noe annet enn det som er dagens virkelighet. Kjønnsnøytrale titler er et godt verktøy for å oppnå kjønnsbalanse i rekrutteringen i flere ulike sektorer, sa Wetås til Dagbladet mandag.

- Viktig signal

Flere har de siste åra tatt til orde for å endre på de kjønnsspesifikke titlene, men lite har skjedd foreløpig. I mars i fjor la Kommunal- og moderniseringsdepartementet fram forslag om ny kommunelov, der de kom med en sterk oppfordring om å endre navn på kommunens øverste administrasjonssjef fra rådmann til kommunedirektør.

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland mente rådmann-tittelen var upresis og gammeldags, gitt at det er mange kvinnelige toppledere rundt i landet som kalles som mann gjennom sin stilling.

En undersøkelse gjennomført av Kommunal Rapport like etter at forslaget ble lagt fram, viste stor skepsis til forslaget blant lokalpolitikere. 53 prosent svarte et definitivt nei.

- Tror du vi vil se noen av de samme reaksjonene her?

- Mitt inntrykk er at de fleste er enige i prinsippet om at titler bør være kjønnsnøytrale, men at det kan være vanskelig å finne gode nye navn. Men å gjennomføre likestillingspolitikk er ofte vanskelig uten at det skal stoppe oss, sier Trettebergstuen.

- Går forbløffende raskt

Språkrådet oppfordrer generelt til at menn og kvinner i arbeidslivet bør omtales på samme måte, og mener det er et viktig likestillingstiltak.

STØTTER VEDTAKET: Åse Wetås, direktør i språkrådet, mener dette er en god idé. Foto: Språkrådet / Moment Studio
STØTTER VEDTAKET: Åse Wetås, direktør i språkrådet, mener dette er en god idé. Foto: Språkrådet / Moment Studio Vis mer

- Mange sier at det ikke er nødvendig med disse endringene, men det går ofte forbløffende raskt fra titler endres, til det er innarbeidet i dagligtalen. Her har det allerede skjedd mye – det er ikke så lenge siden vi omtalte kvinnelige lærere som frøken, eller siden riksmekleren het riksmeklingsmannen. Så å jobbe med dette er smart, sa Wetås til Dagbladet mandag.

- Hvorfor ser vi denne motstanden i enkelte saker, som vi blant annet så da kommunal- og moderniseringsministeren foreslo å endre rådmann til kommunedirektør?

- Det handler om vane. Også språklig er vi vanedyr, og jo lengre vi har brukt et ord eller begrep, jo mindre villige er vi til å endre det. Rådmann-tittelen er absolutt en som godt kan endres, når det etter hvert er så mange kvinner som bekler den typen stilling. Der kunne administrasjonssjef vært et annet alternativ.

Hun påpeker at det er viktig at de fagmiljøene det gjelder blir lyttet til i slike prosesser, slik at de umiddelbart slutter opp om endringen og bruker den. De bør ikke oppleve å bli overkjørt og få en tittel de ikke kjenner seg igjen i.

For å eksemplifisere hvor «kunstige» disse manns-titlene kan virke etter vært som vi har blitt vant med stadig flere kjønnsnøytrale titler, bruker hun barneombudet som eksempel, som har hatt en kjønnsnøytral tittel siden det ble innført.

- «Barneombudsmannen» høres rett og slett rart ut, fordi vi er vant til det motsatte. Det ville vært helt utenkelig å bytte ut tittelen barneombudet med dette.