Enten krig eller asyl

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det norske asylinstituttet er misbrukt. Ledelsen i UDI vurderer nå om de skal frata mulla Krekar asylretten i Norge etter at det ble kjent at han leder en ekstremistisk kurdisk geriljagruppe i Nord-Irak som trolig har forbindelse med al-Qaida. Gruppa står bak flere blodige aksjoner, og vår anbefaling er at UDI bør lande på den konklusjonen at mulla Krekar ikke lenger har rett til opphold i Norge.
  • Grunnen er ikke ropene som nå vil komme fra innvandrerfiendtlige kretser. Grunnen er at mulla Krekar selv har brutt den tilliten et asyl innebærer. Norge kan ikke være en trygg base for mennesker som egentlig helst vil ut i krigen. Når et menneske får asyl i Norge, så må det være fordi han eller hun legger våpnene igjen på slagmarken. Beskjeden må være at enten velger man krig, eller så velger man asyl. Man kan ikke velge begge deler.
  • Men samtidig som mulla Krekar bør fratas asylretten hvis han igjen dukker opp i Norge, må vi holde tunga rett i munnen. At noen misbruker asylretten, kan ikke ramme andre som trenger asyl. Derfor kan mulla Krekars historie her i landet gi oss innsikt som er nyttig. Mulla Krekar kom til Norge som kvoteflyktning i 1991. Hans flyktningstatus gjorde at familien også fikk opphold i Norge. Alt dette er som det skal være. For alt tyder på at mulla Krekar, som begynte sin karriere som geriljakriger som 17-åring, tilfredsstilte alle kriterier for opphold i Norge da han kom i 1991.
  • Mulla Krekar er eksponent for en tendens vi kan komme til å se mer av: flyktninger som radikaliseres i asyl, og som føler at de egentlig trengs i den rettferdige kampen hjemme. Beskjeden til dem som vurderer å reise hjem for å ta opp våpnene, må være den samme som til mulla Krekar: Enten velger man krig, eller man takker ja til asyl. De to valgene er uforenlige.