EOS-lederen i kveld: - Problematisk at E-tjenesten styrer tilsynet

- Det er gitt en begrensning på hva vi får lov å se.

SNUR: Eldbjørg Løwer, leder for EOS-utvalget som kontrollerer de hemmelige tjenestene, reagerer på E-tjenestens rutiner ved tilsyn. Foto: Dagbladet
SNUR: Eldbjørg Løwer, leder for EOS-utvalget som kontrollerer de hemmelige tjenestene, reagerer på E-tjenestens rutiner ved tilsyn. Foto: DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Hos NRK og Dagbladet i dag går det fram hvordan det er E-tjenesten som selv avgjør hva EOS-utvalget - som gransker de hemmelige tjenestene - skal få se når de kommer på uanmeldt tilsyn.

E-tjenesten mener dette er hjemlet gjennom kildebeskyttelse. Stortingsrepresentant Snorre Valen mente derimot at det ble som om bukken passet havresekken, noe som også er blitt gjentatt i dag, og nå innrømmer EOS-utvalgets leder, Eldbjørg Løwer, at dette slett ikke er heldig.

- Det er gitt en begrensning når det gjelder E-tjenesten fra tidligere på at de kan bestemme hva vi får lov å se, sier hun til NRK.

- Kan dere da foreta en reell kontroll?

- I prinsippet er jo dette et problem, innrømmer Løwer overfor NRK.

Forsvarsdepartementet opplyser til Dagbladet at de ikke ønsker å kommentere Løwers uttalelser.

Snudd tvert om Eldbjørg Løwer var selv forvarsminister i 1999, og innførte de strenge begrensningene. Nå har hun snudd tvert om.

- Jeg har levd 14-15 år etter det, jeg er blitt klokere og har skiftet syn på dette. Det er det ikke noe nederlag å si. Nå mener jeg vi må få en avklaring på det, sier Løwer.

I diskusjonsprogrammet Dagsnytt 18 hos samme kanal opplyste Theo Koritzinsky, medlem i EOS-utvalget, at tilsynet ikke er fornøyd med det de fikk se på tirsdag.

- Vi fikk ikke se nok av arkivene. Vi fikk se noe, men mindre enn vi skulle ønske. Siste ord er ikke sagt og siste inspeksjon er ikke gjort, sier Koritzinsky.

Ukjent arkiv NRK og Dagbladet avdekket onsdag hvordan EOS-utvalget slo til mot E-tjenesten etter å ha mottatt bekymringsmeldinger om innholdet i det såkalte «Fagarkivet».

Kildearkivet inneholder 400 papirmapper med sensitive personopplysninger på norske statsborgere som har vært og er kilder for E-tjenesten. Det er også registrert opplysninger og etablert mapper på norske statsborgere som E-tjenesten ønsker å etablere en kilderelasjon til.

Det er også innhentet og registrert sensitive personopplysninger på familiemedlemmer av kilder, i enkelte tilfeller sykdomshistorikk om ektefeller og barn. EOS-utvalget undersøker nå om E-tjenestens registreringer kan være brudd på norsk lov.

Gikk igjennom Da EOS-utvalget slo til tirsdag, insisterte E-tjenesten på å gjennomgå hver enkelt personmappe før denne ble vist fram til EOS-utvalget.

Da ble ikke bare kilders navn fjernet, men også enkeltdokumenter som i sum ville kunne bidra til en indirekte identifisering av kildene.

Sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen, var i går krystallklar på at EOS-utvalget ikke vil få tilgang til opplysninger som berører identiteten til tjenestens kilder.

Bestemmer selv - De fikk tilgang til den informasjonen de ba om for å danne seg et bilde av den virksomheten som her er omtalt, sa Grandhagen til Dagbladet.

- Når det gjelder det arkivet som de var ute etter info om fikk de fri tilgang på all info?

- Innenfor de rammer som Stortinget har trukket opp fikk utvalget den tilgangen de skal ha.

- Er det dere som tolket på stedet hva de retningslinjene sier om hva slags info dere skal gi dem?

- Ja, det er helt åpenbart.

FIKK IKKE SE ALT DE VILLE: Opplyser Theo Koritzinsky, medlem i EOS-utvalget. Foto: Dagbladet
FIKK IKKE SE ALT DE VILLE: Opplyser Theo Koritzinsky, medlem i EOS-utvalget. Foto: Dagbladet Vis mer