EOS-utvalget betenkt over USAs registrering av norske borgere

«Rettssikkerhetsmessig betenkelig» registrering i FBI-database.

LEKKASJER: Lekkasjene fra amerikaneren Edward Snowden, tidligere ansatt i National Security Agency, har fått EOS-utvalget til å stille spørsmål ved praksisen for registrering av nordmenn i en FBI-database. Foto: AP/The Guardian
LEKKASJER: Lekkasjene fra amerikaneren Edward Snowden, tidligere ansatt i National Security Agency, har fått EOS-utvalget til å stille spørsmål ved praksisen for registrering av nordmenn i en FBI-database. Foto: AP/The Guardian Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Under en inspeksjon hos Politiets overvåkingstjeneste (PST) i april 2013 fikk Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, (EOS-utvalget) vite at det var behandlet opplysninger om nordmenn i en amerikansk database.

Databasen tilhører FBI-avdelingen Terrorist Screening Center (TSC), som skal identifisere mistenkte eller potensielle terrorister.

«Rettssikkerhetsmessig betenkelig» «Sett i lys av konsekvensene behandlingen kan ha for den enkelte, mener utvalget at det kan være rettssikkerhetsmessig betenkelig at amerikanske myndigheter behandler opplysninger om norske borgere i databasen, når opplysningene verken er lagt inn, godkjent eller kvalitetssikret av PST», skriver EOS-utvalget i sin årsrapport.

«PST opplyste at tjenesten selv hadde lagt inn opplysninger om et fåtall norske personer i databasen, der kriteriet har vært at vedkommende er siktet eller dømt for et straffbart forhold som er relevant for TSCs formål. Tjenesten har mulighet til å slette personene som tjenesten selv har lagt inn i databasen, dersom vedkommende personer ikke lenger anses relevante», framgår det. Fikk ikke svar «PST opplyste videre at det var behandlet opplysninger om en rekke andre personer med norsk tilknytning i databasen, uten at tjenesten hadde kjennskap til hvem som hadde lagt inn navnene, formålet med behandlingen eller hvem som var sluttbruker av opplysningene. Tjenesten opplyste også å ha stilt spørsmål til amerikanske myndigheter om behandlingen av opplysninger om disse personene, uten å ha fått svar», skriver EOS-utvalget.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer