Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Episoden på Otta

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Otta tok torsdag kveld på to dagers varsel imot de første 90 kosovoalbanske flyktningene på sitt turistsenter. Med på dugnadsinnsatsen var serbere bosatt på Lillehammer. I våre norske øyne var tingene lagt til rette for første del av Norges-oppholdet for noen av de utallige fortvilte og forkomne menneskene vi har sett på nyhetssendingene fra Makedonia. Men noen av flyktningene klaget på standarden på innkvarteringen og truet med å ikke ville ta imot tilbudet, og én ble rasende fordi serbere hadde vært med på å sette i stand campinghyttene.
  • Vurderingen av episoden på Otta torsdag kveld setter vårt menneskesyn og vår klokskap på prøve. Og episoden har et budskap til de som på Norges vegne leder utvelgelsen og mottaket av flyktninger.
  • Norge skal ta imot seks tusen kosovoalbanere. Disse er like ulike som 6000 nordmenn. De deler etnisk tilhørighet og krigsopplevelser, men har ulik sosial bakgrunn, ulike erfaringer og ulike menneskelige kvaliteter. Som oss har kosovoalbanerne krav på å bli møtt og bli bedømt som individer, ikke som del av en gruppe. På Otta klaget noen, andre ble så sinte på de som klaget at det i går førte til slagsmål.
  • I kosovoalbanske øyne er Norge et land av melk og honning. De som blir plukket ut til å komme hit, vet om vår høye levestandard, og kan ha forventninger preget av det. Derfor er det viktig at flyktningene så godt det lar seg gjøre blir forberedt på forholdene de kommer til, at det langt fra står boliger og venter, men provisoriske innkvarteringssteder.
  • Den gang flere tusen bosniske flyktninger kom til Norge i løpet av kort tid, gjorde UDI noen erfaringer som mottaksarbeidet denne gangen må ta hensyn til. Det er viktig at familier får være sammen. Det er viktig at flyktningene ikke blir isolert og passivisert. Og spirer til konflikt og misnøye bør tas på alvor. For i grupper der alle med god grunn har «nervene i høyspenn», kan lett enkeltpersoners frustrasjon og misnøye smitte over på andre.