Er 0,5 nok til å redde økonomien?

Finansminister Gudmund Restad får hjelp av renteoppgangen til å bremse norsk økonomi. Spørsmålet er om det er nok.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Så mye dyrere blir lånet ditt

- Renteøkningen er en følge av svekket kronekurs. Svekket kronekurs er et signal om markedets vurdering av budsjettsituasjonen, men også en reaksjon på lønnsoppgjøret. Jeg vil ikke rangere hvilket element som veier tyngst, men begge teller opplagt med.

Slik kommenterer finansminister Gudmund Restad Norges Banks renteøkning med en halv prosent i går.

Kronekursen viktigst

- Ønsket du deg denne renteøkningen som et bidrag til å dempe etterspørselspresset og temperaturen i økonomien?

- Det er en bieffekt. Målet med norsk pengepolitikk må ikke framstilles som tosidig. Det eneste målet er at kursen på norske kroner skal være stabil i forhold til andre europeiske valutaer. At det i den situasjon vi er inne i nå kan være en gunstig bieffekt av renteøkning, er noe annet, sier Restad.

- Men denne markedskreftenes reaksjon vil vel i urimelig grad ramme unge og folk i etableringsfasen?
- Det vil ramme folk med lån, men hvordan og hvor mye dette nå vil slå ut, gjenstår å se.

- Kan vi vente ytterligere renteøkninger framover?
- Det er helt avhengig av hvordan kronekursen utvikler seg. Kronekursen er en refleks av tilliten til norsk økonomi, sier Restad.

Mangler forståelse

Restad er opptatt av at folk skal forstå sammenhengene i norsk økonomi, men folks forståelse for nødvendigheten av å vise moderasjon er generelt dårlig, sier han.

Han har likevel et sterkt håp om at årets lønnsfest blir et engangsfenomen, og fastholder at forslagene til innstramming i statsbudsjettet er tilstrekkelige hvis de blir vedtatt.

- Jeg har tillit til at de i Stortinget som mener det er behov for nedkjøling, samler seg og vedtar de innstrammingene som er foreslått, sier finansministeren.

- Er det spesielle grupper som utmerker seg med manglende forståelse for nødvendigheten av moderasjon?
- Nei, den forståelsen er generelt dårlig utviklet, synes jeg. Men det er ekstra beklagelig at framtredende politikere som Carl I. Hagen bidrar til dette ved å hevde at det ikke er nødvendig å foreta seg noe.

Fornuftig dosering

- Hva med forståelsen i din egen regjering, du hadde kanskje ønsket å stramme til ytterligere noen omdreininger?

- Det er på det rene at jeg ved flere anledninger har advart mot presset i norsk økonomi og sagt at det er for sterkt. Og det er selvsagt berettiget å stille spørsmål om hvorvidt regjeringen bør gjøre mer for å få temperaturen ned. Men det som nå skal gjøres, er å revidere årets budsjett, og en revisjon skal strengt tatt være bare en justering av vedtatt budsjett. De tiltakene vi har foreslått går lenger, og er etter min oppfatning en fornuftig dosering av virkemidler. Det er viktig å huske på at selv om tiltakene kan se beskjedne ut i år, så vil de få større virkning neste år, sier finansministeren.

Han viser til at innstrammingseffekten for 1998 er vel 700 millioner kroner, mellom 4 og 4,5 milliarder neste år og ytterligere noe mer de påfølgende årene.

Svartedauden

- Den regjeringen du sitter i, kjemper igjennom nye, dyre reformer som kontantstøtten mens du samtidig maner til moderasjon og nedkjøling, føles ikke det tungt?

- Jeg skal innrømme at det hadde vært enklere å innføre en slik reform under andre konjunkturer. Men når det er sagt, så får man nesten inntrykk av at innføringen av kontantstøtten er hovedårsak til alt som er vondt og vanskelig i norsk økonomi, det verste som har rammet Norge siden svartedauden.

Man må ikke glemme å se denne reformen i sammenheng med alle de reformer og investeringer som tidligere regjeringer har presset igjennom og som har hatt langt større betydning for presset i økonomien enn virkningene av kontantstøtten.

Hvis resultatet av lønnsoppgjøret blir en økning på 5 prosent, betyr det at det blir delt ut en ekstraordinær kjøpekraft på ca. 6 milliarder kroner. Det er det dobbelte av hva fullt utbygd kontantstøtte for ett- og toåringer koster.

Jeg tror for øvrig at motstanden mot kontantstøtte er mer basert på ideologi enn på bekymring for konjunkturene.

Det indre kabinett

- Dagbladet har tidligere påpekt at du som finansminister ikke er medlem av regjeringens indre kabinett og derfor kanskje ikke har den samme gjennomslagskraft i regjeringen som andre finansministrer har hatt?

- Formelt er det riktig. Men jeg deltar i svært mange av møtene i det såkalte underutvalget, som består av statsministeren og de tre partilederne, noe jeg finner helt naturlig. Det er likevel slik at jeg har hyppigere møter med statsministeren enn det underutvalget har. Så jeg føler meg ikke på noen måte tilsidesatt.

Fagøkonomene

- Store deler av det økonomiske fagmiljøet mener at du burde ha strammet til i økonomien langt sterkere enn det du gjør?

- Det er riktig at mange fagøkonomer krever kraftigere innstramminger og mange vil ha et skifte i pengepolitikken. Men jeg tror det er bra at landet ikke styres bare av fagøkonomer. Jeg tror resultatet blir best med en blanding av fagøkonomiske og politiske vurderinger, sier finansminister Restad.