Er det egentlig noen forskjell?

Ingen mistenker Carl I. Hagen og Frp for å være uklare i fordømmelsen av nazismen, slik Østerrikes Jörg Haider blir beskyldt for. Men Fremskrittspartiet har i likhet med høyrepopulistiske partier i Europa gjort velgersuksess på kamp mot innvandring.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fremskrittspartiet er det høyrepopulistiske partiet i Norge, og Carl I. Hagen har brakt Frp til høyder i norsk politikk som utenlandske høyrepopulister misunner ham.

Stueren

Carl I. Hagen har triumfert i norsk politikk med en velutviklet evne til å gå langt ut på høyre fløy, spesielt i innvandringspolitikken, men ikke langt nok til å bli stemplet som totalt uønsket av de andre partiene.

Godt hjulpet av statsminister Kjell Magne Bondevik, som trenger både Høyres og Frp's stemmer for å få flertall i Stortinget, er Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet gjort stuerene. Mens Bondevik ristet på hodet over Thorbjørn Jagland, kalte han Hagen «konstruktiv».

Mens KrF fortsatt mener avstanden til Frp er for stor til å sitte rundt samme statsrådsbord, har Høyres Per-Kristian Foss lansert muligheten for en borgerlig storkoalisjon der Frp er med.

Innvandring

Men Fremskrittspartiets kamp mot innvandring kan sette en stopper for å nå helt til topps i norsk politikk og inn i regjeringskontorene. For høy dose av ekstreme uttalelser à la Vidar Kleppe, Øystein Hedstrøm og Einar Lonstad vil gjøre partiet uspiselig. Ingen vet dette bedre enn Carl I. Hagen. Like godt kjenner han suksessresepten for Frp i valg - innvandringsmotstanden. Derfor driver Frp-lederen en avansert form for presisjonsdressur: Hans prinsipp om at bare han skal uttale seg om innvandringspolitikken gjelder ikke når hans velutviklede politiske nese værer velgere på vandring. Dette var tydelig ved kommunevalget 1999, da radarparet Kleppe/Hedstrøm fikk kjøre show helt til Hagen følte at det gikk for langt.

Offer

Carl I. Hagen lar heller ikke muligheten til å spille offer passere. Hans dyktighet i debatter og rike kunnskaper om norsk politikk gjør at dagen blir ekstra hyggelig dersom alle angriper ham, samtidig. Hagens antenner for vanlige folks lunsjtemaer er så velutviklet at han alltid når velgermarkedet før andre politikere.

Hagens siste kupp er et lovforslag mot bønnerop fra moskeer.

Forrige uke leverte han en studie i dobbeltkommunikasjon da han la fram et privat lovforslag. I stortingsdokumentet gjør han avisa Vårt Lands argumenter mot bønnerop til Frp's, og konstaterer: «Synspunktene er vel derfor ikke verken ekstremistiske eller ytterliggående.» I tillegg til lovforbud ber han i samme slengen regjeringen utarbeide en stortingsmelding om at innvandrere må tilpasse seg lover, regler, kultur, tradisjoner og vise respekt for at Norge er et samfunn bygd på de kristne grunnverdier.

Dermed gjør han det tydelig at det ikke er støyforurensning som er hovedpoenget.

Carl I. Hagen er en intelligent politiker og dyktig populist. Vel spiller partiet rått på fordommer og fremmedfrykt, men sammenliknet med de andre høyrepopulistiske partiene i Europa, er Hagen fortsatt en av de snilleste guttene i klassen.