- Er det fortsatt trygt å jobbe for regjeringen?

Departementsråd Ingelin Killengreen fortalte om konsekvenser av bomben i regjeringskvartalet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Dagens siste vitne i 22. juli-rettssaken var departementsråd i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Ingelin Killengreen. Hun pratet om konsekvenser bombeeksplosjonen fikk for de berørte departementer i regjeringskvartalet.

- Konsekvensene i startfasen var egentlig så omfattende at det er vanskelig å forstå det. Alt var utblåst, papirer og dokumenter lå overalt sammen med drepte og skadde personer. Det var en ekstrem påkjenning for de ansatte å komme ut på gaten og se kolleger på gaten som var hardt skadd eller døde, sa Killengreen.

Hun fortalte om en kaotisk situasjon i minuttene etter bomben gikk av, men også om problemene i ettertid.

- Vi var helt nødt til å komme opp og stå innen kort tid. Vi skulle håndtere ansatte som til dels var fysisk skadet, vi skulle håndtere pårørende, men vi skulle også håndtere alle andre som fikk arbeidsstedet sitt ødelagt, sa hun.

Mangel på trygghet
Mange av de ansatte i regjeringskvartalet og departementene har vært sterkt preget i ettertid.

- Det er en grunnleggende mangel på trygghet hos mange fortsatt, uavhengig av om de var på jobb da bomben gikk av eller ikke. Da man fant ut at det var en mening bak bomben, var det mange som ble bekymret. Er det trygt nå å jobbe i regjeringen? Er det trygt å jobbe i departementet? Det er mange som fortsatt stiller seg de spørsmålene, sa Killengreen.

Vanlige rutiner, som for eksempel brannøvelser har blitt vanskelig å gjennomføre.

- Mange føler seg redde, og vi må varsle brannøvelser på forhånd. Noen må også ha spesiell oppfølging når slikt skal gjennomføres, sa hun.

Vanskelig å jobbe
Etter at mange av departementene hadde blitt bombet ut av kontorene sine, var det viktig å få på plass grunnleggende ting.

- For at en regjering skal fungere og utføre de oppgavene de er pålagt, er det noen grunnleggende ting som må på plass. Vi hadde ikke lokaler, og mange flyttet til nærmeste hotell og begynte å jobbe der for å få oversikt over situasjonen. Det var beinhard prioritering, sa hun.

Mange måtte flytte inn i sine gamle lokaler eller leie erstatningslokaler.

- Veldig mange har jobbet mye mer enn det som er forsvarlig, men det var nødvendig. Det var viktig å få oversikt over hvem som var skadd eller døde, sa Killengreen.

Hard prioritering
På grunn av logistikken måtte de finne nye måter å løse dagligdagse gjøremål på.

- Vi levde et liv på budbiler og taxier. Når jeg tenker på det i ettertid, er det helt utrolig at vi fikk det til. Men den dugnadsånden og stå-på-viljen folk viste var helt enorm, sa hun.

Som et resultat av kaoset ble en del saker og omstendigheter som normalt ville vært løst, satt på vent.

- Gjennomgående vil departementene svare at de har klart å gjennomføre det de absolutt burde gjennomføre. Det som er nødt til å ordnes for at regjeringen skal fungere, det å få budjsettet frem, alle slike ting klarte man. Det er på grunn av en god innsats, sa Killengreen.

Sterkt preget
Aktor Inga Bejer Engh spurte deretter om alt er oppe og går igjen som normalt.

VITNET:
Departementsråd Ingelin Killengreen i Fornyings- og administrasjonsdepartementet redegjør for de materielle skadene i rettsal 250 torsdag i tredje uke av rettssaken der Anders Behring Breivik står tiltalt for terrorangrepet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. 
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
VITNET: Departementsråd Ingelin Killengreen i Fornyings- og administrasjonsdepartementet redegjør for de materielle skadene i rettsal 250 torsdag i tredje uke av rettssaken der Anders Behring Breivik står tiltalt for terrorangrepet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

- Departemntene er oppe å går med forbehold om at de som er mest berørt sliter med at mange er sterkt preget av det som skjedde. De har problemer i det daglige og føler utrygghet, sa hun.

Departementsråden fortalte også om et sammensveiset miljø i departementene.

- Jeg vet ikke om noen som ikke kjenner eller vet hvem de som er drept er. Også flere har barn på Utøya som ble drept, sa hun.

Det er iverksatt omfattende tilbud til alle ansatte.

- Det er satt i gang oppfølgingstiltak overfor alle og spesialtilbud for de som trenger det. Det er det behov for fortsatt, sa hun.

Økonomiske konsekvenser
- I løpet av 2011 og 2012 har vi brukt 600 millioner kroner, men det påløper hele tiden nye ting. Alt fra sikringsarbeid og leie av lokaler er dyrt, sa hun.

Killengreen tegnet også et bilde av hvor store de økonomiske konsekvensene kan bli i fremtiden.

- Det er vanskelig å spå hvor store utgiftene blir i fremtiden. Tidsaspektet så langt går ut på at vi må vente 8-12 år før vi har et regjeringskvartal igjen, og vi vet ikke hva dette vil koste, men det er estimert  mellom 5 og 10 milliarder kroner. Vi snakker om enorme beløp, sa hun.

 TILTALT: Anders Behring Breivik ankommer Tingretten. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
TILTALT: Anders Behring Breivik ankommer Tingretten. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet. Vis mer