||| (Dagbladet): Fossile funn av primitive svamper som bodde i havet for mellom 640 og 650 millioner år siden, kan føre til at tidspunktet for når dyreliv oppsto må skrus tilbake, mener et forskerteam ved Princeton University.
Om påstandene holder vann, er levningene funnet i Sør-Australia minst 70 millioner år eldre enn andre publiserte funn av fossile dyr, ifølge studien i sist nummer av tidsskriftet Nature Geoscience.
Dyr er definert som organismer tilhørende riket Animalia eller Metazoa.
Forskerne mener dette er det første direkte beviset for at dette livet kan ha eksistert i forkant av den såkalte «snøballjorda». Hypotesen sier hele Jorda var dypfryst og dekket av is under det som var en av historiens verste istider.
Overlevde snøballjorda - Ingen forventet at vi skulle finne dyr som levde før denne istiden. Og siden dyreliv sannsynligvis ikke utviklet seg to ganger, blir vi plutselig konfrontert med spørsmål om hvordan slektninger av disse svampene greide å overleve «snøballjorda», sier leder av studien, professor Adam Maloof, i en uttalelse.
- Folk har foreslått at komplekse organismer, som eukaryote alger eller protister, kan ha levd i forkant av svampene vi rapporterer om. Det er til og med foreslått dyr i form av sporfossiler. Men jeg tror vi med sikkerhet kan si at våre svamper er de første noenlunde overbevisende fossilene av dyrekropper fra før ediacara-perioden, sier Maloof.
Mange har gjort krav på å finne det første sporet av dyreliv i de fossile nedtegnelsene.
Flere er imidlertid kontroversielle, og den eldste, udiskutable påvisningen av dyr fra ediacara-perioden er den snegleliknende organismen kimberella som ble funnet i minst 555 millioner år gammelt sediment i Russland og Australia, ifølge forskerne.
Funnet ved en tilfeldighet Princeton-teamets funn ble gjort ved en tilfeldighet mens professor Maloof og student Catherine Rose arbeidet med en annet prosjekt om istiden på slutten av kryogenium-perioden for 635 millioner år siden.
- Vi var vant til å finne steiner med gjørmebiter som satt fast, og først trodde vi at dette var det vi så. Men så la vi merke til enkelte figurer som gikk igjen. Innen det andre året innså vi at vi hadde snublet over en form for organisme, og vi besluttet å analysere fossilene, sier Maloof.
Dette ble gjort ved å barbere tynne flak - halvparten så tykke som et hårstrå - av steinene. Nesten 500 skiver ble fotografert i prosessen, og på grunnlag av dette kunne de rekonstruere organismen digitalt.
Modellen viste ifølge forskerne et dyr på rundt én centimeter med irregulær form. Den har et nettverk av indre kanaler, og de mener derfor at det dreier seg om en svamp som får føde ved å filtrere vann.
Kritiseres Men ikke alle blir overbevist av Princeton-teamets argumenter.
Dr. Jim Gehling ved South Australia Museum mener det ikke er noe bevis for at figurene er eldgamle svamper, og sier de ser mer ut som frokostblandingen Coco Pops.
- Dette kan like gjerne være mineraliserte bakterieceller eller en annen form for encellede mikrober, sier Gehling til BBC.
Han forteller at de første svampene riktignok trolig oppsto for rundt 650 millioner år siden, men at det er store vansker når de eventuelt skal påvises.
- Problemet er at vi har ingen aning om hvordan de første svampene så ut. Det kan bety at alle funn av merkelige figurer i steiner fra denne tida kan føre til påstander om at det er de eldste svampefossilene, sier Gehling.
- Det er ikke greit å si hva de er. Adams gruppe har nøye tatt for seg de biologiske alternativene, og skapt en fornuftig sak for tolkningen av strukturen som svampeliknende dyr. I alle tilfeller bør dette drive paleontologene tilbake til felt for å finne liknende eller bedre bevis i andre steiner med tilsvarende alder, sier Marc Laflamme ved Yale University til The Guardian.
