I TRÆRNE: På værharde Lista tar vinden med seg plasten fra rundballene opp i trærne. Det har irritert Marika Berven lenge. Nå har hun startet en Instagram-kampanje mot plastavfallet i landbruket. Foto: Marika Berven
I TRÆRNE: På værharde Lista tar vinden med seg plasten fra rundballene opp i trærne. Det har irritert Marika Berven lenge. Nå har hun startet en Instagram-kampanje mot plastavfallet i landbruket. Foto: Marika BervenVis mer

Rundballer og plastforurensning:

Er dette et velkjent syn? Nå har Marika (41) fått nok: - Har irritert meg i mange år

341 tonn plast fra landbruket ble ikke gjenvunnet i fjor. Marika Berven har startet en rundball-kampanje på Instagram-profilen sin. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Marika Berven (41), som bor på naturskjønne Lista i Vest-Agder, kan ikke fordra rundballer.

I en lengre reportasje i regionavisa Lister tar hun et oppgjør med rundballene som bidrar til plastforsøpling av vernede strender og kulturlandskap i landbrukskommunen Farsund.

- Jeg har irritert med over rundballer i mange år, sier Berven til Dagbladet.

OPPGJØR: Marika Berven (41) tar hyppig bilder av plast fra rundballer på avveie. Hun ser hver dag hvordan det forsøpler strender, hav og kulturlandskap på Lista i Vest-Agder. Foto: Privat
OPPGJØR: Marika Berven (41) tar hyppig bilder av plast fra rundballer på avveie. Hun ser hver dag hvordan det forsøpler strender, hav og kulturlandskap på Lista i Vest-Agder. Foto: Privat Vis mer

Hun peker på at hvite-, rosa- og blåfargede rundballer, som preger jorder på Lista og ellers i landet, ender opp i trær og på strender når rundballene rives i stykket av vær og vind.

Plast på strender

Særlig irriterer hun seg over de som ligger nær havet og strender.

- Først ender den i fisk og dyr, og så til slutt i maten vår, sier Berven, som har laget sin egen kampanje på Instagram-profilen sin.

Ofte «tagger» hun både Erna Solberg, Miljøverndepartementet, Natur og Ungdom, Miljøpartiet De Grønne, Felleskjøpet og Norges bondelag i innleggene.

«Terrorballer»
Berven sier at rundballer som ligger alene utgjør et særlig problem.

Det fordi rundballene da ikke er skjermet for vær og vind, og dermed lettere blir revet i stykker.

TERRORBALL: Slike rundballer, som ligger alene, kaller Berven for en «terrorball». Foto: Marika Berven
TERRORBALL: Slike rundballer, som ligger alene, kaller Berven for en «terrorball». Foto: Marika Berven Vis mer

Overfor Lister kaller hun de enslige rundballene for «terrorballer».

- Terrorballer er de farligste, sier Berven, som sier hun både har et humoristisk og alvorspreget forhold til plast-problematikken.

- Det har etter hvert «ballet på seg» med ordspill, sier Berven, som ikke bare tenker på miljøforurensning, men også estetikken.

- Når man ser utover landskapet ser man masse rosa og blå plast, sier Berven, som har publisert flere bilder av store mengder plast fra rundballer hengende fra trær, eller strødd på strender.

Regelverk

Hun mener det for Listas del må finnes regelverk som gjør det klart at rundballene ikke kan plasseres alene eller for nært havet.

Også elver og større vann kan bli forurenset av plast som følge av at rundballer sprekker. Berven husker godt da hun kjørte langs elva Lygna etter ekstremværet «Synne» i 2015.

HVITT PLAST: Berven har lagt ut disse to bildene med teksten «Sjøgløtt med moderne innslag». Foto: Marika Berven
HVITT PLAST: Berven har lagt ut disse to bildene med teksten «Sjøgløtt med moderne innslag». Foto: Marika Berven Vis mer

- Da hadde bøndene plassert rundballene altfor langt ned mot elven. Da elven steg, ble rundballene tatt av vannet. Når man bor ved en elv, er det vannet som er trusselen. På Lista er det vinden. Løsningen ligger, mener jeg, i plassering, sier Berven til Lister.

Bedre løsninger for miljøet

Det finnes andre løsninger enn rundballer for å lagre høy.

Avisa Lister har snakket med brødrene Gunnar og Arne Kolnes som driver gård på Vesthaller på Lista.

De bruker hovedsaklig plansilo til lagring av slåtten. Gunnar Kolnes forteller overfor Lister at de lager plansilo for mellom 80 og 85 prosent. De resterende 15-20 prosent blir det rundballer av.

- Det blir billigere fôr i plansilo. Investeringen er mye større med plansilo enn med utstyr til rundballepresse, men på sikt blir det billigere, sier Kolnes til Lister.

Bonden legger også til at plasten har blitt dyrere og dyrere.

341 tonn på avveie

Bjørn Gimming, førstenestleder i Norges bondelag, sier til Dagbladet at det i fjor ble brukt 13 795 tonn plast i landbruket. 13 454 tonn ble gjenvunnet. Det betyr at 341 tonn ikke ble gjenvunnet.

- 2,5 prosent er da ikke gjort rede for. Noe plast havner på avveie, som følge av vær og vind og ikke minst flom. Det gjøres aksjoner for å rydde opp i etterkant, men det er fortsatt for mye plast som havner på avveie, sier Gimming til Dagbladet.

RYDDET OPP: Marika Berven blir godt fornøyd når bøndene tar grep og rydder opp plasten fra rundballene. Foto: Marika Berven
RYDDET OPP: Marika Berven blir godt fornøyd når bøndene tar grep og rydder opp plasten fra rundballene. Foto: Marika Berven Vis mer

Han sier at bønder, som folk flest, må bli enda flinkere til å plukke opp plast som har falt av høyballer under transport eller nå man tar ut fôret.

- Vi er veldig opptatt av at avfallet skal gjenvinnes og vi må få tak i de siste prosentene, noe vi har satt fokus på, sier Gimming, som forklarer at rundballer fortsatt er en svært praktisk måte å oppbevare høy.

- Gårdene blir større og større og da er det praktisk å kunne plassere rundballer forskjellige steder, sier han.

- Forbudt

Rådgiver i Naturvernforbundet, Per-Erik Schulze, peker på at det er forbudt å forsøple.

- Så egentlig må utslippet fra landbruket ned på null. Et par prosent av et stort totalforbruk et uakseptabelt, sier han.

Schulze har selv sett hvordan plast fra rundballer flyter i vassdrag etter uvær og stormer.

- 341 tonn er ikke et ubetydelig utslipp i Norge, det er vel en av de mellomstore plastforsøplingskildene i Norge, sier Schulze, som også peker på at rundballer og rundballavfall lagres for nær flomsonen.

- Må ta ansvar

Fredrik Myhre, fiskeri- og havmiljørådgiver i WWF Verdens naturfond., er ikke imponert over at 2,5 prosent av plasten i landbruket ikke er gjort rede for.

WWF: Fredrik Myhre i Verdens Naturfond.
WWF: Fredrik Myhre i Verdens Naturfond. Vis mer

- En stor del av denne plasten havner i naturen og ut i havet. Åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år. 80 prosent av dette stammer fra landbasert aktivitet, sier Fredrik Myhre, fiskeri- og havmiljørådgiver i marinbiolog i WWF Verdens naturfond.

Han sier det er viktig at plastprodusenter tar et større produktansvar.

- De må ha et ansvar for hele levetiden til plasten og for at det finnes gode nok mottakssystemer, sier Myhre, som legger til at forskning viser at plast er svært skadelig for aller fleste dyra på land, samt farlig for nær sagt alle havdyr.

- Da er 341 tonn fra landbruket altfor mye, de må ta ansvar for alt de selv forurenser, sier han.

BORT MED PLAST: Oppfinnerne bak en boble av vann har allerede fått samlet inn over 1,7 millioner kroner. Oppfinnelsen kan endre måten vi drikker vann på for alltid. Video: Skipping Rocks Lab Vis mer Vis mer