KJENNER DU DEG IGJEN? Det tar en del timer å komme seg etter en real fest eller når en øl «plutselig» ble til fem. Foto: Tom Martinsen / Dagbladet
KJENNER DU DEG IGJEN? Det tar en del timer å komme seg etter en real fest eller når en øl «plutselig» ble til fem. Foto: Tom Martinsen / DagbladetVis mer

Er du «en gjennomsnittlig nordmann» bruker du et halvt år av livet ditt på å være fyllesyk

Går hardere ut over kvinner enn menn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Man kan jo kanskje spørre seg selv om fylla koster mer enn den smaker, sier Kari Randen i alkovettorganisasjonen Av-og-til.

For er du som nordmenn flest, bruker du trolig minst 176 dager - et halvt år - av livet ditt på å være fyllesyk.

Det kommer fram i en utregning foretatt av Av-og-til for Dagbladet.

Nesten 300 halvlitere - Vi anslår at et halvt år av den gjennomsnittlige nordmanns liv går bort i fyllesyke, sier daglig leder Randen.

Ser man det totale salget av alkohol i landet fordelt på alle nordmenn over 15 år (cirka-alderen for alkohol-debut) er dommen klar:

- Hver og en av oss drikker 6,22 liter ren alkohol i året. Det er for eksempel 282 halvlitere eller 69 flasker vin på ett år, sier hun.

I Storbritannia oppfordrer kreftforeningen MacMillan briter til å «Go Sober for October», å være edru i oktober, etter å ha funnet ut at den gjennomsnittlige brite er fyllesyk i et helt år av sitt liv.

Gikk glipp av date Mange av de 2000 spurte uttrykte også frustrasjon fordi de «dagen derpå» hadde gått glipp av viktige hendelser, som en første date eller et jobbintervju.

«Studien foreslår at fyllesyken kan sette romanser på spill og komme i veien for at du får drømmejobben - siden ti prosent av britene innrømmer å ha gått glipp av et jobbintervju fordi de var for fyllesyke», skriver de i studien.

KAN TENKE SEG OM: - Det er både vondt og kjedelig å være fyllesyk, sier Kari Randen i Av-og-til, og oppfordrer til å tenke seg om før man velger å gå «på fylla». Foto: Av-og-til
KAN TENKE SEG OM: - Det er både vondt og kjedelig å være fyllesyk, sier Kari Randen i Av-og-til, og oppfordrer til å tenke seg om før man velger å gå «på fylla». Foto: Av-og-til Vis mer

Trolig er det ikke veldig annerledes blant nordmenn. Da Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) la fram sin rapport for nordmenns drikkevaner i 2013, ble Storbritannia og Norge sammenlignet:

- Vi vet at det britiske og norske drikkemønsteret er preget av at man drikker for å bli berusa, sier Randen.

- Innrømmer ikke Det er ifølge MacMillan kvinner som bruker lengst tid på å komme seg dagen derpå.

For kvinner tar det ni timer, mens det for menn tar i gjennomsnitt sju timer å bli kvitt fyllesyken, ifølge organisasjonen.

Ungdommen - de mellom 18 og 24 år - er fyllesyke i gjennomsnitt åtte timer.

«1 av 14, sju prosent, av britene vil være fyllesyk hele 3024 ganger i sitt liv», skriver kreftforeningen.

Randen understreker at tallene er usikre. Det er rett og slett ikke gjort store studier på hvor ofte vi er fyllesyke.

- Når vi spør, er det heller ikke alltid slik at folk innrømmer nøyaktig hvor mye de drikker - og derfor kan man heller ikke med sikkerhet vite hvor ofte de er fyllesyke. Hvor fyllesyke vi blir, avhenger jo av hvordan vi drikker, sier Randen.

Sju og ni timer Uansett om du ligger over toalettet i smerte, har vondt i hodet, skjelver, er kvalm eller «bare» føler deg litt dårlig, mener organisasjonen at utregningen bør få en til å tenke seg om før en går på hardfylla.

OPPLEVD DETTE? For kvinner tar det lenger tid å komme seg over dagen derpå, enn for menn. Foto: Colourbox
OPPLEVD DETTE? For kvinner tar det lenger tid å komme seg over dagen derpå, enn for menn. Foto: Colourbox Vis mer

- Det er både vondt og kjedelig å være fyllesyk, og det kan være at mamma eller pappa ikke orker å være sammen med barna søndag formiddag, eller at du ikke gjør det godt nok på jobb. Kanskje du rett og slett ikke orker å finne på noe med vennene dine.

- Det er fort gjort å tenke at det å være fyllesyk bare går ut over deg selv, men det er klart det påvirker kolleger, familien og kjæresten, sier hun.

I Norge er det kvinner som de siste årene har økt forbruket sitt mest, kommer det fram i rapporten det er tatt utgangspunkt i denne saken, SIRUS' «Rusmidler i Norge 2013».