25. januar var det 55 år siden teologiprofessor og indremisjonspredikant Ole Hallesby i en radiotale i NRK advarte Norges uomvendte om at hvis ”du stupte død ned på golvet i dette øyeblikk, så stupte du like i helvete”.

Han stilte også spørsmålet ”Hvordan kan du som er uomvendt legge deg rolig å sove om kvelden. Du som ikke vet om du våkner i din seng om morgenen eller i helvete?” Reaksjonene på Hallesbys helvetestale var sterke i 1953 og førte til en bred samfunnsdebatt om fortapelsens mulighet og helvetets eksistens.

I 1953 sto Hamar-biskop Kristian Schjelderup ganske alene i sin kritikk av Hallesby. Biskopen hadde ikke noe særlig til overs for sine kolleger som ikke turte å komme på banen og langt mindre overfor dem som tok seg ”retten til å felle dommen over våre medmennesker og deres evige skjebne, enn si fordømme dem til evig straff og pine” (Aftenposten 31.01.1953).

I biskop Schjelderups verden ”hører læren om evig helvetesstraff ikke hjemme i kjærlighetens religion”. Schjelderup henvendte seg senere til Kirkedepartementet og spurte om det var plass til folk i Den norske kirke som ikke trodde på helvete. Etter en lengre utredning slo departementet fast i februar 1954 at han ikke hadde satt seg ut over kirkens tro og lære, og dermed opphevet Kirkedepartementet viktigheten av helvete med en statlig utredning allerede 45 år før pave Johannes Paul 2. omdefinerte helvete teologisk i 1999.