Er han fortsatt Norges farligste?

«Er du god til å løpe?» spurte Shahid Rasool, og kikket bort på den spedbygde, kvinnelige arrestforvareren som i noen øyeblikk var ensom vokter av 34-åringen som angivelig er en av Norges farligste menn. «Det er det eneste jeg kan,» svarte hun.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Slik forteller Rasool til Dagbladet om sitt besøk på Oslo legevakt 12. mai i år. Han satt på venterommet, i håndjern. Brakt dit fra Oslo kretsfengsel med en politibetjent og den kvinnelige arrestforvareren som eneste følge, begge uten våpen. Kvinnen satt alene med ham, da betjenten måtte ut for å ringe.

Fem måneder tidligere omkom Rasools fire år gamle datter i en trafikkulykke, og han bar henne til graven iført håndjern og med tungt bevæpnet politi ved hver skulder. Med skytevåpen godt synlig fulgte de ham inn i kirkerommet i den katolske kirken på Enerhaugen og inn i moskeen over gata for landets største politikammer. «En vurdering av rømningsfare og sikkerheten til 34-åringen», het det i politiets begrunnelse.

Etter en maraton av en hovedforhandling i Oslo byrett er tilsynelatende ikke Shahid Rasool den trusselen som han var. Hva har skjedd med vår farligste mann?

Dommens dag

Ifølge politiinspektør Stig Duaas ved Oslo politidistrikt er det «ingen særlig endring» i vaktbehovet rundt Rasool nå i forhold til for et halvt år siden. Han kjenner ikke detaljene i episoden på legevakta, men sier «vi har tonet det noe ned».

- Vi har en sikkerhet som vi mener ligger der den bør ligge, sier Duaas til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det betyr at det ikke lenger er bevæpnet politi utenfor rettssalen i Oslo tinghus, der aktor, politiadvokat Nicolai Bjønnes, i dag starter en prosedyre som ventelig vil vare hele uka.

Skiltet hvor det sto at personer som er straffedømt siste fem år ikke har adgang til retten, er for lengst tatt ned. De fåtallig besøkende må ikke lenger skrive sitt navn på liste.

I vinter knyttet det seg spenning til om saken ville komme til doms med den besetningen den startet med 18. januar i år. Det vil den gjøre, tross forsvarerens trusler om å marsjere ut og to habilitetsinnsigelser mot dommeren.

Hvor mange tiltalepunkter Rasool og medtiltalte Mudsir Ali (27) skal vurderes for på dommens dag, er fortsatt åpent.

150? 120? Under 100?

Det er relativt underordnet for skyldspørsmål og eventuell straffereaksjon, men det kan ha betydning for avgjørelsen om sikring. Uansett har volumet påvirket hvilket bilde offentligheten har fått servert av tilfellet Shahid Rasool.

Søndagsskole

Angivelig en hovedmann i den såkalte Young Guns, en gjeng i Oslos pakistanske ungdomsmiljø. Tiltalt for legemsbeskadigelse med døden til følge i det såkalte Romsås-drapet, men frikjent.

Er han farlig?

- Det får andre avgjøre. Han har jo dommer på vold. Jeg sier ikke at han er noen søndagsskolegutt. Men jeg sier at det er veldig mange myter ute og går om Rasool, sier hans forsvarer, Fridtjof Feydt.

- Jeg er ikke i tvil om at politiet tror han er farlig, ellers ville ikke denne saken startet slik den gjorde. Men misjonærer bør holde seg til troen og ikke til rettsapparatet, fortsetter han.

Feydt mener Rasool-saken gikk av hengslene samme dag som den ble anmeldt, og han konstaterer at politiet og hans klient var i clinch allerede før pågripelsen 11. april i fjor.

- Politiet har måttet erkjenne ulovlig ransaking av ham. De har måttet dekke hans advokatutgifter etter at han ble sjikanert på telefon fra nummer som kunne spores til Oslo-politiet. Og de tapte et forsøk på å nekte ham å drive thaiboksingkurs på en skole i Oslo, et kurs som politifolk deltok på.

- Sånne ting svir jo langt inn i politihuset. Så blir det spekulasjon om dette er motiver for å behandle ham slik de har gjort, sier Fridtjof Feydt.

Troverdighet

- De har behandlet ham som et dyr, mener advokaten.

Feydt har innklaget episoden fra begravelsen for Europarådets torturkomité. Akkurat som Brennpunkt-intervjuet med Rasools tidligere kone, Margarete Steen-Hansen, er klaget inn for Pressens Faglige Utvalg, fordi han mener NRK brøt en avtale om rett til presiseringer.

Shahid Rasool har innrømmet to forhold i tiltalen, et av dem er knyttet til vold mot sin tidligere kone.

Men for den store hop av tiltalepunkter ender retten i en vurdering av troverdighet:

  • Er «Norges farligste mann» utsatt for en hekseprosess, slik hans advokat hevder?
  • Eller snakker vitnene sant, selv om hukommelsen står noe tilbake å ønske? Det ene hovedvitnet nektet å forklare seg i byretten, og da han først snakket, var det svært begrenset hva han husket. Påtalemyndighetens andre sentrale vitne kunne på sin side ikke huske hvilken dag det var han ble grisebanket og truet med en pistol mot hodet.