Er Jagland et problem?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Samtlige fylkesledere i Arbeiderpartiet har rykket ut og slått ring om Thorbjørn Jagland. De er opprørt over medienes behandling av partiets statsministerkandidat, og vil markere at Jagland har full tillit. Lengst går Oslo-partiets leder Britt Hildeng. Hun hevder at pressen forsøker å rive ned partiet og at demokratiet er i fare fordi den politiske samtalen har opphørt. Hildeng er også forarget over at mediene opptrer som politiske aktører.
  • Denne omfavnelsen burde Thorbjørn Jagland ha vært spart for. Har han kjent til initiativet, understreker det bare størrelsen på partiledelsens kommunikasjonsproblem. Utspillet fra fylkeslederne reduserer Thorbjørn Jagland til en politisk punchingball, til enda et medieoffer som går ned for telling når pressen er kritisk og pågående. Effekten av fylkesledernes initiativ er at Jagland framstår som en pusling i kamp mot overmektige krefter. Det har han ikke fortjent.
  • Britt Hildeng og de andre fylkeslederne kan benekte det så mye de vil, men det er et faktum at Thorbjørn Jagland har et kommunikasjonsproblem overfor velgerne. Blant Arbeiderpartiets velgere har nestlederen Jens Stoltenberg tre ganger så stor oppslutning som Jagland. Slike tall kan selvfølgelig ikke styre eller avgjøre partiets lederskap. Dessuten er det liten tvil om at Jagland har en sterk stilling blant partiets aktive medlemmer. Vi tror ikke hans posisjon er i fare i dag. Men skal Jagland bli statsminister på nytt, må hans forhold til velgerne bli mer åpent og tillitsfullt.
  • Problemet er at Jaglands styrke samtidig er hans svakhet. Han er god på det langsiktige og visjonære, men betydelig svakere i enkeltsaker og i kommunikasjon. Når enkeltsakene avsporer den langsiktige politiske strategien, framstår han ofte som uklar, uprioritert og forurettet. Da blir han lett offer for Kjell Magne Bondeviks omfavnende retorikk eller Carl I. Hagens aggresjon.
  • Gro brukte år på å skape sin posisjon i folket. Thorbjørn Jagland har ennå tid til å finne sin stil. Det han trenger minst, er velmente utspill fra forargede partifeller.