Er løpet kjørt?

Jens er omgitt av tunge tall - Jan bedriver tungetale. Hva vil avgjøre valgkampen?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ETTER Å HA sett tallene i TV2s og VGs meningsmåling i begynnelsen av denne uka var jeg nokså sikker: Løpet er kjørt for Ap i denne valgkampen. Men etter å ha hørt Jan Petersen på pressekonferanse i Høyres Hus i går er jeg ikke så sikker likevel.

På dette tidspunktet i valgkampen er det normalt to forhold som er avgjørende: Tendensen i meningsmålingene og hovedaktørenes evner til å mestre TV-mediet. Partier som er i siget på de første meningsmålingene som tas opp etter sommerferien har en betydelig fordel framfor partier i motvind. Aktører med klar, konkret tale har en fordel framfor aktører med et ullent og luftig budskap. Jan ligger definitivt best an på meningsmålingene. Men Jens er definitivt klarest i talen - og i tallene. Hadde gårsdagens pressekonferanse i Høyres Hus om partiets valgkampopplegg og valgløfter blitt overført direkte på TV, ville partiet sunket som en stein. Petersen ville ikke og kunne ikke være konkret om hva partiet vil gi velgerne i skatte- og avgiftslette. Han satser blindt på at partiet har større troverdighet enn Ap i det spørsmålet. Han kan forregne seg. Mange velgere har relativt lav inntekt, lav formuesskatt og lav likningsverdi på sin bolig. De kan foretrekke Jens Stoltenbergs verdipapir, om aldri så sosialdemokratisk og standardisert, framfor metafysisk blå røyk. P>FØRST MENINGSMÅLINGENE: Fra nå til valgdagen den 10. september vil det komme meningsmålinger nesten daglig, skriver Aftenposten. I VGs og TV2s måling var det bare 58 prosent av de spurte som hadde gjort seg opp en mening. Resten (42 prosent) sitter på gjerdet eller forblir usikre. Men valgdeltakelsen blir trolig godt over 70 prosent, fordi valgkampen er mer spennende enn på svært lenge. Den står mellom to klare hovedalternativer, og den er fokusert rundt to hovedpersoner. Dertil kan den ende i et regimeskifte. Valgforskere mener Ap har et større potensial blant dem som ennå ikke har bestemt seg enn Høyre. Det kan i så fall bety at Ap kan gå fram uten at Høyre mister en eneste velger, rett og slett fordi kaka blir større og Høyres fullmobiliserte skare blir relativt mindre. Slik har det vært før, i 1993 og i 1997. Men det behøver ikke være slik i år. Kanskje venter de tilbakeholdne og ser hvor vinden blåser før de hopper på vinneralternativet i siste sving. Det er menneskelig å være opportunistisk.

SÅ TIL TVs BETYDNING: Før EU-avstemningen i august 1994 sa nei-generalen fra 1972-striden, Arne Haugestad: «Nå er alle argumenter presentert og hørt. Det som nå vil avgjøre kampen er hovedaktørenes opptreden i TV-ruta.»

Tidligere SV-leder Erik Solheim pleide å si at ti sekunder i TV var viktigere enn ti avisintervjuer. Kristin Halvorsen har åpenbart samme holdning. Hun passer seg vel for å sitte på et forblåst skjær mens kampene foregår i våre viktigste TV-studioer. Fortsatt strekker politikerne seg langt for å få spalteplass i avisene, men de er seg svært bevisst TV-mediets gjennomslagskraft.

HVEM VIL TÅLE LYSET BEST? Jens ble, før han akslet statsministertrøya, genierklært som kommunikator. Hans tale var ansett som klar og poengtert, hans humør som smittende, hans pedagogiske evner som formidable. Men han har gjort det motsatte av å innfri. Hans appell har hittil bare kunnet måles i minuspoeng. Merkelig, men sant. Ut fra de fleste objektive kriterier skulle han være en vinner på det politiske marked. I stedet går han inn i valgkampen med taperstempelet som et blylodd rundt halsen.

Det er ikke dermed sagt at han går ut av valgkampen som taper. Hovedmotstanderen, Jan Petersen, har nådd historiske galluphøyder på tross av sine TV-ferdigheter, ikke på grunn av dem. Han har kommet tidlig i form, og hvis han ikke har mer å fare med enn besvergelser om høy historisk troverdighet i skattespørsmål, kan velgerne fort bli trøtte av ham, enten de overværer duellen i Bergen mot Jens på torsdag eller møter ham i TV-overførte folkemøter. Begynner det først å svikte for Petersen, kan det gå fort nedover. Om han aldri så mye er på parti med tidsånden. For velgerne vil ha materie - ikke ånd.