Er mot meningsmålingene

Jagland mener at meningsmålingene i aviser og på tv er med på å skape uro og gi Frp støtte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Under trontaledebatten sa Jagland at han ikke kjenner noe land der det kommer minst seks meningsmålinger hver måned, og der samtlige tas like høytidelig.

- Ustabiliteten skyldes ikke Fremskrittspartiet, men samspillet mellom det politisk liv, eksperter og medier. Alle disse aktørene svinger opp og ned sammen med målingene. De svinger i takt, slik at det blir skikkelig kraft i utslagene, sa Jagland.

Han påpekte også at det er de partier som aldri har hatt regjeringsansvar, som er vinnerne, og som opptrer som om målinger er valgresultater.

Om Frp sa Ap-lederen at partiet spiller en uholdbar dobbeltrolle, i det ene øyeblikk som støttespiller for regjeringen og i det neste som del av en opposisjon som skal presse regjeringen til innrømmelser.

Pågått over år

- Dette er en prosess som har pågått i mange år, og som er et problem for den ene regjering etter den andre, sa Jagland.

Slik Jens Stoltenberg gjorde det tidligere i debatten, etterlyste partilederen en flertallskonstellasjon som gir forutsigbarhet i norsk politikk.

Som leder av utenrikskomiteen løftet Jagland blikket ut over spekulasjonene om hvem som skal regjere med hvem, og framholdet at Norge i økende grad blir klemt mellom et egenrådig USA og et Europa som stadig styrker seg på det utenrikspolitiske området.

- Mye av uroen i norsk politikk er også knyttet til at vi er i utakt med Europa og at vi er utenfor Europa, sa Jagland.

Han trakk fram matvarepriser, avgifter og rammebetingelser for næringslivet som eksempler på områder der Norge ikke har tilpasset seg europeiske realiteter.

EU nok en gang

Jagland lot ikke anledningen gå fra seg til å argumentere for norsk EU-medlemskap og påpekte en rekke problemer Norge står overfor som utenforland, blant annet et rentenivå som er 4 prosent høyere enn EUs, og fiskeeksporten til det kommende EU-landet Polen.

- Vi trenger Europa mer enn noensinne i vår utenrikspolitikk. Dette dreier seg om ett av de største, men minst omtalte spørsmål i norsk politikk. Nemlig vårt forhold til EU og en situasjon som blir mer og mer ubekvem, klemt som Norge er mellom et stadig større og mer selvbevisst Europa og USA.

Jagland fastslo at det ikke vil skje noe med vårt forhold til EU på mange år, når det gjelder medlemskap.

- Men vi kan vise et lederskap. Bruke det kommende året til å forberede en grundig analyse og debatt, som må komme det året EU-utvidelsen starter, nemlig i 2004, sa Ap-lederen. Han beklaget også at dette perspektivet manglet fullstendig i debatten.

De små spørsmåls politikk

- Det er kanskje derfor de små spørsmålene dominerer norsk politikk, og som konsekvens blir de store partiene mindre og de små større. I stedet for en evigvarende debatt om hvem som skal samarbeide med hvem i den hjemlige politikken, burde vi kanskje bruke mer tid på å diskutere hvem Norge skal samarbeide med for å løse både egne utfordringer og for å hjelpe en verden til større rettferdighet, sa Jagland.

Til tross for ulike oppfatninger om EU i regjeringen, fikk Jagland ros av både Inge Lønning (H) og KrFs parlamentariske leder Jon Lilletun for å ha holdt et «perspektivrikt og spennende innlegg».

Utenrikskomiteens leder hadde også sterkt kritiske bemerkninger til USAs håndtering av internasjonale spørsmål som Kyotoavtalen og den internasjonale straffedomstolen.

- Fattigdom, miljøproblemer og terror opptrer nå samtidig ved inngangen til dette århundret. Det er åpenbart behov for globale løsninger, men dette hindres av vår nærmeste allierte. Det hjelper imidlertid ikke med antiamerikanisme, men det er nødvendig å si ifra om at USA må endre kurs og gå til røttene av dagens problemer, sa Jagland.

(NTB)