Er på sporet av evig liv

Amerikanske biologer har identifisert mekanismen som fører til aldring og død. Gjennombruddet kan føre til at det blir mulig å regulere menneskets aldringsprosess. Om 500 år kan menneskets levealder økes fra 78 til 140 år, spår tidsskriftet Time.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forskning på gjærcellene pågår også i Norge.

- Det beste ved mekanismen er at den åpenbart fungerer som en klokke. Still klokka fram, og alarmen ringer tidligere, sier biologiprofessor Leonard Guarente ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) til nettmagasinet Science Daily.

- Personlig ville jeg foretrekke å dø etter dagens normale levealder, men det er mulig å se for seg et futuristisk scenario der mennesker lever mye lenger enn i dag. Vi må befolke nærliggende planeter for å få plass til alle. Men det er ren science fiction, sier professor Hans Prydz, som leder Bio- teknologisenteret i Oslo.

Mennesker har alltid fabulert om evig liv. Nå finner forskerne ut mer og mer om hvordan aldringsprosessen fungerer.

Bakegjær

Det er i gjærtypen som vi bruker til brødbaking at forskerne har funnet en tikkende aldersklokke.

Gjærcellen er også sentral i et forskningsprosjekt på Rikshospitalet i Oslo.

- Gjærcellene er fabelaktig like menneskeceller, sier forskningssjef og professor Erling Seeberg ved Mikrobiologisk Institutt på Rikshospitalet.

Antakelig har fra 30 til 50 prosent av gjærgenene funksjoner som vi også finner hos mennesker.

MIT-forskerne har gjort forsøk med arvestoff som påvirker aldringsprosessen. Da de fjernet fire gen fra en gjærstamme, ble gjærens livssyklus kortere. Økte de mengden av de fire gjærgenene, ble livssyklusen i stammen lengre.

De har også gjort forsøk med et gjærgen som tilsvarer det mennesklige genet WRN.

Dette genet forårsaker det uhyggelige og sjeldne Werners syndrom. Den det rammer, ser ut som olding i ung alder og dør i 40-årene.

- Kan bli mulig

I det norske forskermiljøet blir MIT-forskernes resultater lest med interesse.

- Det kan nok bli mulig å regulere den mekanismen de har beskrevet, men det er svært mye annet som ligger bak og medvirker til aldring, sier professor Prydz.

Hvor lite vet vi om dette? Til nå er om lag 8000 av menneskenes mellom 70000 og 120000 gen kartlagt. Først om ti år kan vi ha ervervet kunnskap om dem alle gjennom det internasjonale genprosjektet.

Et paradoks

Amerikanerne peker på et lite paradoks i sin forskning: Det synes som om aldringsprosessen i gjærcellen starter når den forsøker å reparere seg selv.

Professor Seeberg ved Rikshospitalet ser ikke bort fra at dette kan være knyttet til mekanismer som de studerer ved hans laboratorium.

I det norske forskningsprosjektet ser de på hvordan de frie oksygenradikalene - som oppstår når cellen bruker livsnødvendig okysygen - angriper cellens arvestoff.

- Vi studerer hva slags forsvarsmekanismer cellen har og hvordan den kan reparere arvestoffet, sier Seeberg.

Mot evig liv?

Spørsmålet er om forskerne en dag vil kunne gi oss kunnskap som setter oss i stand til å leve vesentlig lenger enn i dag, om ikke evig.

- Jeg tror ikke menneskets maksimale levetid vil bli vesentlig lengre enn la oss si 110 til 120 år. Naturen har i millioner av år syslet med å gi oss de best arvestoffvariantene, sier professor Seeberg.

- Én ting er å få celler til å leve lenger i et eksperiment. Noe annet er det å få en hel organisme til å leve lenger, sier han.

Men han tror at gjennomsnittsalderen vil øke opp mot menneskets maksimale levetid.

- Jeg mener målet for forskningen må være å få mennesker til å holde koken i sin tilmålte tid. Det vil gi en enorm samfunnsgevinst og ikke minst bedre livskvalitet for de eldre, sier Seeberg.

- Sykelig aldring

Helge Boman, professor i medisinsk genetikk ved Haukeland sykehus i Bergen, mener det er nyttig å arbeide for å kunne behandle sykelige aldringsprosesser, som for eksempel tidlig senilitet.

- Jeg synes ikke vi skal endre normalegenskaper hos mennesker - slik som livslengde. Skal vi gjøre rike mennesker i Vesten eldre mens andre ikke har mat og sliter med enorm barnedødelighet? spør professor Boman.

Han tror det er langt fram til vi kan påvirke aldringsprosessen.

- Jeg tror ikke at et liv på langt over 100 år er noe å trakte etter. En kvinne som ble svært gammel så sine barn dø av alderdomssvakhet og spurte: «Har Gud glemt meg?» En langvarig alderdom kan bli en sorg og en plage, sier Boman.

Superindividet

Professor Seeberg tror at genterapi i framtida vil bli en sentral måte å helbrede sykdommer på.

Men han mener det vil være galt å endre arvestoffet i kjønnsceller for å skape super-individer som kan leve lenge. Eller være supre på andre måter.

- Det er i det hele tatt ikke sikkert at superindividene vil klare seg så bra. De er ikke selektert av naturen på samme måte som vi som lever i dag, sier Seeberg.

Professor Prydz sier at det har sin begrensning å spørre forskere hva de mener om å gripe inn og forlenge menneskets liv ut over det normale.

- Forskere kan legge et kunnskapsgrunnlag, men de er ikke mer etiske enn andre. Det er samfunnet som helhet som bestemmer hva som faktisk vil skje, sier Prydz.

<B>Professor Erling Seeberg</B>
<B>PARADOKS:</B> Professor Erling Seeberg ved Rikshospitalet studerer hvordan cellene beskytter seg mot angrep fra fire oksygenradikaler. MIT-forskerne peker på at det er et paradoks at aldersklokka begynner å tikke idet cellen skal reparere seg selv.