MYSTERIET: Solas korona er enklest å se under totale solformørkelser som på bildet. Denne ytterste delen av solatmosfæren strekker seg millioner av kilometer ut i rommet, og står for ett av solsystemets store mysterier: Ett eller annet ukjent varmer den opp til millioner av grader. Foto: Miloslav Druckmüller/Brno University of Technology
MYSTERIET: Solas korona er enklest å se under totale solformørkelser som på bildet. Denne ytterste delen av solatmosfæren strekker seg millioner av kilometer ut i rommet, og står for ett av solsystemets store mysterier: Ett eller annet ukjent varmer den opp til millioner av grader. Foto: Miloslav Druckmüller/Brno University of TechnologyVis mer

Er solas største mysterium løst?

Har plaget forskere i over 50 år. Nå kan et team norske og internasjonale forskere stå bak et gjennombrudd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Sola, vår nærmeste og best utforskede stjerne, er fortsatt gjenstand for store mysterier. Ett av de største er den ekstreme temperaturen i den aller ytterste delen av atmosfæren, koronaen, som er flere millioner grader varm.

Problemet er at selve soloverflaten innenfor er knapt 6000 grader, svært kaldt i sammenlikning.

Se for deg en peis: Jo lenger du beveger deg bort fra den, dess kaldere blir det. Plutselig, helt i andre enden av rommet, blir det spektakulært varmt igjen. Dette skjer i solatmosfæren.

Ett eller annet sørger altså for at temperaturen akutt stiger fra noen tusen til millioner av grader. Jakten på en forklaring har vært en hellig gral innen astrofysikken i over 50 år, og en rekke forklaringer er blitt foreslått og forkastet.

Fingre av gass - Hvordan kan det bli varmere når du er lengst bort fra solkjernen?, spør professor Mats Carlsson ved Institutt for teoretisk astrofysikk på Universitetet i Oslo (UiO).

Han er medforfatter av en ny studie som pryder hele forsiden på sist nummer av det anerkjente tidsskriftet Science.

For nå kan Carlsson og et team internasjonale forskere ha kommet et viktig skritt nærmere en løsning. I studien skriver de at såkalte spiculer, «fingre» av gass som slynges opp i solatmosfæren, er en av varmekildene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Disse gassutblåsningene, som stammer fra den lavereliggende kromosfæren, har tidligere blitt avvist som for kjølige til å kunne gi en forklaring på fenomenet.

VEKKER OPPSIKT: Studien, med flere norske forskere fra UiO på laget, pryder forsiden av det meget anerkjente tidsskriftet Science. Faksimile: SCIENCE
VEKKER OPPSIKT: Studien, med flere norske forskere fra UiO på laget, pryder forsiden av det meget anerkjente tidsskriftet Science. Faksimile: SCIENCE Vis mer

— Oppvarming ved hjelp av spiculer har aldri vært observert, og derfor har en sett bort fra deres rolle i koronaoppvarmingen, sier professor Viggo Hansteen ved Institutt for teoretisk astrofysikk, som også var med på studien.

Nye mysterier Men ved hjelp av ferske og bedre observasjoner, blant annet fra NASAs aller nyeste og mest avanserte solteleskop, Solar Dynamics Observatory (SDO), har de nå avdekket en ny, mer intens type av disse «gassfingrene».

Spiculer «Type II» kan bli millioner av grader varme og nå hastigheter på opptil 300 000 km/t, når de svir seg høyere opp koronaen enn de som tidligere har vært kjent.

- Vi har for første gang vist at disse kan stå for en del av koronaoppvarmingen, og at hele prosessen starter lenger ned i sola enn vi tidligere har trodd, sier Carlsson til Dagbladet.

- Det er på en måte en missing link vi har lett etter siden 60-tallet, sier en annen av studiens medforfattere, Scott McIntosh, til Discovery Space.

- Siste ord er ikke sagt Er det gamle mysteriet løst en gang for alle? Nei, alt tyder på at fenomenet vil fortsette å gi forskere grå hår i minst ti år til.

Det gjenstår fortsatt en mengde observasjoner, forskning og modellering. Solas dynamikk er uhyre komplisert, med mange ukjente faktorer, og numeriske beregninger kan fort ta flere måneder å gjennomføre.

Andre solforskere sier siste ord i saken ikke er sagt, og at gåten er mer komplisert enn at det kan forklares ved ett enkelt fenomen.

- De nye observasjonene er veldig spennende, men juryen har fortsatt ikke avsagt sin dom omkring viktigheten av disse jet-ene i det store bildet, sier NASA-fysiker James Klimchuck ved Goddard Space Flight Center til Nature.com.

Nye spørsmål Også hovedforfatter av studien, Bart De Pontieu ved Lockheed Martin's sol- og astrofysikklaboratorium i California, understreker at spiculene sannsynligvis ikke vil gi hele svaret, og at koronoppvarmingen trolig skyldes kombinasjon av flere mekanismer.

RART STED: Studien baserer seg på observasjoner fra blant annet NASAs solobservatorium SDO. Dette bildet, tatt i ultrafiolett, viser ulike gasstemperaturer på sola. Foto: REUTERS/NASA SDO
RART STED: Studien baserer seg på observasjoner fra blant annet NASAs solobservatorium SDO. Dette bildet, tatt i ultrafiolett, viser ulike gasstemperaturer på sola. Foto: REUTERS/NASA SDO Vis mer

- Vi har funnet en bit av puslespillet. Jo mer vi lærer, dess mer skjønner vi at vi må lære, sier UiO-professor Carlsson.

Flere puslespilldeler ventes å falle på plass når NASA til neste år skyter opp sin nye IRIS-sonde (Interface Region Imaging Spectrograph), som er øremerket observasjoner av nettopp solas korona.

- Mitt syn er at en endelig løsning på mysteriet kommer når vi kan forsone observasjoner med detaljerte, fysiske modeller, sier Harry Warren ved US Naval Research Laboratory i Washington DC til Nature.com.