Denne uka ruslet den Oslofjord-glade lederen av Oslofjordens Friluftsråd, Henning Røed, langs Huk en solskinnsmorgen. Det lyste hvitt.

- Det lyse er stillehavsøstersen, som tar over langs hele Oslofjorden. Den vokser på grunnere vann enn blåskjell, og kan vokse på både stein-, sand- og mudderbunn. De vokser på hverandre og kan lage egne rev, forteller Røed.

Fjord på sykeleie

Neste uke fyller Røed Litteraturhuset når han holder åpent temamøte om hvordan Oslofjorden kan reddes. Det trengs, for Oslofjorden kveles, sakte, men sikkert.

- Oslofjorden er ikke død, men på sykeleie. Den er syk, sykere og det blir enda verre. Vi må ha handling nå, ellers dør fjorden, sier Røed.

Marinbiologen er forsiktig optimist. Han holder jevnlig møter om Oslofjordens tilstand og fikk nylig jobb med å organisere ett nettverk for Oslofjorden, hvor de åtte største miljøvernorganisasjonene og åtte største friluftsorganisasjonene går sammen for å redde Oslofjorden.

- Vi har hatt tre møter og skal ha konkrete mål og en overordnet plan for å se hvordan vi kan få torsken tilbake, blåskjellene, ålegrasset, tang og tare tilbake. Alle vil ha en renere fjord, sier Røed.

Øks og hammer

Han vokste opp med en fiskegal far med jobb i marinen, og fikk fisk og annen sjømat til middag så godt som daglig.

- Vi spiste fisk fem ganger i uka. Det ble så mye at lillebroren og meg gikk til streik og fikk penger til pølse og brød en gang i uka, sier han, men blir raskt alvorlig.

- Endringen i havet og Oslofjorden er dypt tragisk. Mange fikk seg en vekker med den døde plasthvalen. Den fikk mange ut for å plukke plast. Vi må få til det samme for Oslofjorden, som trenger hjelp, sier han.

Viser til at også han har vært blind: «Ute av syne, ute av sinn».

- Men nå tror jeg de fleste begynner å skjønne alvoret, sier Røed.

Og peker ned på strandkanten på Huk, som er dekket med hvite stillehavsøsters i ulike størrelser. Hver østers kan leve i opptil 20 år og er svært vanskelig å bli kvitt.

- Blåskjellene spises gjerne av måker og annen fugl. Stillehavsøstersen er så hardt festet til steiner, så de klarer de ikke å ta, sier han og fortsetter:

- Se de skarpe piggene. Skjærer du deg på dem, må du på sykehus. Østersen tåler kulda og tørrlegging på fjære sjø - og i Danmark fant de én på 1,7 kilo. For å fjerne den, må du bruke øks eller hammer, sier han.

For å få bukt med de raskt voksende og spisse østersene, hjelper Oslofjordens Friluftsråd velforeninger og andre med å rydde dem bort. På en dugnad jobbet Røed kontinuerlig i fire timer. 1600 østers ble knust, men har antakelig vokst opp igjen.

- De lager egne rev overalt. Gjerne der det før var blåskjell. Heldigvis ser vi litt blåskjell igjen her, sier han og peker.

Oslofjorden: - Ikke tid til å vente

- Dritt fra Europa

På 80-tallet tok Ap-legendene Gro Harlem Brundtland og Thorbjørn Berntsen grep i indre Oslofjord som gjorde den syke fjorden til et reinere sted. Men siden da har antallet innbyggere i Oslo, Asker og Bærum økt med 60 prosent, fra 565 000 til 930 000.

- Overgjødsling fra landbruk og innbyggere er hovedproblemet i Oslofjorden. Når det gjelder renseanlegg har vi en 40 års unnlatelsessynd. I indre Oslofjord er det blitt for mange folk, mens det i ytre del av fjorden nesten ikke er rensing, sier Røed og legger til:

- På 80-tallet levde vi med myten om at Oslofjorden ble forurenset fra Europa. Nå har Danmark, Sverige og europeiske land mye strengere rensekrav. Nå er det Norges som forurenser.

Oslofjorden verst i Skandinavia

Torsk ut, makrell inn

For ti år siden så man at de store torskene begynte å forsvinne fra Oslofjorden. I dag er torsken fredet, men det er langt mellom hver torsk, og de er små. Gjerne også deformert.

Møt Oslofjordens ene torsk

- Jeg så nylig en makrellstim ved Slemmestad brygge og ble sjokkert. Det betyr at makrellen har bosatt seg i fjorden, og at den spiser mat som torsken ellers kunne ha spist, sier Røed og fortsetter:

- Jeg har vokst opp med makrell og takker for at vi har fisk i fjorden. Men dette kan gi negative effekter. Blant annet kan de spise torskeyngel, sier han.

Gror vilt

Selv om blåskjell, torsk, ålegrass, tang og tare sliter i dagens Oslofjord, finnes arter som blomstrer voldsomt når fjorden fylles av næringsstoffer fra innbyggernes tiss og landbruk.

- Lurven vokser i rekordfart og kveler både ålegrass, tang og tare. I tillegg trives den veldig godt i vannoverflaten langs båtbrygger og i fjordarmer, forteller Røed.