Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Syria-krigen snart ti år

Erdogan: 18 000 er kommet til Europa

18 000 personer har kommet fra Tyrkia til Europa i dag, ifølge Erdogan. Kan fort øke til 30 000, sier han videre. Gresk politi skyter tåregass menneskene ved grensa.

TÅREGASS: Ved den tyrkisk-greske grensa er tusenvis av mennesker fanget, etter blant annet å ha flyktet fra Idlib-provinsen i Syria. Politi har skutt tåregass mot de mange menneskene. Video: AP DV / Scanpix Vis mer

Lørdag morgen sa Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan at Tyrkia har åpnet grensene sånn at flyktningene kan reise mot Europa.

- Hva gjorde vi i går? Vi åpnet dørene, sa Erdogan i Istanbul i dag, ifølge Al Jazeera.

Forvent 30 000

Tyrkias president sier videre at 18 000 personer har krysset grensa fra Tyrkia og inn i Europa etter at landet «åpnet dørene» for dem, melder BBC. Han sier videre at tallet forventes å nå 25 000 til 30 000 i løpet av de nærmeste dagene, sier han videre.

Presidenten la også til at Tyrkia ikke lenger kan hanskes med alle menneskene som flykter fra den syriske krigen.

VIL TIL EUROPA: Ved grensa mellom Hellas og Tyrkia er det nå fullt kaos, ifølge en rekke medier. Foto: Alexandros Avramidis / Reuters / NTB Scanpix
VIL TIL EUROPA: Ved grensa mellom Hellas og Tyrkia er det nå fullt kaos, ifølge en rekke medier. Foto: Alexandros Avramidis / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Dette er Erdogans første kommentarer etter at 33 tyrkiske soldater ble drept i et bombeangrep i Nord-Syria torsdag kveld.

- Vi vil ikke stenge disse dørene ... Hvorfor? Fordi EU burde holde løftene sine, fortsetter Erdogan.

Han sier videre at 18 000 flyktninger nå er samlet ved den tyrkiske grensa til Europa siden i går. Erdogan sier videre at antallet kan øke til 30 000 før dagen er komme, ifølge Al Jazeera.

LØPER I SKJUL: Gresk opprørspoliti skyter i formiddag tåregass mot de mange menneskene som er på plass ved den tyrkisk-greske grensa i den tyrkiske provinsen Edirne. Foto: Ozan Kose / Afp / Scanpix
LØPER I SKJUL: Gresk opprørspoliti skyter i formiddag tåregass mot de mange menneskene som er på plass ved den tyrkisk-greske grensa i den tyrkiske provinsen Edirne. Foto: Ozan Kose / Afp / Scanpix Vis mer

I formiddag sender en fotograf for AFP ut en rekke bilder av sammenstøt mellom gresk opprørspoliti og mennesker som ønsker å komme seg fra Tyrkia til Europa. Opprørspolitiet skyter tåregass mot menneskene, i et håp om å få dem bort fra grenseområdet.

Frykt i Europa

Det er ikke syrernes lidelser og krigen som gjør at europeiske regjeringer er opptatt av Syria-krigen igjen, ifølge forsker. Frykten for ny flyktningkrise, derimot.

Europa er igjen opptatt av den over ni år gamle Syria-krigen. Tyrkias krigføring i Syria er på vei ut av kontroll, og minst 33 tyrkiske soldater mistet livet i et russisk eller syrisk bombeangrep. Nato-sjef Jens Stoltenberg sier Nato fordømmer bombeangrepene, men ber samtidig Tyrkia trappe ned konfrontasjonene i nabolandet.

TIL EUROPA: I går ankom flyktninger den greske øya Lesvos, etter å ha krysset Egeerhavet fra Tyrkia. De siste årene har det jevnlig kommet mennesker i gummibåter fra Tyrkia til Lesbos. Avstanden her er kort. Foto. Michael Varaklas / Ap / NTB Scanpix.
TIL EUROPA: I går ankom flyktninger den greske øya Lesvos, etter å ha krysset Egeerhavet fra Tyrkia. De siste årene har det jevnlig kommet mennesker i gummibåter fra Tyrkia til Lesbos. Avstanden her er kort. Foto. Michael Varaklas / Ap / NTB Scanpix. Vis mer

De siste ukene har Syria-krigen blitt stadig mer blodig, men det er ikke de sivile lidelsene som er hovedgrunnen til den fornyede interessen: Det er Tyrkias Recep Tayyip Erdogans trusler om å slippe syriske flyktninger mot Europa som vekker europeiske hovedsteder.

- Flyktningkrisa som følge av Syria-krigen har vart i sju-åtte år, men europeiske regjeringer har primært brydd seg om å stenge dem ute. Dermed har Tyrkia endt opp med en enorm flyktningbefolkning og med en stor gruppe som de beskytter i det nordvestlige Syria, sier Einar Wigen, Tyrkia-ekspert ved Universitetet i Oslo.

- Hold dem unna

LIDER. Her er foten til en liten syrisk flyktningjente. Familien flyktet i sin tid fra Aleppo og bor nå i et telt i Afrin, i nord-vestlige Syria. Foto Khalil Ashawi / Reuters / NTB Scanpix
LIDER. Her er foten til en liten syrisk flyktningjente. Familien flyktet i sin tid fra Aleppo og bor nå i et telt i Afrin, i nord-vestlige Syria. Foto Khalil Ashawi / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Rundt én million syriske flyktninger bor ved den tyrkiske grensa, under forferdelige forhold. Opptrappingen torsdag kveld kan få dem til å flykte igjen. Mot Europa.

- For europeiske regjeringer har det vært viktigere å stenge flyktningene ute enn å sørge for deres humanitære behov. Problemet kommer bare på den politiske agendaen om de flytter seg mot Europa, sier Wigen og fortsetter:

- Europa har lagt opp til et veldig instrumentelt syn på disse flyktningene. De behandler ikke syrerne som mennesker som trenger hjelp. Ikke engang som et problem må løses. Flyktningene er noen man må holde unna, sier han.

Mindre demokrati

Den blodige Syria-krigen er på vei inn i sitt tiende år. Over halvparten av innbyggerne har i løpet av denne perioden vært tvunget på flukt. Tyrkia er landet som har flesteparten av disse: Nær 3,6 millioner syrere er registrerte flyktninger i Tyrkia, ifølge FN-tall.

- Jeg tror disse tallene er litt høye, men gir likevel en indikasjon på omfanget av krisa. I 2015 kom mange av disse flyktningene til Europa, som førte til flyktningavtalen i 2016. For Erdogan var det viktigste resultatet her at EU og vestlige stater tilsidesatte seg selv når han avdemokratiserte Tyrkia, sier han og forklarer:

- Han beholdt flyktningene som skjold mot vestlig kritikk, og Europa ble stående og se på mens Erdogan gjorde Tyrkia til en langt mindre demokratisk stat over de neste par åra. Nå forsøker Erdogan å se om de også kan brukes til andre formål, sier Wigen.

Flyktninger = middel

Etter at Europa fikk del i flyktningkrisa i en kort periode i 2015-16, har europeiske regjeringer gjort «lite for å løse det underliggende problemet, som er Syria», ifølge Wigen.

- De har ikke gjort noe for å løse årsakene til flyktningkrisa. Europeerne har gjort mest for å hindre at folk kommer ut av Tyrkia - og kalt dette for en løsning. Men det var hele tida åpenbart at Erdogan har villet bruke flyktningene politisk. Nå har han kommet inn i en situasjon der han risikerer å stå militært alene mot Russland. Hvorvidt flyktningene er et politisk effektivt pressmiddel overfor Nato-allierte gjenstår å se, men det er sannsynligvis dette som er formålet, sier Tyrkia-kjenneren, som ikke tror dette vil lykkes.

Europeiske regjeringer frykter en ny flyktningstrøm over Egeerhavet, som i 2015.

- Europeiske regjeringer har vært uvillige til å løse selve problemet, altså å håndtere flyktningproblemet. Da satte de seg sjøl i en situasjon som gjør at Erdogan vil komme til dem hver gang det er en krise. De har skapt en situasjon der flyktningene er et pressmiddel som vil komme opp og opp og opp igjen.

Han viser til at europeiske ledere siden forrige krise i 2015-16 har hatt fem år til å planlegge hva de skal gjøre når en ny flyktningstrøm kommer. Men har de så gjort noe med saken?

- Det finnes sannsynligvis planer, men det gjenstår å se om EU evner å sette dem ut i livet på en koordinert måte. Det viktigste spørsmålet er om en plan vil innebære en mer langsiktig løsning, sier Wigen.

Kynisk spill

Wigen mener det «handler om politisk vilje og ikke organisatorisk evne» når det kommer til Europas mulighet til å løse flyktningkrisa. Tyrkia er et land med drøye 80 millioner innbyggere, med en langt dårligere økonomi enn EUs.

- EU har rundt 500 millioner innbyggere, en langt større økonomi, sterkere institusjoner og langt mer kapasitet til å håndtere problemet. Men vestlige regjeringer har latt som at flyktningproblemet ikke eksisterer fordi det befinner seg i Tyrkia. Det var alltid en kortsiktig politikk, sier Wigen.

Han mener europeernes måte å opptre på gir negative konsekvenser for EUs globale innflytelse og for vestlige verdier i Midtøsten.

- Europeiske stater mister sin troverdighet når de snakker om liberale verdier og menneskerettigheter overfor land i Midtøsten, men i praksis handler direkte i motstrid til disse prinsippene. Det er en omkostning jeg tror politikerne ikke liker å tenke på, og som delvis også ligger utenfor deres handlingshorisont, som typisk er på maks fire år, sier Wigen.

Han avslutter:

- Det er åpenbart at Erdogan bruker disse flyktningene kynisk. Sannsynligvis vil dette slå tilbake på ham selv. Men europeerne har også vært veldig kyniske i sin behandling av flyktningene, og kynisme til tross, ser de ut til å ha gitt Erdogan langt bedre kort enn de ga seg selv.

Hele Norges coronakart