Professor:

Erdogan blir ofte ignorert:
- Arroganse

Tyrkias bekymringer har som oftest blitt skjøvet bort, mener professor. Nå har de blitt Natos store dilemma. Går det for lang tid uten at situasjonen løses, kan det bli et alvorlig problem for alliansen.

IKKE TATT PÅ ALVOR: Jo Jakobsen mener president Recep Tayyip Erdogans bekymringer ofte ikke har blitt tatt på alvor, fordi Tyrkias regime og interesser ofte står i motsetning til vestlige lands interesser. Her sammen med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Foto: Reuters/NTB
IKKE TATT PÅ ALVOR: Jo Jakobsen mener president Recep Tayyip Erdogans bekymringer ofte ikke har blitt tatt på alvor, fordi Tyrkias regime og interesser ofte står i motsetning til vestlige lands interesser. Her sammen med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Foto: Reuters/NTB Vis mer
Publisert

Da Tyrkias president først sa nei til svensk og finsk Nato-medlemskap, kunne det virke som om motstanden kom overraskende på flere Nato-land.

- Det er første gang jeg har hørt om dette, sa Jonas Gahr Støre (Ap) da.

Siden har diskusjonene løpt rundt president Recep Tayyip Erdogans egentlige hensikt med å blokkere de to søknadene:

Er det en reell sjanse for at han vil skjære helt gjennom og nekte å gi sitt avgjørende ja?

Ettersom beslutningene i Nato er konsensusbasert, kan Tyrkia i teorien sørge for at de to landene holdes utenfor. NTNU-professor og ekspert på internasjonal politikk, Jo Jakobsen, mener Nato «har overvurdert enigheten innad i organisasjonen».

- Her ligger det et snev av arroganse fra Nato og vestlige ledere. Tyrkia har egeninteresser, men de blir ofte glemt eller ignorert, sier Jakobsen til Dagbladet.

EKSPERT: Jo Jakobsen er professor i Statsvitenskap ved NTNU. Han mener at man fra Nato-hold har overvurdert verdi- og interesseenigheten innad i alliansen. Foto: NTNU
EKSPERT: Jo Jakobsen er professor i Statsvitenskap ved NTNU. Han mener at man fra Nato-hold har overvurdert verdi- og interesseenigheten innad i alliansen. Foto: NTNU Vis mer

Han understreker at det ikke betyr at man bør akseptere kravene deres.

Men, går for lang tid uten at situasjonen i Nato løses, kan det bli et alvorlig problem, mener professoren.

- Det vil være total krise hvis et land ikke blir Nato-medlem når det har kommet så langt. Når du ligger i søknadsbunken er du ikke omfattet av artikkel fem, og prosessen må gjennomføres så raskt som mulig, sier Jakobsen og tilføyer:

- Det gjør det ekstra opportunt for Tyrkia å bruke denne muligheten til å sette sine interesser på dagsorden. Og det har de klart.

Natos annerledesland

Jakobsen tror, i likhet med flertallet av eksperter som har uttalt seg om situasjonen, at ting «vil gå i orden» for Sverige og Finland til slutt.

Men veien dit kan bli vrien. Han mener Erdogan spiller høyt, og ingen sikkert kan vite hvordan han resonnerer.

- Tyrkia er annerledeslandet i Nato, som ofte ikke har blitt tatt på alvor, fordi deres regime og interesser ofte går imot vestlige lands interesser, sier Jakobsen.

Likevel er en viss uenighet innad i alliansen, ikke uvanlig, mener NTNU-professoren. Han trekker fram Ungarn, som ofte er uenige i mye på Nato-bordet.

- Men med litt krangling og overtalelse, så vil de som regel bli enige. Denne saken er imidlertid spesiell, fordi du har et større og viktigere land som bryter forventningen om full enighet.

Erdogan har blant annet hevdet at Sverige og Finland er frihavner for terrorister, og støtter militante kurdere. Dette mener han utgjør en sikkerhetstrussel for Tyrkia, om de to landene skulle bli med i alliansen.

- For dem er dette reelle bekymringer, men for vesten er det helt fjernt. Det er nok fryktelig irriterende for Erdogan at det blir avfeid, sier Jakobsen.

Ikke realistisk med utlevering

Tyrkia har blant annet krevd utlevering av om lag 30 kurdiske opposisjonelle, som de mener er terrorister under beskyttelse av Sverige og Finland.

Torsdag sa den svenske politikeren Amineh Kakabaveh, som hevder hun er utpekt som terrorist av Erdogan, til Dagbladet at hun frykter at Nato-landene vil bøye av for Erdogans krav.

Det avfeier imidlertid Jakobsen som et mulig utfall.

- Det er ikke realistisk at Nato vil gå med på et slikt krav. Trolig vil det snart komme andre ting på forhandlingsbordet enn disse 30 enkeltpersonene, sier han og påpeker:

- Om disse 30 personene ble løslatt, ville det uansett ikke endre mye for Tyrkia. Men det viser at de er villig til å bruke sine maktmidler til å få mer konkrete gevinster.

Han påpeker at for Tyrkia, er ikke Russland noen hovedfiende. Dermed handler de rasjonelt ut fra sin situasjon.

- Plutselig snakker man like mye om Tyrkias sikkerhetsinteresser, og han har allerede fått en viss gevinst, sier Jakobsen, og kaller det en fin mulighet for Tyrkia, men «dumt for alliansen i sin helhet».

- Likevel er det nok ikke aktuelt for Erdogan å skape en unødvendig dyp krise i Nato.

Tre mulige forhandlingskort

På spørsmål om hva som kan blidgjøre Erdogan tilstrekkelig for et Nato-ja, trekker han fram tre mulige forhandlingskort:

  • Framgang i spørsmålet om tyrkisk EU-medlemskap
  • Finansielle goder
  • En anerkjennelse av Tyrkias sikkerhetsproblemer

Han tror «den virkelige krisen» kan komme hvis de vestlige landene ikke har noe å gi.

- Da kan man få et mye større problem, sier Jakobsen, og påpeker:

- Men jeg tror denne saken er så fryktelig viktig for Nato og de andre landene at de er beredt på å gi.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer