VIL HA MER MAKT: I morgen blir det avholdt folkeavstemning i Tyrkia. Dersom ja-siden vinner kommer det til å utføres endringer i grunnloven som gir presidenten enda mer makt. Foto: AFP / NTB Scanpix
VIL HA MER MAKT: I morgen blir det avholdt folkeavstemning i Tyrkia. Dersom ja-siden vinner kommer det til å utføres endringer i grunnloven som gir presidenten enda mer makt. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

- Erdogan har aldri tapt et valg, så vi vet ikke hvordan han håndterer det. Uansett utfall kan det bli krise

Folkeavstemning i morgen. 

(Dagbladet): Søndag avholder Tyrkia folkeavstemningen som vil avgjøre om president Recep Tayyip Erdogan skal få mer makt.

Tyrkerne skal stemme over hvorvidt dagens parlamentariske system skal erstattes med et presidentsystem, som medfører at statsministerposten forsvinner og at presidenten i realiteten vil sitte på nesten all reell makt.

Morten Myksvoll, Tyrkia-kjenner og redaktør for nettstedet Tyrkiskpolitikk.no, sier til Dagbladet at det mest sannsynlige utfallet per nå er en seier til ja-siden.

- Det ser bra ut for ja-siden akkurat nå. Meningsmålingene ligger rundt 50/50, med en liten favør til ja-siden. Den siste uka har én av omtrent åtte målinger vist flertall til nei-siden, sier Myksvoll.

Dersom ja-siden får viljen sin, vil det bli foretatt endringer i den tyrkiske grunnloven og Erdogan vil bli en mye mektigere president.

- I dagens tyrkiske klima, hvor det er unntakstilstand og man forsøker å komme seg etter kuppforsøket i fjor sommer, er det grunn til å frykte en autoritær presidentrolle. Parlamentet vil få en svekket rolle i å kontrollere det utøvende maktorganet, sammenliknet med ved dagens ordning. Hvis ja-siden vinner, vil presidenten styre landet, og ikke parlamentet, sier Myksvoll.

Tre grunner til at folk stemmer ja

Han lister opp tre hovedgrunner til at rundt halvparten av tyrkerne stemmer ja til en grunnlovsendring:

- For det første har ja-folka veldig stor tillit til Erdogan. De mener han er rett mann til å få Tyrkia ut av situasjonen, med terror, Syria-krigen, flyktninger, en svak økonomi og kuppforsøket. Erdogan sier at om han bare får den makta han mener at han trenger, kommer alt til å ordne seg. Han sier at Tyrkia er laget som et lite land som fungerer som Europas undersått og at alle mektige land med respekt for seg selv, har en president med makt. Dersom ting ikke går Tyrkias vei skylder han på utenlandske interesser eller at grunnloven er for streng med ham.

- For det andre kommer noen også til å stemme ja fordi de i mange år har ment at grunnloven er nødt til å endres. Dagens grunnlov ble skrevet av generaler i 1980, og flere mener at det er et problem. Dersom grunnloven nå endres vil den være skrevet av politikere og parlamentarikere.

- Den tredje årsaken er nasjonalismen. Noe av det går ut på å stole på Erdogan, som i det første punktet, men nasjonalisme blir også brukt som et argument for å forsøke å få flere nasjonalister til å stemme for en endring. Man snakker sa om å gjøre Tyrkia sterkt og stort igjen. Erdogan har tatt i bruk litt brexit-retorikk etter i fjor sommer, og snakker om å løsrive Tyrkia fra EU og at Tyrkia skal være et uavhengig land.

Redde for delstater

Videre har det de siste dagene blusset opp en diskusjon om hvorvidt en slik endring i grunnloven vil gjøre Tyrkia til en føderalstat, sier Myksvoll.

- Her forsøker folk på nei-siden å overtale nasjonalistene om at Tyrkia kan bli en føderalstat uten dagens grunnlov. At Erdogan med mer makt vil kunne opprette delstater. Tyrkia er en av de mest sentralstyrte statene i Europa, og flere nasjonalister frykter nå at delstater innad i landet vil føre til kurdiskkontrollerte delstater, noe som igjen blir oppfattet som et oppsplittet Tyrkia. Disse nasjonalistene mener at man ikke skal ha delstater i det hele tatt, og anerkjenner heller ikke kurdere.

- Hvordan stiller Erdogan seg til opprettelsen av delstater?

- Nå sier han klart at han er imot det. Men tidligere, mellom 2012 og 2015, jobbet han noe for å imøtegå kurdere, så han kan nok være villig til å bevege seg litt mer i den retningen også nå. Erdogan påstår altså at han er imot det, men spørsmålet skaper likevel stor usikkerhet.

Hva gjelder resten av nei-siden, handler det først og fremst om at man er mot Erdogan og at man støtter CHP, det nest største partiet etter AKP.

- De snakker om at Tyrkia med denne grunnlovsendringen vil bli et enemannsvelde og et diktatur med demokratiske midler. Det handler om at man ikke støtter Erdogan, samt den historiske koblingen mellom dagens Tyrkia og Mustafa Kemal Atatürks Tyrkia.

Atatürk var grunnlegger den tyrkiske republikken og av partiet CHP.

- Sosialister som befinner seg i sentrum eller på venstresiden er veldig opptatt at Atatürk siden CHP var hans parti. De ser at republikken nå kan bli endret varig og at man går bort fra det Atatürk så for seg. Dette er også litt av problemet med denne delen av opposisjonen, de er litt fastlåst i historien, noe som i stor grad gjelder alle former for endring.

Et annet argument mot grunnlovsendringen som vil gi Erdogan mer makt, er religion.

- Noen frykter en mer religiøs stat. Tyrkia blir omtalt som en sekulær stat, men det er feil. Staten kontrollerer og eier moskéer og ansetter imamer. De kontrollerer sunniislam. De siste årene har Erdogan brukt det religiøse direktoratet mye mer aktivt enn tidligere, moskéer har fått mer penger og tatt en mer offentlig rolle i form av å komme med meninger i samfunnsspørsmål. De som omtaler seg som sekulære i Tyrkia vil ikke at imamer skal blande seg inn i samfunnsspørmål.

- Kan bli krise uansett

Morten Myksvoll tør ikke spå hva som kommer til å skje dersom nei-siden skulle komme seirende ut av søndagens folkeavstemning.

- Det er fortsatt unntakstilstand etter kuppforsøket, og nei-folk har blitt stemplet som kuppvennlige folk. Det finnes plakater der nei-folk blir framstilt sammen med Fethullah Gülen, IS og PKK, og man sier indirekte at nei-velgere er terrorister og at de er ute etter å ødelegge landet. Den retorikken kan være farlig. Erdogan har ennå aldri tapt et valg, så vi vet ikke hvordan han håndterer det. Uansett utfall kan det bli krise. Tyrkia er et veldig polarisert land.

Etter kuppforsøket i fjor sommer er totalt 110 000 personer blitt anholdt og nesten 50 000 personer pågrepet, ifølge CNN. Det er ikke kjent hvor mange av dem som er blitt løslatt igjen.

Den amerikanske tv-kanalen skriver i dag at Tyrkias utenriksminister, Mevlut Cavusoglu, forsvarte anholdelsene og arrestasjonene i september i fjor. Cavusoglu argumenterte med at myndighetene var nødt til å forsikre seg om at et nytt kuppforsøk ikke kom til å finne sted, noe de gjorde ved å arrestere alle som var involvert og ved å suspendere alle dem som støttet det, sier Myksvoll.

- Kan det tenkes at myndighetene kommer til å reagere på samme måte overfor dem som nå stemmer nei?

- Det kan skje, og det skjer jo allerede til en viss grad. Opposisjonsmedier blir stengt og er under sterkt press. Oppgjøret mot Gülen og PKK har pågått siden før kuppforsøket, men har fortsatt bred støtte. Man frykter at angrep på mediene vil bli mer hyppige. Vi har allerede sett at valgkampen har vært begrenset fra nei-siden, og noe av forklaringen på det er at de ikke slipper til i mediene, men også fordi flere politikere har blitt arrestert. Samtidig har også kommentatorer fått sparken etter å ha anbefalt folk å stemme nei. Det er ingen grunn til å tro at det kommer til å roe seg.

Tror ikke på systematisk juks

- Er det noen grunn til å betvile at folkeavstemningen vil være fri og rettferdig?

- Tyrkia har avhold frie og rettferdige vaklg siden 1946, men dette er det første valget under unntakstilstand. I 2015 sa Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) at valgene var frie, men ikke rettferdige, fordi staten bruker så store ressurser på å drive valgkamp for AKP. Nå når det er unntakstilstand og man bruker såpass sterke virkemidler som man gjør, er det ikke sikkert at man vil kunne kalle det for helt fritt. AKP er imidlertid opptatt av at det gjøres på en skikkelig måte fordi legitimiteten deres beror på det.

Tyrkia-kjenneren sier at myndighetene har slått ned på flere medier siden forrige valg ble avholdt i landet.

- Ved forrige valg var det to mediehus som hadde opptelling av stemmene uavhengig av hverandre. Du hadde et semi-statlig nyhetsbyrå og en annen aktør i tillegg. Nå det er bare det semi-statlige igjen, så det er litt usikkerhet knyttet til det.

Myksvoll mener at det sannsynligvis ikke vil være systematisk forsøk på valgjuks under morgendagens folkeavstemning.

- Valg er for viktig til at man vil gjøre det. Det kan selvsagt skje hendelser, men ikke i form av systematisk juks. Man kan imidlertid slå fast at valgkampen ikke har vært fri og rettferdig.