FULL FART: Espen Barth Eide var en svært tydelig statssekretær i Forsvarsdepartementet. Her får han en prøvetur i et svensk JAS Gripen under anbudsrunden rundt nye kampfly. Foto: Privat.
FULL FART: Espen Barth Eide var en svært tydelig statssekretær i Forsvarsdepartementet. Her får han en prøvetur i et svensk JAS Gripen under anbudsrunden rundt nye kampfly. Foto: Privat.Vis mer

Erfaren og faglig tung

Espen Barth-Eide er ny forsvarsminister. Han er faglig tung i forsvarsspørsmål, og en av dem med best oversikt i Norge over norsk utenrikspolitikk og internasjonale forhold.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Barth-Eide lå lenge an til å bli «den evige statssekretær». Han ble statssekretær i Utenriksdepartementet i Jens Stoltenbergs første regjering i 2000.

Statssekretær i særklasse
Den erfarne forskeren i internasjonal politikk var sentral i spekulasjonene da Stoltenberg dannet sin andre regjering etter valgseieren i 2005. Men Barth Eide ble ikke statsråd. I stedet ble han statssekretær i Forsvarsdepartementet. Han rykket ikke opp fra forrige gang. I stedet så det ut til at han rykket ned.

Men i virkeligheten var Barth Eide en statssekretær i særklasse. Han var det faglige tyngdepunkt i departementet der Anne-Grete Strøm Eriksen var statsråd uten erfaring i forsvars- og utenrikspolitikk. Barth Eide kom fra stillingen som sjef for internasjonal avdeling ved Norsk Utenrikspolitiske Institutt.

I 2010 rykket Barth Eide tilbake til start, og ble igjen statssekretær i UD. Spekulasjonen rundt flyttingen var at UD trengte en faglig sterk «viseutenriksminister» - en statssekretær i særklasse - fordi Jonas Gahr Støre skulle mer inn i norsk politikk, for å gjøre ham klar til å overta etter Jens Stoltenberg når tida var moden.

Akademikeren Espen Barth Eide er arketypen på hva man i USA kaller «en forsvarsintellektuell», på mange vis lik tidligere utenriksminister Johan Jørgen Holst. Men akkurat som Holst først fikk vist da han ble utenriksminister, så har Bath Eide også et mye videre kunnskapsfelt enn bare sikkerhetspolitikken, nemlig internasjonal politikk i full bredde. Han siste viktige innsats i norsk utenrikspolitikk viser dette.

Han besøkte Burma (som Utenriksdepartementet kaller Myanmar) og den legendariske opposisjonslederen Aung San Suu Kyi, for å undersøke mulighetene for demokratisk utvikling i landet. Der spilte Norge en rolle som verken USA eller EU kan tillate seg. Han besøkte også Sør-Sudan idet landet var i ferd med å erklære seg uavhengig. For å komme hjem og bli utnevnt av Kongen i Statsråd måtte han avbryte et besøk i Brasil og Argentina og i hui og hast reise hjem.

Barth Eide har også spilt en rolle i Partiet av Europeiske Sosialister (PES), som er sosialdemokratenes europeiske føderasjon, hvor han var styremedlem. Dette falt naturlig sammen med hans store engasjement og interesse for EU. Han har vært fungerende generalsekretær i Europabevegelsen.

Akkurat som Holst regnes Barth Eide for å være en «tørr intellektuell» uten folkelig apell. I begge tilfeller skyldes det litt personlig sjenanse utenfor trygge, intellektuelle kretser. Han har et svært stort nettverk av kontakter i akademiske og politiske kretser i utlandet.

- Ville til FN
Barth Eide er ikke kjent som den politiske karismatikeren som tar landsmøter med storm. Han har aldri drevet valgkamp for å bli valgt til Stortinget. Men som statssekretær han han naturligvis ofte møtt i Stortinget, men altså sett de parlamentariske forhandlingene fra galleriet, ikke deltatt i salen.

Hans politiske ambisjoner skal det likevel ikke være noen tvil om. Wikileaks-dokumentene, lekkede dokumenter fra amerikansk UD, omtaler også Barth Eide. I en rapport til amerikansk UD skriver USAs daværende ambassadør i Oslo at Barth Eide var veldig interessert i stillingen som sjef for FNs fredsbevarende operasjoner. Som et ledd i å posisjonere seg for denne jobben skal Barth Eide ha insistert på å sende norske fredsbevarende styrker til Haiti i 2008.

«Det som er et faktum er at våren 2008, til tross for motstand fra sjefen for sikkerhetsavdelingen og fra uniformerte militære, presset Barth Eide på for å at Norge skulle sende en bataljon til Haiti etter en forespørsel fra FN, og spurte også om amerikanske myndigheter kunne be om en slik støtte i et forsøk på overtale hans motvillige byråkrati», heter det i rapporten fra ambassadør Bensom Whitney.

Barth Eide fikk ikke jobben i FN. I stedet er han nå forsvarsminister i Norge.

Afghanistan
Den nye forsvarsministeren må ganske raskt dra til Afghanistan, hvor han har vært før, for å ta i øyesyn de norske soldatene som er i ferd med å overlate ansvaret til afghanske styrker. Dette er en særdeles krevende overgang, som Barth Eide kjenner godt fra den diplomatiske sida, fra Utenriksdepartementet. Nå får han ansvaret for den militære sida.

Andre tunge saker ligger også på bordet. Norge skal kjøpe mange nye og skrekkelig dyre kampfly og kanskje undervannsbåter. Han spilte en viktig rolle da Norge vedtok å kjøpe nye kampfly fra USA i stedet for svenske.

Og det skal utarbeides en ny langtidsplan for Forsvaret. I våre dager er Forsvaret nærmest i daglig omstilling. Det legger et tungt press på offiserer og menige, og tidvis må det nesten nødvendigvis «koke over» i rekkene. Presset på forsvarsministeren blir ikke mindre.

Samtidig er det snakk om å styrke beredskapen ved samarbeid mellom politiet og de militære. Det er, billedlig talt, et minelagt farvann. Det reiser prinsippielle spørsmål om demokratiet og om militarisering av det sivile samfunnet. Den intellektuelle Barth Eide skulle være godt rustet til å vurdere dette.

I FELT:  Statssekretærer Espen Barth Eide i Afghanistan i 2006  . 

Foto: Halvor Elvik/Dagbladet
I FELT: Statssekretærer Espen Barth Eide i Afghanistan i 2006 . Foto: Halvor Elvik/Dagbladet Vis mer