- Ergerlig at vi lærte dem fotball

Fotballverdenen er ikke som den var. Vi europeere får ikke ha sporten for oss selv eller hos familien i Sør-Amerika, og motgangen er tung å bære. - Ergerlig at vi lærte afrikanerne fotball, mener Damarks trener Morten Olsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Akkurat det sa han med et smil.

Resten av intervjuet i den danske avisa BT er ikke like lekkert. Selv om Olsen beundrer afrikanernes offensive og tekniske vri på fotballen, har han sin egen forklaring på at danskene følte at de fikk stygg behandling av VM-overraskelsen Senegal forleden:

- Den delen av spillet står de også for. Det visste vi godt, og sånn har det alltid vært, sa den gamle danske forsvarseleganten:

- Jeg har selv spilt sammen med afrikanere og vet hvordan de er når de er verst. Det så vi forleden, og det er åpenbart ikke blitt plukket av dem.

- Selv om de er flyttet til eller oppvokst i Europa, har de åpenbart de genene, sa Morten Olsen - og akkurat det kunne ikke engang Le Pen ha sagt klarere.

Dumme raseteorier er det siste fotballsporten trenger i det den er i ferd med å bli global.

Og det slår neppe an for danskene i den avgjørende kampen mot Frankrike.

Sammensatt

For i morgen møter ikke Olsen den beseirede franske presidentkandidaten Le Pen til grumsete seminar om hvilke raser som er født med mest vold i seg, men et fransk lag med afrikanske spillere som en naturlig del av blandingen.

Da Frankrike vant VM på hjemmebane i 1998, ble dette laget nettopp et symbol på hvordan det flerkulturelle løftet nasjonen til historiens største idrettstriumf. Slike symboler ble forstått i et land som har tradisjon for noe pompøs nasjonal ære.

For i fotball, som i kulturelle ytringer flest, er det mer vaner enn gener det dreier seg om. Enn så lenge er det helst europeere som former tradisjonene på landslagsnivå. I denne VM-turneringen er det 15 europeiske lag, men hele 21 europeiske trenere.

Dominerer

De europeiske trenerne står også bak de fleste av turneringens positive overraskelser, som for eksempel franske Bruno Metsu i Senegal, nederlandske Guus Hiddink i Sør-Korea og Philippe Troussier, nok en franskmann, i Japan.

Alle har klart å vri den nasjonale balltradisjonen til internasjonal suksess ved hjelp av kjente triks:

  • Metsu satser på den moderne overgangsfotballen med rask omstilling fra forsvar til angrep.
  • Hiddink har gitt koreanerne et nederlandsk preg med 3:4:3 system og frihet til å angripe fra ulike posisjoner.
  • Troussier bruker den japanske vanen med å innorde seg kollektivet til massiv pressfotball.

    Men ingen snakker om gener som grunn for framgangen.

    Det er heller ikke til å snakke om i en sport der landslagene mer og mer viser etnisk mangfold i lagoppstillingen.

    Ny tradisjon


    Da er det adskillig mer spennende med bredden i rektutteringen. En ny profil i USAs lag som kjappe DaMarcus Beasley viser at fotballen er i ferd med å rekruttere stjerner fra den svarte befolkningen. Tradisjonelt har disse talentene gått til den økonomisk langt mer forlokkende basketballen eller amerikansk fotball, men nå har soccer i USA vokst seg ut av de irske, italienske eller mexikanske miljøene.

    Det gir akkurat så mye røft spill som kampidretten fotball alltid skal ha.

    Men mest en artigere sport.

MOTSTANDERE:</B> Dommer Carlos Batres holder Senegals Diop Papa Bouba og Danmarks Stig Tøfting fra hverandre. Rene Henriksen ligger på bakken. Trener Morten Olsen er ikke glad for at senegaleserne er gode i fotball.