Erik (32) fikk kreft i en testikkel, svulst i lungen og blodpropp i beinet. Resultat: amputasjon. Nå nektes han erstatning.

Erik André Nordby måtte amputere beinet fordi legene ikke hørte på ham.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han får ikke erstatning for tapet av beinet, fordi behandlingen han fikk, var «suboptimal, men ikke inadekvat» ifølge Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).

- Å sjekke om jeg hadde blodpropp, er en enkel medisinsk undersøkelse, sier Erik André.

Hadde legene hørt på hans klager om intense smerter i venstre bein, hadde det neppe vært erstattet av protese.

32-åringen hadde heller ikke behøvd å slutte som platearbeider, leve på trygd eller å bo hjemme hos mor og far fordi han ikke har råd til egen bolig.

I fire år har han kjempet for å få erstatning NPE. Ved feilbehandling som fører til økonomisk tap, er hovedregelen at NPE skal yte erstatning. Men i denne saken viser NPE til unntak.

- Slik jeg ser det, beror det på feiltolkning av regelverket, sier hans advokat Mette Yvonne Larsen.

- Jeg har brukt tid og krefter på å kjempe mot NPE. Nå tør jeg ikke håpe mer, sier Erik André.

Det første sjokket: I oktober 1998 fikk han kreft i den ene testikkelen og måtte fjerne den. Han var 28 år og forlovet.

Det neste: I desember ble han innlagt på Radiumhospitalet med dattersvulst i den ene lungen.

Intense smerter

- Jeg ble satt på fire femdagers cellegiftkurer. Dag to på tredje kur begynte smertene i venstre bein.

Han klaget over sterke smerter, fikk ikke sove. Men dagen etter ble han utskrevet.

- Jeg ringte sykehuset mange ganger i løpet av kvelden og natta. Jeg kunne ikke trå på foten.

Den var hvitbleik, deretter blålilla, sier han. Først neste morgen fikk han komme til sykehuset.

Amputert under kneet

Dagen deretter, dag tre, ble en sju centimeters blodpropp oppdaget i blodåra ved lysken. Radiumhospitalet opererer, deretter overføres pasienten til Rikshospitalet. Det første inngrepet viser seg å være mislykket. Rikshospitalet går inn med plastikkåre og rensker opp. Men blir koldbrann.

- Å fjerne blodpropp er en komplisert operasjon. Hvorfor kunne ikke Radiumhospitalet overlate det til spesialistene på Rikshospitalet? spør Erik André.

11. februar amputeres beinet 13 cm under kneleddet.

Moren hans, Ingrid Nordby, sier at familien ikke nådde fram:

- Flere ganger spurte jeg om ikke beinet burde undersøkes. Svaret var: Bare prikking og nummenhet, en normal bivirkning av cellegift.

Kontaktet kardiolog

Også forloveden og faren stilte spørsmål, og fikk høre at Erik André hadde lav smerteterskel. Mora kontaktet en lege og en sveitsisk kardiolog, som begge bekreftet at cellegift kan føre til blodpropp. Mor ba konkret om at beinet ble undersøkt for blodpropp.

I den medisinske erklæringen til skademeldingen skriver overlege Nils Raabe ved Radiumhospitalet at han anbefaler pasienten å søke erstatning.

Sykehuset sier at smertene ble oppfattet som vanlige bivirkninger. En frostskade fra barndommen blir trukket fram. Men det var den i andre foten. Også Erik Andrés røyking trekkes fram.

NPE avslo kravet om erstatning høsten 2000. Avslaget ble opprettholdt i Pasientskadenemnda.

Sju av ti som klagde til NPE i fjor, fikk avslag.

En sakkyndig uttalelse fra professor Olbjørn Klepp er sentral. Han skriver at det synes som leger og sykepleiere «bagatelliserer pasientens plager i noen grad».

Til rettssaken i januar er det hentet inn en spesialisterklæring fra professor Dag Sørlie:

«Forsinket behandling utover fem-seks timer etter akutt tilstoppede blodårer er forbundet med varig skade og i verste fall amputasjon.»

AMPUTERTE VENSTRE BEIN: Erik André Nordby fra Svelvik utenfor Drammen i Buskerud har ventet på erstatning i fire år for amputasjonen. Norsk Pasientskadeerstatning nekter. I januar blir saken avgjort i Oslo tingrett.