- DET SKJER: Statsminister Erna Solberg er tydelig på at etnisk profilering skjer, at mørkhudede nordmenn blir stoppet oftere av politiet enn hvite. Hun sier politiet er blitt veldig mye flinkere siden hun selv vokste opp. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Erna: - Etnisk profilering skjer i norsk politi

Statsminister Erna Solberg (H) er klar på at etnisk profilering har skjedd og skjer i Norge. Rasisme kan forekomme i etaten, men vi har nulltoleranse, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.



Blir nordmenn med mørk hud stanset oftere av politiet enn dem som er lyse i huden?

MDG-leder Une Bastholm advarte mot å tro noe annet i et intervju med Dagbladet i forrige uke i forlengelse av George Floyd-saken i USA:

- Også i Norge har vi en diskusjon om etnisk profilering i politiets arbeid. Er det greit å stoppe folk som er mørke i huden langs Akerselva i Oslo og be dem om å legitimere seg oftere enn man ber folk som er hvite i huden om det samme? spurte Bastholm.

Før MDG-lederen fulgte opp:

- Ber du unge norsk-afrikanere om å legitimere seg oftere, skaper du første- og annenrangs borgere og mistenkeliggjør en minoritetsbefolkning på grunn av sin bakgrunn. De skal også kunne bruke byen fritt uten diskriminering. Vi kan ikke tillate oss å forskjellsbehandle basert på hudfarge, det er jo heller ikke hensiktsmessig for politiet, som selv jobber mye for å ha bred tillit.

I etterkant er Bastholm utfordret av en politibetjent i utepatruljen i Oslo, som avviser problemstillingen. Men Bastholm får støtte fra statsminister Erna Solberg.

Erna: - Det skjer

Såkalt etnisk profilering, der politiet basert på hudfarge og bakgrunn gjør et skjevt utvalg blant dem de stanser og etterforsker, er noe som skjer i Norge. Og det er et problem.

- Etnisk profilering er ikke greit. Det blir fort en vanskelig situasjon ved at det store flertallet av unge mennesker som aldri har gjort noe ulovlig opplever at de blir trakassert, sier Erna Solberg til Dagbladet.

- Tror du det skjer?

- Ja, det har skjedd og skjer. Jeg har også venner fra andre land med en annen hudfarge, som bor i Norge og er blitt stoppet av politiet og spurt om de har oppholdstillatelse. Særlig i ungdomstiden. Adopterte som blir stoppet fordi de har en fin sykkel, selv om de er oppvokst i Fana, som er et fint strøk i Bergen. Alt det der skjer, men norsk politi er blitt utrolig mye flinkere, sier Erna Solberg.

- En trussel

I en nordisk studie fra i fjor med 121 ungdommer - 30 av dem norske fra Oslo sentrum, øst eller sør - var nesten alle minoritetsguttene blitt stoppet av politiet. Uten at de hadde blitt forklart årsaken til at de ble stoppet.

Studien har overskriften «Vi blir sett på som en trussel».

- Dette en den mest problematiske formen for møte med politiet. Ungdom på tvers av Norden har fortalt lignende historier om følelsen av at de ble kontrollert på grunn av en kombinasjon av etniske og sosiokulturelle uttrykk, sa forsker ved politihøgskolen Randi Solhjell til Forskning.no, som sier at årsaken til at ungdommen da blir stoppet av politiet er klær, utseende, religiøse uttrykk og andre faktorer spiller inn når unge blir stoppet.

Øverst på listen til forskerne over årsakene til at noen blir stoppet oftere enn andre var etnisitet og kjønn.

Færre bruker - flere blir tatt

NRK publiserte sommeren 2018 en sak som tar opp et paradoks politiet er fullstendig klar over.

Dobbelt så mange ungdommer i vestkantbydelene Frogner og Ullern i Oslo har brukt hasj enn i østkantbydelene Stovner og Alna.

Da skulle man kanskje tro at ungdommene på vestkanten blir oftere straffet for narkotika. Men ifølge tallene fra 2017 som NRK refererte, ble det registrert nesten tre ganger så mange narkotikaforhold på unge mellom 10 og 17 år på politihuset på Grønland sammenliknet med Majorstua politistasjon.

- Dette er et kjent problem, som vi jobber med. Særlig med tanke på forebygging inn i ungdomsmiljøene på både øst- og vestkanten, sier politidirektør Benedicte Bjørnland til Dagbladet.

- På østkanten er ungdommen i større grad utendørs i områder med kjent kjøp og salg, og derfor er det lettere for politiet å se denne typen bruk og kjøp. Det betyr ikke at man går særskilt etter minoritetsungdom, men det er altså mer synlig og da synes det også på statistikken. Det er vanskeligere for politiet å se bruk i private hjem, der man må ha en faktisk mistanke før man kan gå inn, utdyper politidirektøren.

Hvor du leter

Nettopp det skjeve utvalget av hvem politiet blir oppmerksom på, stanser og etterforsker er noe av det Bastholm nå ønsker å løfte i debatten når rasisme er satt på dagsorden som følge av George Floyd-saken.

- Hvis det fortsatt er tilfelle at bruk av narkotika slås hardere ned på i østlige enn i vestlige bydeler, illustrerer dette hvorfor kriminalitetsstatistikk ofte gir et galt bilde av virkeligheten. Hva du finner er avhengig av hvor du leter. Slik statistikk bør ikke brukes av politikere til å forsvare forskjellsbehandling, advarer Bastholm, som setter pris på at hun får støtte fra statsministeren.

- Det er bra at statsministeren bekrefter at etnisk profilering har vært og er et problem. Jeg har også inntrykk av at politiet er bevisst på dette og jobber for å unngå det, og jeg har selv stor tillit til politiet. Men så lenge det faktisk skjer er det viktig at politikerne er tydelige på at det er uakseptabelt. Norge skal være et rettferdig samfunn der politiet har bred tillit. Da må alle kunne bruke offentlige rom likt uten å bli utsatt for diskriminering, sier Bastholm.

Politidirektøren: - Beklagelig

Politidirektør Bjørnland understreker at politiet har nulltoleranse for rasisme og at de arbeider kontinuerlig med holdninger innad i etaten.

- Det betyr ikke at rasisme ikke forekommer i vår etat, for det kan det gjøre, men det er ingen systematikk i det og vi jobber hardt for å forebygge dette. Såkalt «etnisk profilering» er ikke en arbeidsmetode. Politiet har et stort fokus på at kontroll av personer skal foretas på en etisk og kvalitetsmessig forsvarlig måte - etter hjemler i politiloven eller utlendingsloven. Kontroll på bakgrunn av hudfarge skal ikke gjøres, og er ikke et noe grunnlag for kontroll.

- Det er beklagelig dersom noen i møte med politiet følger seg stigmatisert, sier Bjørnland.

Vil ha kvittering

Rune Berglund Steen er leder ved Antirasistisk senter og ønsker en kvitteringsordning fra politiet. Hvis du handler på butikken, får du kvittering på hva du har kjøpt og hvor mye det kostet.

- Det samme bør gjelde hvis du er blitt stoppet av politiet. Er du 14 år og er blitt stoppet av politiet, så bør politiet kunne skrive ut en lapp der de oppgir tid, sted og navn og årsak til at vedkommende ble stoppet, sier Berglund Steen.

- Skjer det én gang og politiet er vennlig, tror jeg de fleste kommer fra det helt greit. Men plutselig står en gutt der med 20 lapper fra politiet uten å ha gjort noe galt. Da har vi et problem, sier Berglund Steen, som sier det er få gutter med minoritetsbakgrunn som ikke har historier å fortelle.

MDG-leder Une Bastholm minner om at det ikke nødvendigvis er sånn at den enkelte politibetjent har onde tanker eller hensikter, men at summen av mange små vurderinger kan få et veldig skjevt resultat for den enkelte som blir stanset gjentatte ganger av politiet.

- Vi må huske at det er fullt mulig å drive med etnisk profilering i politiarbeid uten at man har rasistiske eller diskriminerende intensjoner overhodet. Å jobbe risikobasert etter utseende og bakgrunn kan i noen tilfeller bare oppleves som en mer effektiv måte å jobbe på. Derfor må politikerne være tydelige på at det uansett ikke er greit. Det har potensial til å splitte samfunnet vårt, er diskriminerende og mistenkeliggjørende på en urettferdig måte.