ABORTDEBATT: Erna Solberg på Debatten på NRK kvelden før KrFs store veivalg.
Foto: Trond Teigen / NTB scanpix
ABORTDEBATT: Erna Solberg på Debatten på NRK kvelden før KrFs store veivalg. Foto: Trond Teigen / NTB scanpixVis mer

Erna brukte feil aborttall i Debatten: - Dette er misforstått, sier overlege om begrunnelsen

«I dag er det sånn at det er 99 prosent av alle som er i nemnd som får adgang til abort», sa Erna Solberg i Debatten i forrige uke. Men tallet er feil. Når Dagbladet ber henne forklare tallbruken, begår helseminister Bent Høie en ny feil.

Kvelden før KrFs store veivalg, stilte statsminister Erna Solberg (H) og utfordreren Jonas Gahr Støre (Ap) til debatt hos NRK. Der forklarte Solberg hvordan hun mente at en endring i abortloven kunne forenes med at kvinnens rettigheter skulle forbli de samme.

- Det er noen viktige forutsetninger for å fjerne paragraf 2C. Det ene er at familien og kvinnens oppfattelse av egen situasjon, må veie tyngre etter 12. uke enn den gjør i dag, sa Solberg på direkten.

Paragraf 2C er den som gir adgang til abort etter uke 12 når fosteret har alvorlig sykdom. Solberg åpnet for å endre den etter utspill fra KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad i forkant av KrFs veivalg.

- I dag er det sånn at det er 99 prosent av alle som er i nemnd som får adgang til abort. I de aller fleste situasjoner, så vil det være det samme, sa Solberg i Debatten.

Dagbladet har sjekket tallene opp mot statistikken i årsrapportene fra Folkehelseinstituttet (FHI).

For 2017 var det 87 prosent som fikk innvilget abort i primærnemnd. Etter behandling i klagenemnda, var det totalt 90 prosent som fikk innvilget abort i nemnd.

Også i 2016 var tallene 87 prosent innvilgelse i primærnemnd og 90 prosent etter klagenemnd.

Solberg og Høies telling

Dagbladet har bedt Erna Solberg om å svare for tallbruken, men hun henviser i stedet til helseminister Bent Høie.

- Tallene statsministeren brukte er korrekte å bruke i denne sammenhengen. Hun refererte til Folkehelseinstituttet sine tall for nemndbehandlede aborter utført før 18. uke. Disse tallene viser at 2 av 362 svangerskapsavbrudd før 18. uke blir avslått etter nemndsbehandling, altså 99 prosent, skriver Høie i en epost til Dagbladet.

Solberg og Høie har altså valgt å ikke telle med abortene etter uke 17. Men Folkehelseinstituttets tabell viser at langt flere fikk avslag etter denne grensen.

I 2017 var det totalt seks gravide som fikk avslag i primærnemnd og/eller klagenemnd før uke 18. Etter dette var det 21 som fikk avslag. I tillegg var det totalt 33 som ikke fullførte prosessen i nemnda. De kan ha ombestemt seg, søkt abort i utlandet eller spontanabortert. Disse er derfor verken innvilget eller avslått.

Dagbladet har vært i kontakt med den ansvarlige hos FHI, som forklarer at artikkelen Høie viser til, var ment til opplysning i en helt annen debatt.

I august ble den kjent at FpU har gått inn for å utvide selvbestemt abort til og med uke 18, og kun kreve nemnd etter dette. AUF gikk inn for det samme i oktober. I forbindelse med denne debatten, var det et argument fra enkelte at ettersom nesten alle aborter før uke 18 blir innvilget, vil det gjøre liten forskjell å gjøre abort selvbestemt til og med uke 18. Dette var bakgrunnen for at artikkelen på Folkehelseinstituttets nettsider ble skrevet.

Ny blemme

Når Dagbladet spør Høie om hvorfor han mener det blir feil å telle alle nemndbehandlede aborter i debatten som går nå, sier Høie først at bestemmelsen om alvorlig sykdom (bokstav C) ikke blir brukt for disse abortene.

- (Disse tallene) er aborter også etter uke 18, og det inkluderer da altså aborter hvor ikke kriteriene i § 2 bokstav C vil gjelde, men hvor det gis abort på annet grunnlag, skriver Høie.

Overlege Kathrine Bjørgo, som sitter i Rikshospitalets abortnemnd, sier at Høie tar feil.

- Dette er misforstått. Aborter etter uke 18 blir også behandlet etter de samme bokstavene i loven, sier hun til Dagbladet.

Folkehelseinstituttets statistikk viser at det i 2017 ble utført 160 aborter etter bestemmelsen om alvorlig sykdom fra uke 18 og utover.

I tillegg er det slik at det kun er noen få kvinner som har tilgang til fosterdiagnostikk før uke 18. Dette gjelder de som er 38 år og eldre eller på andre måter er spesielt utsatt. Hos de fleste kvinner under 37 år, vil man derfor ikke oppdage alvorlig sykdom hos fosteret før den vanlige ultralyden, som man begynner med fra uke 18.

- Naturlig å skille

Etter å ha blitt konfrontert med at nemndene innvilger aborter på bestemmelsen om alvorlig sykdom også etter uke 17, modererer Høie svaret sitt. Men han står likevel fast på at Solbergs tallbruk var riktig.

- Tallene statsministeren brukte er korrekte å bruke i denne sammenhengen, selv om hun kunne presisert at dette var tall før 18. uke, skriver han.

Som forklaring på hvorfor det likevel er naturlig å bare bruke tall til og med uke 17, skriver Høie dette:

- Ifølge loven kan slike aborter kun utføres dersom det er særlig tungtveiende grunner for det.

- Det er dette som er misforstått, kontrer overlege Bjørgo.

- Alvorlige misdannelser vil være «tungtveiende grunner» etter uke 18. Nettopp derfor bruker man mest bokstav C i ukene 18-22, fordi det er sjelden at forhold som omtales under bokstav A og B er «tungtveiende» nok, sier Bjørgo.

Dersom loven endres slik Solberg har antydet, vil nettopp disse abortene måtte vurderes etter bokstav A og B, som handler om at å bære fram barnet kan føre til helsemessig belastning eller en vanskelig livssituasjon for kvinnen, heller enn bokstav C, som handler om alvorlig sykdom hos fosteret.

Etter uke 22 får man ikke abort med mindre fosteret ikke kan antas å overleve. Dette er fordi at da har man nådd stadiet der fosteret kan være levedyktig utenfor livmoren.

Jusprofessor: - Mer subjektiv vurdering

Dagbladet har spurt jusprofessor Aslak Syse, som har spesialisert seg på dette området, om de abortene som behandles etter bokstav C i dag, vil kunne overføres til de andre bokstavene i loven slik Solberg forutsetter.

- Det er ikke så godt å si. De som vil endre bokstav C, har jo litt ulike oppfatninger om det skal medføre endringer i praksis eller ikke. KrF mener at det skal det, mens Høyre mener at det ikke skal det, sier Syse.

Den gravide kvinnen vil uansett måtte legge fram mer av seg selv for abortnemnda, mener Syse.

- Bokstaven som handler om alvorlig sykdom, er en mer objektiv bestemmelse som gjør at nemnda ikke skal gjøre de store vurderingene av kvinnens egen situasjon i utgangspunktet, sier Syse.

Per i dag er det slik at jo nærmere man er grensen for selvbestemmelse på 12 uker, jo mindre skal til for å få innvilget abort i nemnda. Jo nærmere 18 uker man er, jo bedre grunner kreves det.

Dersom søknadene som i dag innvilges på grunn av alvorlig sykdom hos fosteret skal flyttes til bokstavene som handler om kvinnens situasjon, betyr det at mer av vurderingen flyttes inn i det subjektive, ifølge Syse.

- Det er grunn til å være skeptisk til det. Det er vel en del gravide kvinner som ikke vil synes at det er så bekvemt å gjøre rede for hvorfor de ikke ønsker å føde og ta vare på et barn med potensielt store funksjonsnedsettelser, og som vil være en mer langsiktig omsorgsbelastning enn dersom det fødes et friskt barn, sier Syse.

Overlege: Mindre hensyn til kvinnen etter uke 18

Bjørgo forteller også at nemndene per i dag tar mindre hensyn til kvinnens mening jo lenger hun er på vei i graviditeten.

- Før uke 18 skal kvinnens mening tillegges stor betydning, hvilket medfører at de fleste av sakene innvilges. Etter uke 18 er det betydelig strengere. Da skal alvorlig sykdom/misdannelse ligge til grunn. Dersom vi ikke kan se at det gjør det, kan de få avslag, skriver Bjørgo.

Hun slutter seg til de som sier at kvinnen i større grad må gjøre rede for sin egen livssituasjon og psykiske helse, dersom bokstav C forsvinner.

- Så svaret er vel nei, disse sakene kan ikke like greit avgjøres etter andre bokstaver enn C, konkluderer hun med på Dagbladets spørsmål.

Bjørgo forklarer at gravide får god veiledning fra legene, og at de ofte kan si noe om hvilke typer sykdommer som blir innvilget i nemnd og hvilke som ikke blir det.

Noen kvinner lar da være å søke fordi de får vite at tilstanden deres foster har, ikke vanligvis er grunnlag for å innvilge abort.

Denne vurderingen kan bli vanskeligere, dersom bokstav C gjøres om til å kun gi abort dersom fosteret ikke er levedyktig.

- Hos en del av fostrene er sykdommen/misdannelsene så alvorlig at de helt sikkert ikke vil kunne overleve. Hos den største andelen er det imidlertid sånn at man ikke kan si med sikkerhet at de ikke er levedyktige, men at man med stor sikkerhet kan si at de vil bli alvorlig syke, sier Bjørgo.

I en slik situasjon er det bare førstnevnte som kan innvilges etter bokstav C, dersom loven endres som foreslått.