OLJEFRAMTIDA: I en tale under Equinors høstkonferanse sa statsminister Erna Solberg at verdens forbruk av olje kommer til å være betydelig i overskuelig framtid. Tallene hun støttet seg på er hentet fra et scenario som ikke når det mest ambisøse målet i Parisavtalen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
OLJEFRAMTIDA: I en tale under Equinors høstkonferanse sa statsminister Erna Solberg at verdens forbruk av olje kommer til å være betydelig i overskuelig framtid. Tallene hun støttet seg på er hentet fra et scenario som ikke når det mest ambisøse målet i Parisavtalen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Erna brukte oljetall som sprenger Parismål i Equinor-tale

For å være «høflig», forklarer Statsministerens kontor.

Med Parisavtalen, som ble undertegnet for tre år siden, forpliktet alle verdens land seg til å sørge for at den globale oppvarmingen holder seg «godt under to grader», og «tilstrebe» å stoppe på 1,5 grader. Det siste, enormt ambisiøse målet, ble kjempet inn i siste liten av en koalisjon små øystater under parolen «one point five to stay alive».

Men fram til i høst har det vært lite kunnskap om forskjellen på 1,5 og to grader, både med tanke på konsekvenser for planeten og vi som bor her, og hva som skal til for å klare det. Det forandret seg da FNs klimapanel la fram en rystende spesialrapport 8. oktober i år.

I et intervju med Dagbladet tidligere denne måneden sa Klima- og miljøminister Ola Elvestuen at med spesialrapporten om 1,5 grader er «diskusjonen om to grader over».

- Det er 1,5 du må strekke deg mot, og vi bør jo alle si takk til disse små øystatene som klarte å få det inn i Parisavtalen, sa han.

I 1,5-gradersrapporten fikk verden for første gang vite at dersom verden blir to grader varmere kommer alle verdens tropiske korallrev til å dø, Arktis blir isfritt hvert tiende år, og vi risikerer å krysse en grense der isen på Grønland og i Antarktis går inn i en «irreversibel» kollaps.

Konsekvensene for mennesker, samfunnet vi lever i og naturen rundt oss, vil være enorme.

Dersom vi klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, vil vi trolig unngå mye av det verste. Det vil fortsatt finnes tropiske korallrev, Arktis vil bare være isfritt en gang hvert hundrede år, og 10 millioner færre mennesker må flytte på grunn havstigning.

Å kutte utslipp raskt nok til å klare 1,5-gradersmålet, påpekte Elvestuen, «krever enormt med investeringer, og sterk vilje over langt tid, men det er mulig».

- Og alternativet er så mye verre, sa han.

I intervjuet med Dagbladet var Elvestuen tydelig på at vi ikke har noe annet valg enn å forsøke å klare 1,5-gradersmålet.

Samtidig, overfor oljebransjen, fortsetter andre medlemmer av regjeringa, blant dem statsminister Erna Solberg, å referere til tall fra et scenario som sprenger det mest ambisiøse målet i Parisavtalen, gir plass til mer olje, og tar utslippene til null 20 år seinere enn hva Klimapanelet sier at kreves.

Omstridte oljetall

Tirsdag 20. november var Erna Solberg en av innlederne på denne årstidas store happening for oljebransjen: Equinors høstkonferanse på Det Norske Teatret i Oslo.

Dagbladet var ikke til stede på konferansen, men manuset til Solbergs tale viser at klima og Parisavtalen var statsministerens første talepunkt:

«Den siste rapporten fra FNs klimapanel gir oss sterke bevis for hvorfor disse målene er viktige», sa statsministeren.

Hun kalte klimaendringene «en formidabel utfordring» som krever «dramatiske og raske endringer på tvers av industrier».

At det er teknisk og fysisk mulig å nå Parismålene er oppmuntrende, sa Solberg, men understreket at «det vil kreve en raskere takt på omstillingen enn vi noen gang har sett».

Så gikk hun videre til å snakke om olje.

«Vi er en betydelig produsent av olje og gass», sa statsministeren, «og selvfølgelig, forbrenning av fossil energi er en av hovedårsakene til klimaendringene». Men å stenge ned vår produksjon, understreket hun, er ikke «et levedyktig alternativ gitt de økonomiske og klimarelaterte utfordringene verden står overfor i dag».

Oljeframtida

For å kunne si noe om hvor mye olje verden trenger i framtida, og dermed hvordan det bør investeres, lener politikere og beslutningstakere seg på ulike analyser. Den viktigste av dem er det Internasjonale energibyråets (IEA) «World energy outlook». Den blir oppdatert hvert år, og regnes som «bibelen» i olje- og energibransjen. Årets utgave ble lagt fram tidligere i november.

De siste åra har IEA lagt fram ulike scenarioer for framtidas forbruk av ulike energikilder. Et av dem kalles «Sustainable development scenario» (SDS) - bærekraftsscenarioet - og forsøker å si hvordan verden kan se ut i ei framtid som tar klimaendringene på alvor, samtidig som verdens fattige får tilgang på energi.

Da Erna Solberg talte på Equinors høstkonferanse, refererte hun til dette scenarioet.

Framskrivningene i IEAs bærekraftsscenario, sa Solberg, viser at verdens «totale etterspørsel etter olje vil være 70 millioner fat per dag i 2040».

- Dette betyr at oljeforbruket kommer til å være betydelig i overskuelig framtid. Vi forventer derfor å se at olje- og gassindustrien globalt gjør investeringer i nye felt, sa Solberg.

Men det som ikke står i Erna Solbergs manus, er at klimagassutslippene og forbruket av olje i IEA-scenarioet, er en helt annen enn i scenarioene for det Ola Elvestuen nå sier er det eneste alternativet vi kan sikte mot:

Å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

En av dem i salen som reagerte på Solbergs tale var Marius Holm, leder i miljøstiftelsen Zero. Han skrev følgende på Twitter:

- Hvis vi følger kuttene i IEA-scenarioet ender vi trolig på et sted mellom 1,7 og 1,8 graders oppvarming, sier Glen Peters.

Peters er forsker ved Cicero senter for klimaforskning og jobber med klimascenarioer. Også IEA selv sier at scenarioet deres styrer mot 1,7 til 1,8 grader.

- I forhold til hvor vi er på vei i dag, godt over tre grader, så er ikke det et dårlig resultat, men kuttene IEA skisserer setter oss ikke på kurs mot å klare 1,5 grader, sier Peters.

1,5-gradersscenarioene fra Klimapanelet krever at menneskeskapte utslipp av CO₂ er «netto null» i 2050. Netto null betyr at alt vi slipper ut må suges ut igjen av atmosfæren. IEA-scenarioet peker mot netto null i 2070, altså 20 år for seint.

- Oppkonstruert konflikt

Statsministerens kontor (SMK) avviser fullstendig at det finnes noen kollisjonskurs mellom Erna Solberg og Ola Elvestuen.

Rune Alstadsæter, statssekretær ved SMK, skriver i en e-post at det er en «oppkonstruert konflikt».

Grunnen til at Solberg nevnte IEA-scenarioet i talen, skriver Alstadsæter, var å være høflig:

«Regjeringa styrer på grunnlag av Parisavtalen som Norge var en aktiv pådriver for å forhandle fram. Det er fortsatt regjeringens politikk, selv om statsministeren var høflig og henviste til neste innleder (IEA-direktør Fatih Birol, journ.anm.) i sin presentasjon under et arrangement».

Oljeministeren viser til samme tall

Solberg er ikke den eneste i regjeringa som bruker IEAs scenario når hun snakker om oljepolitikk og Parisavtalen.

ERNA OG IEA-SJEFEN: Erna Solberg og IEA-direktør Fatih Birol, under Equinors høstkonferanse 20. november. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
ERNA OG IEA-SJEFEN: Erna Solberg og IEA-direktør Fatih Birol, under Equinors høstkonferanse 20. november. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix Vis mer

Noen dager tidligere var olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) i Bergen og holdt tale under LOs olje- og gasskonferanse. Talen hadde tittelen «Olje- og gassnæringen: Norges stolthet».

Freiberg brukte de samme tallene som Erna Solberg: 70 millioner fat om dagen i 2040 i IEAs bærekraftsscenario, og dermed et betydelig behov for å åpne nye oljefelt.

- Dette scenarioet er forenlig med Parisavtalens utslippsmål og langt mer ambisiøst enn den politikken som i dag føres i landene rundt omkring i verden, sa Freiberg.

At scenarioet krever langt mer ambisiøs politikk enn i dag er riktig, men heller ikke Freiberg, ifølge manuset, sa noe om at det styrer verden mot godt over 1,5 grader.

«Vippepunkter»

En overskridelse av 1,5 grader kan høres ubetydelig ut, men den siste rapporten fra Klimapanelet er klar på at jo varmere det blir, dess større blir utfordringen for mennesker, samfunn og økosystemer.

- Enhver økning i oppvarmingen gir større klimarisiko. Rapporten viser at det er en betydelig forskjell mellom 1,5 og to grader, der mange flere utsettes for risiko, sier Marianne Tronstad Lund, klimaforsker ved Cicero.

- I dag er vi ved global oppvarming på én grad, og ser allerede effekter på samfunn og klima på mange områder. Ekstremvær, tørke, matsikkerhet. De effektene vil fortsette å bli sterkere når temperaturen stiger.

Klimapanelet skriver også at såkalte «vippepunkter» - som at smeltingen av innlandsisen på Grønland blir irreversibel - kan ligge et sted mellom 1,5 og to grader, men det er det ingen som vet sikkert.

Betydelig mindre olje i 1,5-gradersframtid

Det er som nevnt stor forskjell på utslippskuttene i 1,5-scenarioene fra Klimapanelet og IEA-scenarioet Solberg og Freiberg nevner i sine taler. Men også forbruket av olje er dramatisk forskjellig.

Klimapanelets tre «erketypescearioer» for å holde temperaturen under 1,5 grader uten stor «midlertidig temperaturoverskridelse» (se side 16), krever at oljebruken er et sted mellom 34 og 69 prosent lavere i 2040, sammenliknet med 2010.

Der IEA snakker om 70 millioner fat om dagen i 2040, krever Klimapanelets modeller at oljebruken i 2040 har falt til et sted mellom 54 og 26 millioner fat om dagen.

Alle de tre FN-scenarioene forutsetter at den radikale nedgangen i bruken av olje fortsetter til 2050. I tillegg til må bruken av kull gå drastisk ned så fort som mulig og fornybar energi stå for minst halvparten av verdens strømforsyning allerede i 2030.

- For 1,5 grader haster det så mye at det nesten ser praktisk umulig ut, sier Bjørn Samset, forsker ved Cicero.

- Og det er helt klart at dersom vi skal ha noen mulighet til å klare det, så må vi i hvert fall sikte etter 1,5. Jo lavere vi sikter, jo mer ambisiøst setter vi politikken.

Elvestuen: - Spenn i retorikken

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen sier i en kommentar til Dagbladet at selv om det er et «spenn i retorikken», opplever han at budskapet hans er det samme som hos Erna Solberg og Kjell-Børge Freiberg.

- Man kan uttrykke seg litt forskjellig, men budskapet er at vi skal nå Parisavtalens målsettinger om to grader, og strekke oss ned mot 1,5 grader, sier han.

Elvestuen, som om to uker reiser til klimatoppmøtet i Katowice, understreker igjen at det som blir avgjørende er å få på plass regelboka for Parisavtalen, og at alle må vurdere om målene de har meldt inn til Parisavtalen skal forsterkes i 2020.

- Norge skal vurdere om målene vi har meldt inn skal forsterkes i 2020. Det må vi gjøre i lys av 1,5-gradersrapporten. Den endrer bildet. Det er så stor forskjell på 1,5 og to grader, at vi må følge den delen som sier at vi skal strekke oss mot 1,5 grad, sier han.