Erna-effekt som ventet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høyre går markert fram på to meningsmålinger som er tatt opp etter at Erna Solberg ble pekt ut som partiets nye leder. Fremskrittspartiet går tilbake på de samme målingene, mest markert på Opinions måling for NRK og Aftenposten. Men tendensen er klar også i Vårt Lands måling: en klart positiv Erna-effekt, som går ut over Høyres fremste konkurrent, Carl I. Hagen.

Disse utslagene er ikke overraskende. Lederskifter skaper alltid mye blest. Nye kandidater får mye og normalt svært positiv oppmerksomhet. De er i alle mediekanaler, og har nødvendigvis, i kraft av sitt kandidatur, så mye å fare med at dette blir god, massespredt reklame for partiet. Når den påtroppende leder, som Erna Solberg, er godt kjent i offentligheten og har evnen til å formidle sine budskap på en klar og enkel måte, kan det faktisk tenkes at effekten blir varig.

At Solberg har god appell hos Frp-sympatisører, har selvsagt også politiske årsaker. Den påtroppende Høyre-lederen forbindes ikke først og fremst med verdikonservatisme og finkultur. I den grad hun snobber, gjør hun det nedover. Dertil er hun nådeløs mot såkalt grunnløse asylsøkere, som hun helst vil hive ut av landet i løpet av 48 timer, og mot ineffektive ordførere som klager over for små bevilgninger. Hun vil ha mer ut av hver krone, lavere skatter og mindre byråkrati. Her opererer hun på samme marked som Carl I. Hagen og Per Sandberg. Men til forskjell fra dem er hun ikke stigmatisert. Hun har Høyres gamle, fine hanske på sin jernhånd. Hun argumenterer der andre nører opp under fordommer. Men har likevel bred, folkelig appell.

Solberg burde slik sett kunne lykkes i å bringe Høyre opp mot gamle høyder, som det partiet som representerer et alternativ til sosialdemokratiet. Men det forutsetter at Høyre vinner tvekampen mot populismen og Frp. Det ville vært godt for norsk politikk. Verre vil det være om Solberg tar sine markedsandeler fra sosialdemokratene, slik at Høyre og Frp begge får økt oppslutning. Det kan vi ikke utelukke. Da kan vi få en liberalistisk regjering som er i stand til å gjøre atskillig mer skade enn gagn.