Erna innrømmer: - Undervurderte importsmitten

Statsministeren savner å kunne ta seg en skikkelig fest, og forteller Dagbladet at hun tok litt lett på viruset i begynnelsen. - Aldri vært redd, sier hun om smittefaren.

ETT ÅR: Statsminister Erna Solberg (H) innrømmer at det er ting som skulle vært håndtert annerledes under pandemien. Foto: Jostein Sletten. Reporter: Steinar Solås Suvatne / Dagbladet Vis mer
Publisert

- Jeg tok litt lett på covid i starten. Jeg trodde det var en sykdom som gikk greit hvis du var frisk og ikke hadde underliggende sykdommer, sier statsminister Erna Solberg (H) til Dagbladet.

- Sånn var det jo ikke, legger hun til.

12. mars er det ett år siden hun ytret de nå berømte ordene «vi innfører nå de strengeste tiltakene i Norge i fredstid».

Likevel føles coronavirusets kvelertak på det norske samfunnet like stramt ett år seinere.

FORSTO ALVORET: Erna Solberg sier hun aldri har vært redd for selv å bli syk. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
FORSTO ALVORET: Erna Solberg sier hun aldri har vært redd for selv å bli syk. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

- Nær meg i alder

Solberg sier hun først ikke forsto hvor farlig dette viruset kunne være. Men da statsministeren fikk høre at jevnaldrende ble ordentlig syke, forsto hun hva som var i vente for oss alle.

- Flere får jo varige mén. Jeg forsto alvoret da jeg så bilder og hørte historier om folk som var nær meg i alder og hadde blitt alvorlig syke.

- Var du redd for å bli syk?

- Nei, men jeg har fått veldig respekt for denne sykdommen underveis.

- Savner en fest

Solberg fylte 60 år nylig, men noe stort kalas ble det selvsagt ikke.

- Det var jo ikke sånn jeg hadde tenkt å feire 60-årsdagen min, men den kan jeg alltids ta igjen seinere. Men jeg savner å ta en fest, høre levende musikk, og reise rundt for å treffe folk, sier hun.

Det siste året har vært utmattende for et helt folk, og for en hel verden. Statsministeren bedyrer at hun har mange mil på tanken fortsatt.

- Jeg er ikke sliten, nei. Politikk er jo min hobby, men klart, jeg hadde fått mer energi om jeg kunne reist mer rundt og snakket med folk. Sånt gir jo påfyll.

ALVOR: Statsminister Erna Solberg (H) røper når hun virkelig forsto alvoret i corona-situasjonen. Foto: Jostein Sletten. Reporter: Steinar Solås Suvatne / Dagbladet Vis mer

En tidsmaskin

Solberg skisserer tre feil regjeringen har gjort - skjønt, hun vil ikke bruke akkurat de ordene. Men sett henne i en tidsmaskin tilbake til mars 2020, og hun ville gjort enkelte ting litt annerledes.

- Vi har tatt noen beslutninger som vi i ettertid ikke ville gjort på samme måte. Men basert på informasjonen vi hadde da, gjorde vi det riktige.

Hun begynner å ramse opp:

- Å stenge barnehager og skoler ville i dag sett unødvendig ut, gitt at vi har dette trafikklyssystemet. Store nasjonale tiltak mens det er skjevfordeling av smitten er en annen ting som var unødvendig. Og vi undervurderte nok også importsmitten, selv om vi hadde den strengeste reguleringen. Den tillitsbaserte karanteneordningen vår var det for få som har fulgt opp, sier statsministeren.

Gamle og unge

Hun møter Dagbladet på Statsministerens kontor, samme dag som landet stanser bruken av AstraZeneca-vaksinen midlertidig.

Høyre-lederen kalles av og til for «Jern-Erna», men selv denne jernkvinnen innrømmer at det siste året har vært tøft.

Det har vært mange vanskelige beslutninger å ta.

- Vi har jo måtte prioritere liv og helse, og jeg forstår at enkelte er frustrert over tingene de har måtte ofre som konsekvens av dette. Det var sårt å stanse breddeidretten, for eksempel. Men jeg opplever at nordmenn flest er enig i den prioriteringa.

- Å prioritere gamle framfor unge?

- Nei, å prioritere dem med dårlig helse først. Det var ikke bare de gamle som er ekstremt utsatt når pandemien rammet oss - det var også de med dårlig helse, sier Solberg.

Vaksiner

Hun erkjenner at Erna Solberg anno mars 2020 ikke ville spådd at Norge sto i samme skvis 365 dager seinere.

Solberg aksepterer også at hun hadde håpet at Norge hadde flere vaksiner på bok akkurat nå.

- Vi hadde samtaler med en rekke av selskapene som produserer vaksiner i fjor sommer. Vi fikk entydig høre at vi burde inngå en allianse med EU-land, fordi produsentene ikke hadde kapasitet til å inngå enkeltavtaler. Derfor gjorde vi det. Vi skulle selvsagt ønsket å ha vaksinert flere, men det er ikke mange land som ligger foran oss i løypa.

Intensivplassene

Norge har betydelig færre intensivplasser enn snittet i OECD, hvor Norge som kjent er blant de rikeste landene.

- Dette er en prioritering, sier Erna Solberg.

- Skal vi bygge et helsesystem med flere intensivplasser enn vi trenger i en normalsituasjon, eller skal vi bruke systemet til å jobbe med de kroniske og langvarige sykdommene? Ressursene i helsevesenet er jo begrenset. Det tar også lengre tid å forbedre intensivkapasiteten, men vi er i gang.

- Du har styrt landet i åtte år, da?

- Ja, og vi har fått ned helsekøene og behandler mange flere pasienter. Men hvert år dør folk av sykdommer som også skal behandles i helsevesenet. Vi må balansere alle behovene opp mot hverandre. Vi har kjøpt inn flere respiratorer, utstyr og over 3000 ansatte har fått opplæring i intensivbehandling av covid-19-pasienter. Samtidig er arbeidet med å øke den permanente intensivkapasiteten i gang.

- Hvis du kan reise i tid tilbake i 2013 legger du da opp til flere intensivplasser?

- Vi gjorde jo ikke det på det tidspunktet, svarer Solberg.

- Så du gjorde ikke feil, altså?

- Vi har ikke et helsevesen hvor vi har mange ressurser vi ikke bruker i det ordinære - vi må bli flinkere til å snu rundt på ressursene. Spørsmålet er da om det er intensivkapasiteten som er det viktigste for norsk helsevesen å utbedre.

- Ja, hva mener du som statsminister?

- Vi har satset på beredskap, men vi er ikke ferdige med den jobben. Det er mange områder vi må få bedre beredskap på i framtida. Den jobben går fortløpende.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer