BLÅ VANT: Statsminister Erna Solberg og KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad stilte i debatt hos NRK fredag kveld.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
BLÅ VANT: Statsminister Erna Solberg og KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad stilte i debatt hos NRK fredag kveld. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Abortutspillet ble trumfkortet for blå side:

Erna lover ingenting

Spørsmålet om abortloven ble den heteste saken på KrF-landsmøtet fredag. Men Erna Solberg kan fremdeles ikke love gjennomslag for KrF.

Flere på rød side i KrF reagerer sterkt på vekten abortutspillet fra statsminister Erna Solberg fikk på landsmøtet fredag.

Delegat etter delegat gjentok nestleder Kjell Ingolf Ropstads oppfordring om å gripe den historiske muligheten. Selv siterte han Erna Solberg i sin tale:

«Paragraf 2c – den såkalte “Downsparagrafen” – er slik den er formulert i dag en diskriminerende del av abortloven, fordi den gir en ubetinget rett til abort dersom barnet for eksempel har Downs syndrom. Jeg mener det er mulig gjennom forhandlinger å finne løsninger som fjerner dette diskriminerende elementet», siterte Ropstad Solberg fra talerstolen.

Ropstad forsikret at Høyres stortingsgruppe har sluttet seg til dette synet. Men Solberg selv er betydelig mer moderat i sine kommentarer:

- Dette er saker som kommer på et forhandlingsbord, og ikke noe vi har sagt ja eller nei til på forhånd, sa statsministeren på pressekonferansen etter KrFs vedtak i går.

- Hvilken endring er det som er avklart med stortingsgruppa?

- Det vi har sagt er at vi kan forhandle og snakke om dette spørsmålet, sier Solberg til Dagbladet.

- Men du kan bekrefte at det er avklart med stortingsgruppa?

- Ja, at vi kan forhandle og snakke om dette spørsmålet, sier Solberg.

Professor: spontanaborter og dødfødsler vil øke

Fredag kveld skriver VG at de erfarer hva endringen i den omstridte paragraf 2,3 c kan komme til å gå ut på.

I dag kan man søke om abort på grunnlag av alvorlig sykdom hos fosteret. Forslaget som kan komme på bordet, er at dette endres til at abort tillates etter paragraf 2,3 c kun når fosteret ikke er levedyktig.

Ifølge Guttorm Haugen, professor og leder for fostermedisinsk avdeling på Oslo Universitetssykehus, vil mange som i dag får innvilget abort på grunnlag av paragraf 2,3 c falle utenfor dersom paragrafen blir endret slik VG erfarer. Men det kan koste.

- Hvis man etter 12 uker skal si at det ikke er levedyktig, så blir det mange tilfeller som ikke vil kunne avbrytes i forhold til slik reglene er i dag, sier Haugen til Dagbladet.

Lovendringen kan likevel by på vanskeligheter.

For noen diagnoser vil man kunne si med sikkerhet at et foster er levedyktig eller ikke. For eksempel vil fostre med Downs syndrom som oftest være levedyktige, mens fostre med manglende hjerne (anenchephali) klart ikke er levedyktige.

Det vil likevel være mange tilfeller hvor det er vanskelig å slå fast, opplyser Haugen.

- Man kan si at diagnosen er alvorlig, men å si at dette ikke er levedyktig kan være vanskelig. Det blir en gråsone der, sier han.

- Blir det et større ansvar for legene hvis det settes et slikt skille i loven?

- Det blir en vanskeligere faglig vurdering, sier Haugen.

Haugen forklarer at det også er en større hyppighet av spontanaborter blant fostre med misdannelser eller kromosomsykdom. Opptil 40 prosent av fostre med Downs aborteres spontant tidlig i svangerskapet eller dør i mors liv før fødsel. En konsekvens av en slik lovendring, vil bli at antallet spontantaborter og dødfødsler øker noe.

Ap: - Nedslående

- I valgkampen var det ett parti som ønsket å endre abortloven, og det var KrF. Vi vet alle hvor mange stemmer de fikk, sier Ingvild Kjerkol (Ap) til Dagbladet.

- Det at man nå prøver å samle et stortingsflertall for å innskrenke kvinners rett til å bestemme over egen kropp og helse, er nedslående, fortsetter hun.

REAGERER: Ingvild Kjerkol (A).
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
REAGERER: Ingvild Kjerkol (A). Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer

Kjerkol reagerer på at Erna Solberg omtaler paragraf 2,3 c som Downsparagrafen.

- Jeg synes det er både stigmatiserende og faktisk helt feil. Paragrafen omhandler alvorlig sykdom. Vi er mange med folk i vår nærhet som har et annet antall kromosomer, og ikke fremstår som alvorlig syk, sier hun.

Kjerkol mener forslaget om å begrense abortretten til fostre som ikke er levedyktig, virker lite gjennomtenkt, og at fagfolkene kan få en vanskeligere jobb.

- Hvis man ønsker å innskrenke kvinners rett til å ta abort, så bør man være ærlig om det. Høyre har gått i motsatt retning på sitt landsmøte, Venstre er imot og Frp har fristilt sine. Hvis man vil endre lover som har så stor betydning for kvinners helse, så er det ærlig og redelig å gå til valg på det, sier hun.

Frp-representant: Vil ikke stemme for

Dersom Erna Solberg og KrF skal få gjennom abortforslaget, må alle de fire partiene på borgerlig side stemme for. Kun fem avhoppere har de råd til før flertallet ryker.

NEI: Stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen (Frp).
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
NEI: Stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen (Frp). Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer

Stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen (Frp) står fremdeles fast på at det ikke er aktuelt å stemme for endringen som er skissert.

- Jeg synes politikere skal være veldig forsiktige med å innskrenke kvinner og familiers rett til abort. Det er mange vanskelige valg når familier får påvist at barnet har en alvorlig sykdom. Dette er et valg som familiene er best i stand til å ta selv, sier hun til Dagbladet.

- Forventer du at Frps representanter fristilles selv om dette blir en del av regjeringsforhandlingene?

- Ja. Samvittighetsparagrafen i vårt parti skal også gjelde abortloven.

Venstre: - Kan ikke si hvor langt vi kan gå

Konfrontert med det mulige forslaget, viser stortingsrepresentant Guri Melby (V) til kronikken i Dagbladet fra en mor som ikke vil tvinges til å føde flere syke barn.

VIL IKKE: Stortingsrepresentant Guri Melby (V).
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
VIL IKKE: Stortingsrepresentant Guri Melby (V). Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

- Jeg antar at en slik paragraf ikke ville favnet hennes tilfelle. Hun illustrerer veldig godt at ikke alle som tar abort bare vil ha normale barn. Jeg synes ikke at vi skal sette oss til doms over det hun har gjort, sier Melby.

Melby synes den mulige nye paragrafen høres ut som en veldig kraftig innskrenkning, og at Venstres holdning er at de ikke ønsker det.

- Kan Venstre likevel gå med på dette i en forhandling?

- Jeg kan ikke si hvor langt vi kan gå eller hva vi kan være med på. Det er et skritt fram i tid. Men det er ikke noen tvil om at vi ikke ønsker den endringen, sier Melby.