FORFERDELIGE KÅR:  Disse syriske flyktningbarna bor i et skjelett av et hus i Bekaadalen. De har ikke tilgang til skole eller barnehage, de får for lite mat og over hundre personer bruker ett do, som ikke fungerer. Det lille landet Libanon har nå offisielt 1,2 millioner syriske flyktninger, mens tallet i virkeligheten nok er minst 1,5. Libanon er på randen, og har ingen mulighet til å gi alle flyktningene ordentlig hjelp. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
FORFERDELIGE KÅR: Disse syriske flyktningbarna bor i et skjelett av et hus i Bekaadalen. De har ikke tilgang til skole eller barnehage, de får for lite mat og over hundre personer bruker ett do, som ikke fungerer. Det lille landet Libanon har nå offisielt 1,2 millioner syriske flyktninger, mens tallet i virkeligheten nok er minst 1,5. Libanon er på randen, og har ingen mulighet til å gi alle flyktningene ordentlig hjelp. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

Erna og Siv vil hjelpe flyktningene «der de er». Men nabolandene er fylt til randen

Paradokset er at de fattige landene hjelper, og de rike nasjonene gjør alt for lite, mener Jan Egeland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Denne uka kom Flyktninghjelpen med en ny rapport: Rekordhøye 38 millioner mennesker er på flukt i eget land, noe som tilsier at 30 000 nye mennesker flykter fra sine hjem på grunn av vold eller konflikt HVER eneste dag. I tillegg er langt over 18 millioner personer flyktninger (UNHCR-tall for 2013, i dag er tallet høyere).

- Tallene på internt fordrevne og flyktninger har økt så voldsomt at alle land som som lever i fred og trygghet må gjøre begge deler: Hjelpe folk i deres nærområder og gi beskyttelse til flere i eget land, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.

Han håper at Norge vil ta langt flere syriske flyktninger enn de 2250 kvoteflyktningene som regjeringspartiene har sagt ja til i år.

Hjelp «der de er» Men både statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) vil hjelpe flyktningene «der de er», i nærområdene. I helga konkluderte Fremskrittspartiet at de ikke vil ta imot «en eneste flyktning til», som Carl I. Hagen oppsummerte til massiv applaus i landsmøtesalen.  

Erna og Siv vil hjelpe flyktningene «der de er». Men nabolandene er fylt til randen

- Libaneserne stiller opp, innbyggerne på italienske Lampedusa og Sicilia stiller opp. På Sicilia står for eksempel ordføreren klar og venter på nye flyktninger for å hilse dem velkommen. Til sammenligning har norske kommuner nesten ikke noen flyktninger, likevel er det mer skepsis der. Dess færre du møter, dess mer skepsis. Jo flere du møter, som i Italia, Libanon, Jordan, Hellas... jo mer generøs blir du, sier Egeland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men hvis regjeringspartiene hadde tatt seg en tur til nærområdene, ville de sett at situasjonen for de millionene av flyktninger er forferdelig. Libanon huser rundt 1,5 millioner flyktninger i et land som er på størrelse med Rogaland fylke. Jordan har over 620 000 registrerte syriske flyktninger, mens borgerkrigstruede Irak huser minst 250 000 og Tyrkia har mer enn 1,8 millioner.

- Paradokset i dag er at det er de fattige landene som Libanon, Jordan, Kenya, Etiopia, Hellas og Italia som hjelper mest. De rike landene i vesten gir mindre. Norge er ikke verst, men er ett land som burde hatt kapasitet, sier Egeland.

Barnearbeid Egeland og Flyktninghjelpen er svært kritisk til den norske regjeringens svar på den største flyktingkatastrofen siden andre verdenskrig: Å ta inn 20 ekstra medisinske flyktninger i år, samt gi 250 millioner ekstra til Syria og nabolandene.

Erna og Siv vil hjelpe flyktningene «der de er». Men nabolandene er fylt til randen

- Flyktningestrømmene gir en voldsom overbelastning i noen få land. I Libanon er hver fjerde innbygger nå en syrisk flyktning.

Situasjonen for de rundt 1,5 millioner syriske flyktningene er uholdbar. Folk bor overalt: Under bruer, i halvferdige hus og på gata. Barn er tvunget til å jobbe for luselønn for å overleve.

Vanskelig å be om mer Selv om libanesere gjør hva de kan for å hjelpe, har de ikke kapasitet til å hjelpe flere enn de 1,5 millioner flyktningene som allerede er i landet. Dagbladet var i Libanon i fjor, og møtte desperate syriske familier som levde i falleferdige skur. Med livene på vent, sultne og pengelense. Siden da har situasjonen bare blitt verre.

- Det er ikke lett for Flyktninghjelpen å be Libanon om å holde grensen åpne for syrere som er på desperat flukt fra kryssilden når landet allerede har 1,5 million flyktninger og samtidig ikke love å ta flere av de som har størst beskyttelsesbehov til vårt egne trygge, rike og fredelige land, sier Egeland.

VÅKN OPP!  Jan Egeland håper at norske politikere og befolkningen forøvrig snart skjønner at de må hjelpe de stadig flere og trengende syriske flyktningene som lever under svært vanskelige forhold i nærområdene. Han mener Norge må ta inn langt flere flyktninger enn hva regjeringen ønsker. Her er Egeland på besøk i Bekaadalen i Libanon, hvor tusenvis av trengende syrere bor under de verste forhold. Foto: Hussein Malla / Ap / Scanpix
VÅKN OPP! Jan Egeland håper at norske politikere og befolkningen forøvrig snart skjønner at de må hjelpe de stadig flere og trengende syriske flyktningene som lever under svært vanskelige forhold i nærområdene. Han mener Norge må ta inn langt flere flyktninger enn hva regjeringen ønsker. Her er Egeland på besøk i Bekaadalen i Libanon, hvor tusenvis av trengende syrere bor under de verste forhold. Foto: Hussein Malla / Ap / Scanpix Vis mer

Han er skuffet over vestens innsatsvilje, og viser til at også nordmenn i sin tid ble tvunget på flukt - og fikk hjelp.

- Vi var selv ikke fornøyd med å få «svenskesuppe» til våre forfulgte og flyktninger i norske nærområder under andre verdenskrig. Vi ville ha trygghet og beskyttelse i Sverige, England, USA og Canada. Grenselosene og skipperne på flyktningebåtene er i dag helter i vår egen historie, sier Egeland.

Flyktning-ja etter Balkan-krigene Norge er i dag et av verdens rikeste land, men viljen til å hjelpe folk i nød synes å ha endret seg gjennom årenes løp, selv om oljefondet øker. For 16 år siden vedtok Stortinget å gi opphold til 6000 flyktninger fra Kosovo. Da, som nå, er Fremskrittspartiet imot: De ville heller hjelpe de trengende i nærområdene.

«Vi aksepterer ikke at 10 000 syriske flyktninger skal mottas i Norge når innsatsen alternativt kan hjelpe mange hundretusener i nærområdet», er Frps enstemminge landsmøtevedtak i helga. 
 
For 16 år siden fikk daværende Frp-leder Carl I. Hagen kjeft av Høyres Inge Lønning, da partiet sa nei til å ta inn flyktninger:

- Carl I. Hagen er den eneste parlementariske leder i denne sal som har en samvittighet som er robust nok til at han kan anbefale sin stortingsgruppe å stemme nei til forslaget, sa Lønning.

Kan bli regjeringskrise I dag ønsker både Arbeiderpartiet, Venstre, Senterpartiet og Miljøpartiet de Grønne å ta inn 10 000 syriske flyktninger til Norge over en toårsperiode. Høyre og Fremskrittspartiet mener at Norge heller kan hjelpe flere i nærområdene. Erna Solberg sier at «istedet for å bosette én flyktning i Norge, kan vi hjelpe 14 flyktninger i leire eller 27 flyktninger utenfor leire i regionen».

Kristelig Folkeparti har landsmøte denne helga. Et flertall av KrFs fylkesledere ønsker å ta imot 10 000 flyktninger, avslørte Klassekampen. Om KrF-landsmøtet stiller et absolutt krav om at Norge må ta imot 10 000 syriske kvoteflyktninger, kan det bety regjeringskrise.

Det er ventet at Regjeringen vil behandle kravet om flere kvoteflyktninger fra Syria i revidert nasjonalbudsjett. Partiene på Stortinget møtes til forhandlinger 19. mai, uken etter at budsjettforslaget legges fram.

HJELPER:  En libanesisk frivillig i Røde Kors bærer den syriske flyktningen Shirin Salloum (11) ut fra bygningen hun og over 500 andre syriske flyktninger bodde i, etter at bygningen begynte å brenne på grunn av feil på det elektriske anlegget. Jenta har fått kraftige brannskader, og får forhåpentlig riktig medisinsk hjelp. Men selv om Libanon gjerne vil, klarer de ikke å tilby helsetjenester til de 1,5 millioner syriske flyktningene som er i landet. Foto: Mohammed Zaatari / Ap / Scanpix
HJELPER: En libanesisk frivillig i Røde Kors bærer den syriske flyktningen Shirin Salloum (11) ut fra bygningen hun og over 500 andre syriske flyktninger bodde i, etter at bygningen begynte å brenne på grunn av feil på det elektriske anlegget. Jenta har fått kraftige brannskader, og får forhåpentlig riktig medisinsk hjelp. Men selv om Libanon gjerne vil, klarer de ikke å tilby helsetjenester til de 1,5 millioner syriske flyktningene som er i landet. Foto: Mohammed Zaatari / Ap / Scanpix Vis mer

Innen den tid har det kommet enda flere nye syriske flyktninger til nabolandene Libanon, Tyrkia, Irak og Jordan. Andre forsøker å komme seg over Middelhavet. Vel vitende om at de kan dø på veien.

Les også: • Kronprinsparet møtte «barna som har livet på vent», i Za'atari, en av verdens største flyktningleire.
• Syriske flyktningbarn jobber for luselønn i Libanon for å overleve.
• 4,6 millioner syriske barn er på flukt (i mars 2014: Nå er tallet høyere).
• Noor (33) og barna bor i et falleferdig skur, sør i Libanon. Hun må ha mannlig følge for å gå ut av skuret.

SYRIAS FRAMTID:  Over 4,6 millioner syriske barn er på flukt. «Fatima» (5) er en av dem. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
SYRIAS FRAMTID: Over 4,6 millioner syriske barn er på flukt. «Fatima» (5) er en av dem. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet Vis mer
MED LIVET PÅ VENT:  Disse bamsene er de eneste lekene som disse to brødrene fikk med seg da de flyktet fra Syria for flere år siden. Nå bor de i kummerlige kår i et skjelett av et hus i Bekaadalen. Foreldrene er uten jobb, og barna får ikke gå på skole. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
MED LIVET PÅ VENT: Disse bamsene er de eneste lekene som disse to brødrene fikk med seg da de flyktet fra Syria for flere år siden. Nå bor de i kummerlige kår i et skjelett av et hus i Bekaadalen. Foreldrene er uten jobb, og barna får ikke gå på skole. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet Vis mer