LEDERSKAP: Norge har en lederrolle i håndteringen av flyktningkrisa og støtten til Syria, sier statsminister Erna Solberg. Hun mener også at det norske folk forventer at Norge skal ha en tydelig rolle i internasjonalt arbeid. -  Nordmenn mener vi bør ta ansvar når kriser rammer utenfor våre grenser, sier Solberg. I morgen har hun en sentral rolle på giverlandskonferansen for Syria i London. Foto: NINA HANSEN
LEDERSKAP: Norge har en lederrolle i håndteringen av flyktningkrisa og støtten til Syria, sier statsminister Erna Solberg. Hun mener også at det norske folk forventer at Norge skal ha en tydelig rolle i internasjonalt arbeid. - Nordmenn mener vi bør ta ansvar når kriser rammer utenfor våre grenser, sier Solberg. I morgen har hun en sentral rolle på giverlandskonferansen for Syria i London. Foto: NINA HANSENVis mer

Erna om flyktnin­gkrisa: - Veldig mange som kommer nå, er ikke personlig forfulgt

Statsminister Erna Solberg har en klar plan for Syria: Norge skal ta en internasjonal lederrolle i støtten til landet og være en langsiktig partner når Syria skal gjenoppbygges.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I morgen er Norge sammen med Storbritannia, Tyskland, Kuwait og FN vertskap for en gigantisk pengeinnsamling for Syria og landene: Ifølge FN trengs 70 milliarder dette året for å hjelpe ofrene for den fem år lange borgerkrigen.

Når giverlandskonferansen åpner i London i morgen, vil Solberg annonsere et rekordhøyt norsk bidrag.

Tar lederrolle

Solberg mener Norge har tatt en lederrolle på flere områder i håndteringen av flyktningkrisa og i støtten til Syria. I dette intervjuet forklarer hun hvorfor.

ERNA SOLBERG påpeker at FN mener det trengs 70 milliarder kroner i år for å hjelpe ofrene for den fem år lange borgerkrigen. Foto: NINA HANSEN
ERNA SOLBERG påpeker at FN mener det trengs 70 milliarder kroner i år for å hjelpe ofrene for den fem år lange borgerkrigen. Foto: NINA HANSEN Vis mer

Statsministeren understreker at en streng asylpolitikk ikke er en motsetning til Norges humanitære tradisjoner.

- Jeg opplever at det norske folk forventer at Norge skal ha en tydelig rolle i internasjonalt arbeid. Nordmenn mener vi bør ta ansvar når kriser rammer utenfor våre grenser. Det er en del av norsk kultur, kanskje en arv fra den kristenpietistiske kulturen, at vi har et ansvar som er større enn oss selv. Det er stor støtte i det norske folk til bistand, men samtidig at vi ikke bare deler ut penger, men er opptatt av at hjelpen fungerer og gir resultater, sier hun.

- At Norge skal ta et internasjonalt ansvar, opplever jeg som et mandat jeg som statsminister har fått av det norske folk. Norge har et medansvar for å løse de store utfordringene i verden.

- I Norges interesse

Ingen er uberørt av konfliktene rundt oss, og det er i Norges egeninteresse å bidra. Vi har et medansvar for å hjelpe i nærområdene rundt konfliktene, sier Solberg og forklarer:

- Jo mer vi bidrar i nærområdene, jo mindre blir «smitteeffekten» i form av ekstremisme, radikalisering, terror og migrasjonsstrømmer. Og så har vi jo satt på dagsorden mål for fattigdomsbekjempelse, forebygging av hungerkatastrofer og utdanning til verdens barn. Da er det i konfliktområdene vi har størst utfordringer. Halvparten av barna som ikke får utdanning i verden i dag, er barn i krise- og konfliktområder, sier Solberg.

Utdanning for verdens barn, særlig jenter, er en av regjeringens utenrikspolitiske profilsaker.

På London-konferansen skal Solberg lede en egen seanse om skolegang og utdanning for barn og unge som er rammet av Syria-konflikten.

Det var Erna Solberg som lanserte ideen til giverlandskonferansen i september. FNs generalsekretær Ban Ki-moon takket ja, og andre store donorland som Tyskland, Storbritannia og Kuwait kom med som vertskap for konferansen i London i morgen. Representanter for om lag 70 land er invitert, og over 30 av dem som kommer, er representert med stats- og regjeringssjefer.

- Skolegang gir håp

- Det er to mål med konferansen: Det ene er at vi må sørge for å få inn nok penger til mat og grunnleggende helsehjelp. Det andre er det mer langsiktige som handler om skole og jobbskaping i nærområdene, slik at flyktningene kan bli mer uavhengige av nødhjelp og ikke miste framtidshåpet. Det er derfor vi satser på utdanning i disse områdene. For når et land skal gjenoppbygges, må det bygges på basis av de menneskelige ressursene. Hvis vi får generasjoner uten skolegang, blir framtidshåpet så mye mindre, sier Solberg.

- Så Norge kommer til å forplikte seg til å være en langsiktig støttespiller for Syria, den dagen krigen er over og landet skal gjenoppbygges?

- Ja, Norge vil være en langsiktig støttespiller for Syria og de nabolandene som er mest rammet, særlig på utdanningsområdet. Så må vi også finne metoder og systemer for hvordan utdanningen kan gis. Jeg har jo selv vært og sett hvordan man organiserer toskiftsskoler i Libanon, og gir hundretusener av barn muligheter gjennom ettermiddagsundervisning. Vi satser veldig målrettet på utdanning fordi det øker sjansen for at flyktningene blir i nærområdene. Når barna går på fjerde og femte året uten skolegang, tenker foreldrene at de må flytte videre. Utdanning gir håp til barn og unge, slik at årene i konflikt ikke gjør at hele livet deres er ødelagt, sier Solberg.

Tidligere i vinter tok hun imot dronning Rania av Jordan, et land som har tatt imot over en million syriske flyktninger.

Dronningen la fram en plan for hvordan flyktninger kan sysselsettes: Gjennom egne økonomiske soner og spesielle handelsavtaler.

- Dette blir et tema i London. Jordan kan ikke gi arbeidstillatelse og slippe flyktningene inn i sitt arbeidsmarked, så de har lansert denne planen om egne soner der de ønsker utenlandske investeringer og preferanser inn på for eksempel EU-markedet. Det blir jo spennende å se om norske bedrifter kan tenke seg å investere i slike soner, sier Solberg.

Politisk løsning og fred

Det viktigste er fred i Syria. Nå pågår samtaler som mulige politiske løsninger i Genève.

GIR HÅP: Statsminister Erna Solberg mener utdanning gir håp til barn og unge, slik at åra i konflikt ikke gjør at hele livet deres blir ødelagt. Her fra Libanon, der det er laget en skole i et skur i den provisoriske flyktningleiren i Ketermaya, sør for Beirut. Skolen er et frivillig iniativ for syriske barn.
GIR HÅP: Statsminister Erna Solberg mener utdanning gir håp til barn og unge, slik at åra i konflikt ikke gjør at hele livet deres blir ødelagt. Her fra Libanon, der det er laget en skole i et skur i den provisoriske flyktningleiren i Ketermaya, sør for Beirut. Skolen er et frivillig iniativ for syriske barn. Vis mer

Norge støtter konkret opp om arbeidet til FN?s spesialrepresentant, Staffan de Mistura.

- Her er det først og fremst FN og andre store aktører som må bidra. Norge og utenriksminister Børge Brende har i de innledende fasene bidratt med å bringe representanter fra ulike deler av den syriske opposisjonen sammen, men presset mot Syria må komme fra de store aktørene, som Russland og Iran, sier hun.

««Når krigen slutter og det blir fred i Syria, må flyktningene tilbake for å bygge opp landet.»» Erna Solberg er på linje med Angela Merkel

- Det er mye storpolitikk i situasjonen. Det kommer til å ta tid å finne en løsning. I mens må vi sørge for at situasjonen ikke forverres. Det man må være klar over, er den kjempestore smitteeffekten av Syria-konflikten og ISILs framvekst i mange land i Midtøsten og i Nord-Afrika. Så det å finne en politisk løsning for konflikten i Syria, er ekstremt viktig for å løse noen av de andre konfliktene i regionen. De gir næring til hverandre, sier Solberg.

Norge bidrar også i de europeiske operasjonene Frontex, Triton og Poseidon. Ifølge Solberg er det fellesnevner for de ulike engasjementene:

- Vi mener konfliktforebygging, fred og utvikling er helt nødvendig i en globalisert verden. Det handler om beskyttelse av Norge og vår velferd, det handler om å slåss mot terror og å forebygge store migrantstrømmer, og det handler om vårt ansvar for å delta i verdenssamfunnet, sier Solberg.

- Midlertidig asyl

- Mange mener innstrammingene i asylpolitikken står i motsetning til Norges humanitære tradisjoner og vårt renommé som fredsnasjon. Er det en motsetning her, eller en sammenheng?

- Det er ingen motsetning. Vi må huske på hva asylinstituttet dreier seg om. Veldig mange som kommer nå, er ikke personlig forfulgt. De kommer fra områder de ikke kan være på grunn av krig. Derfor er det ikke unaturlig at de får midlertidig beskyttelse. Det er derfor også Angela Merkel sier at Det å gi varig opphold i et annet land, er særlig aktuelt for kvoteflyktninger som har vært lenge et annet sted og i en vanskelig situasjon. Det som er viktig, er at asylinstituttet ikke blir en migrasjonsvei.

- De som forsvinner først, er de med best kompetanse og mest ressurser. Landet tappes for ressurser, som de trenger å få tilbake. I det lange løp er det en veldig dårlig løsning å løse problemer med at folk migrerer og bosetter seg i andre land, sier Solberg.

Hun legger til at det bare er mellom en tredjedel og 40 prosent av asylsøkerne til Norge som oppgir at de kommer fra Syria.

- De dørene som er blitt åpnet fordi systemene i Europa ikke fungerer, er blitt åpnet for veldig mange andre enn de som trenger beskyttelse. Derfor må vi passe på, og være tydeligere, sier Solberg.