AVSTAND: Avstanden i velgeroppslutning mellom Høyre og Frp øker: Høyre får nå 30,9 prosent, mens Frp når et nytt lavmål med 11, 0 prosent. Ap får 32, 8 prosent. BIldet viser Siv Jensen, Erna Solberg og Jonas Gahr Støre fra partilederdebatten i Arendal nylig. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix
AVSTAND: Avstanden i velgeroppslutning mellom Høyre og Frp øker: Høyre får nå 30,9 prosent, mens Frp når et nytt lavmål med 11, 0 prosent. Ap får 32, 8 prosent. BIldet viser Siv Jensen, Erna Solberg og Jonas Gahr Støre fra partilederdebatten i Arendal nylig. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpixVis mer

Erna setter Siv i skyggen

Høyre får 30,9 prosent, Frp 11,0 prosent på Ipsos MMIs augustmåling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Mens Erna Solbergs parti har økt i oppslutning etter valget, faller Siv Jensens Frp til et nytt lavmål: På Ipsos MMIs augustmåling får Frp 11 prosent. Ikke siden februar 1997 har Frp hatt så lav oppslutning på Ipsos MMIs målinger.

- Må stå på Storesøster Høyre derimot ser ut til å vokse og trives i regjering. Partiet har hatt jevn framgang siden valget og får på augustmålingen 30, 9 prosent. Dermed øker avstanden mellom de to regjeringspartiene.

- Vi er selvsagt ikke fornøyd med denne målingen, og må brette opp ermene og stå på ekstra i tida framover for å synliggjøre det vi har fått til og det vi skal få på plass, sier Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik til Dagbladet.

Spriker - Samtidig spriker målingene voldsomt for tida. På noen målinger har vi 14-15 prosent, så det er vanskelig å se en trend. Det er et år til neste valg, og det er valget som teller. Fram til valget vil målinger gå fram og tilbake.

Siden Høyre har framgang, er blokkfordelingen relativ stabil. Det politiske landskapet er ikke endret, sier Nesvik.

Fra protest til regjering Valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, Johannes Bergh, påpeker at meningsmålingene varierer mye - særlig om Frp.

- Utgangspunktet er at det er vanskelig å få folk til å svare på meningsmålinger. Svarene man får, vektes mot hva folk stemte før. Og her bruker byråene ulike metoder, blant annet vekter noen mot forrige stortingsvalg, mens andre vekter mot forrige kommunevalg.

Frp?s fall fra 16,3 på valgdagen i september i fjor til 11 prosent nå, er likevel betydelig.
Frp er i en vanskelig posisjon i regjeringen, men en historie som protestparti. De har gått hardt ut med saker de naturlig nok ikke får gjennomslag for nå.

Dilemma Så synes jeg Frp har vært smarte. De har moderert seg i regjering, men har folk som Per Sandberg som har beholdt den gamle stilen med å være tydelig og komme med sterke meninger.

Men det er et dilemma for partiet, og de velgerne som mener Frp har blitt for likt Høyre, kan like så godt stemme på Høyre, sier valgforskeren.

Står i spagat Han mener situasjonen er veldig alvorlig for Frp.

- De har profilert seg som et populistisk parti, og hvis de blir utydelige, mister en del velgere motivasjonen til å stemme på dem. Om grunnlaget for Frp-populismen blir borte, så er det problematisk for partiet, sier Bergh, som legger til:

- Jeg synes de har klart seg ganske bra i regjering, og de balanserer det populistiske godt med det å sitte i regjering. Men de står i en spagat, og det er helt klart grenser for hvor lenge de skal spille ut denne strategien.

Det er grenser for hvor stort sprik det kan være mellom regjeringsdeltakelse og profilen de ellers ønsker å ha. De er avhengige av skikkelig gjennomslag for klar Frp-politikk i regjering, sier Bergh.

Godt for Høyre Høyre gjør med 30,9 prosent sin beste måling siden stortingsvalget. Partiet spiser særlig av Frp. Til sammen ville regjeringspartiene fått 74 mandater på Stortinget, tre færre enn i dag, dersom målingen hadde vært valgresultat. Venstre får 5, 4 prosent, mens KrF får 4, 5 prosent.

- Dette er et veldig godt resultat for Høyre, og samlet sett gjør regjeringen det godt på denne og andre målinger. De borgerlige partiene har fortsatt solid flertall.

Lever på godviljen Det er imponerende at de har klart å holde seg så høyt. Det er nærmest en tyngdelov i politikken at sittende regjering mister oppslutning. Man kan sammenligne med den rødgrønne regjeringen etter valgseieren i 2005. På tilsvarende tid etter valget hadde Ap gått tilbake.

Så var det nok et oppdemmet ønske i befolkningen om regjeringsskifte, og regjeringen lever godt på den godviljen ennå, sier valgforsker Johannes Bergh.

Ap holder nivået Arbeiderpartiet gjorde et byks opp i mai og juni da Jonas Gahr Støre ble lansert og valgt til ny Ap-leder. Etter sommerferien er Ap tilbake til nivået fra april på 32, 8 prosent. Det ville uansett gitt seks flere mandater enn i dag.

- Det har vært mange målinger i det siste. Noen går opp, og noen går ned. Det store bildet er at Arbeiderpartiet holder om lag det samme nivået som før sommeren, og at vi ligger vesentlig over valgresultatet fra 2013. Det er jeg glad for. Og det motiverer oss til ekstra innsats.

Er alternativet - Det er ganske lenge til det er valg. Det viktigste for Ap nå er å utvikle vår politikk og hele tiden jakte etter de beste svarene på hvordan vi løser de store utfordringene Norge står overfor. Og å vise at det finnes et alternativ til regjeringens skattelette- og kuttpolitikk, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre. 

- Resultatet er godt for Ap om man sammenligner med valget. Ap har etablert seg som alternativet til regjeringen. De som ikke er fornøyde med regjeringens politikk, vender seg i stor grad mot Ap, sier Johannes Bergh.

Grønn vekst SV ligger under sperregrensa med 3, 8 prosent, mens Sp får 4, 5 prosent. Miljøpartiet de Grønne får en oppslutning på 4,4 prosent, deres beste måling etter valget.

Siden de havner over sperregrensa for utjevningsmandater, ville de fått sju mandater dersom målingen hadde vært valgresultat.