Erna sier ikke «neger» nå

«Jeg tror dosen ville blitt for stor med en neger som hadde oppført seg som Ari Behn», sa Erna Solberg i 2002. - Mye har forandret seg siden da, sier hun i dag.

UTTALTE SEG OM EN SVART PERSON I KONGEFAMILIEN: I 2002 mente Erna Solberg at en «skikkelig, velutdannet neger» kunne gått hjem hos det norske folk dersom vedkommende ble en del av kongefamilien. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
UTTALTE SEG OM EN SVART PERSON I KONGEFAMILIEN: I 2002 mente Erna Solberg at en «skikkelig, velutdannet neger» kunne gått hjem hos det norske folk dersom vedkommende ble en del av kongefamilien. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Under tittelen «Kunne Ari vært neger?» kommenterte Erna Solberg hudfarge og kongehuset i en KK-artikkel fra 2002.

Den framtidige statsministeren fra Høyre sa blant annet at «en skikkelig, velutdannet neger uten skandalebakgrunn kunne gått hjem i den norske kongefamilien».

«Men jeg tror dosen ville blitt for stor med en neger som hadde oppført seg som Ari Behn», fortsatte Erna Solberg i sin analyse i KK.

Sitatene og reportasjen fra KK i 2002 blir i dag delt på sosiale medier etter å først ha blitt løftet fram i Se & Hørs lederartikkel i går.

«En svart Ari hadde nok skapt en viss skandale. Men en afrikaner med bakgrunn som en skikkelig person, kunne blitt et stort symbol på det liberale Norge. Men mange nordmenn er ikke klare for en neger i den rollen», sa Solberg videre til KK.

I dag sier Solberg at hun ikke bruker ordet «neger» lenger.

- Det er et ord vi ikke bruker lenger, fordi det oppleves støtende. Dette er snart 20 år siden og mye har forandret seg siden da, også hvilke ord man bruker om hverandre, sier Solberg til Dagbladet.

Lederartikkel

Statsministerens kontor understreker overfor Dagbladet at premisset i artikkelen ble lagt av KK. Artikkelen handlet om hverdagsrasisme i Norge tidlig på 2000-tallet, og det er bladet selv som spør Erna Solberg om man kunne hatt «en neger» i kongefamilien.

- Artikkelen ble publisert i anledning regjeringens handlingsplan mot rasisme. Jeg registrerer at problemstillingen den tar opp diskuteres fortsatt, men selve ordet har vi sluttet å bruke, sier Kjersti Løken Stavrum, som var KK-redaktør i 2002.

På lederplass skrev Se & Hør at «heldigvis har det skjedd noe i Norge på 17 år».

«I dag er Se og Hør overbevist om at kongefamilien er mer enn herdet nok til å innlemme en velutdannet sjaman - som elsker begge kjønn og med en annen hudfarge enn resten av slekten - i de innerste kongelige gemakker», står det i lederen med henvisning til Solbergs utspill i KK-artikkelen i 2002.

- Mer nøytralt før

Språkprofessor Finn-Erik Vinje forteller at ord endrer betydning kontinuerlig, og at ordet «neger» tidligere var et nøkternt og nøytralt begrep.

- Jeg er 83 år gammel og har levd i mange epoker. Før var neger et ord som var nøkternt. Ordet betyr simpelthen svart eller mørk på latin. Over tid har ordets konnotasjon blitt endret. For 20 år siden var det nok et mer nøytralt ord enn i dag. Men vi må kanskje 40 år tilbake for at ordet var helt nøytralt.

- Hva har skjedd med ordet?

- Det er helt bevisst at enkelte ord pekes ut som bærer av nedsettende konnotasjoner. Dersom man får overbevist flest mulig om at dette stemmer, at dette ordet har noe negativt ved seg, så endres også ordets betydning. I språkutviklingen er det alltid flertallet som rår. «Neger» betydde noe annet i 2002 enn det gjør i dag, sier Vinje.

2002: Det var i denne artikkelen i KK at Erna Solberg uttalte seg om hverdagsrasisme. På bildet av kongehuset er Ari Behn gitt mørke krøller og et mørkt ansikt av KK. Faksimile KK
2002: Det var i denne artikkelen i KK at Erna Solberg uttalte seg om hverdagsrasisme. På bildet av kongehuset er Ari Behn gitt mørke krøller og et mørkt ansikt av KK. Faksimile KK Vis mer

I en fersk undersøkelse, publisert i går, svarer 25 prosent av de spurte at de er helt eller delvis enige i påstanden om at «noen menneskeraser er mer intelligente enn andre». Debatten rundt prinsesse Märthas forhold til Durek Verrett har i mediene utelukkende handlet om sjamanisme og prinsessas bruk av egen tittel til selvpromotering, ikke om hudfarge.

En annen debatt

Rune Berglund Steen, leder ved Antirasistisk senter, mener ordskiftet kunne sett annerledes ut dersom prinsessa ble kjæreste med Verrett i 2002.

- Den gang kunne vi risikert en åpenlys debatt om hans etniske bakgrunn. Det ser vi stort sett ut til å slippe i dag. Så vi har kommet et visst stykke, blant annet når det gjelder å bli kvitt N-ordet, selv om det ordet fortsatt lever i utkanten av samfunnet og i skolegården, forteller han Dagbladet.

Berglund Steen mener likevel at debatten om sjamanismen som Verrett praktiserer, kan være et substitutt for en mindre saklig debatt.

- Spesielle utsagn rundt sjamanisme har blitt noe annet å henge seg opp i for dem som ikke liker hans etniske bakgrunn. Vi kunne ha fått et mindre flatterende ordskifte dersom Verrett ikke var sjaman, men fortsatt mørk i huden, sier han.