HØYRELØFT: - Mange har snakket om et lærerløft. Kjære venner, nå er det hendelig her, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun i dag talte til sentralstyret i partiet. Til venstre nestleder og helse- og omsorgsminister Bent Høie. Foto: Per Løchen / NTB scanpix
HØYRELØFT: - Mange har snakket om et lærerløft. Kjære venner, nå er det hendelig her, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun i dag talte til sentralstyret i partiet. Til venstre nestleder og helse- og omsorgsminister Bent Høie. Foto: Per Løchen / NTB scanpixVis mer

Erna skrøt av eget lærerløft

Et lærerløft er en hovedprioritering for Erna Solbergs regjering. Nå strømmer lærerne til etterutdanning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rundt 75 prosent flere lærere ønsker å ta etter- og videreutdanning i år sammenlignet med i fjor. Utdanningsforbundet mener kommunene må slutte å være bremsekloss for utviklingen.

Totalt 7000 lærere har søkt om å få etterutdanning i år, mot 3990 søknader i fjor.

- Lærerne strømmer til det nye videreutdanningstilbudet i skolen. Vi tar på alvor at mange lærere mener de trenger mer fordypning for å gjøre jobben sin enda bedre. Derfor har denne regjeringen satt i gang det største videreutdanningstilbudet noensinne, sa statsminister Erna Solberg (H) under sin tale til sentralstyret i Høyre søndag ettermiddag, hvor hun la fram de nye søknadstallene.

Bedre finansiering Søknadsfristen for å ta etter- og videreutdanning gjennom ordningen Kompetanse for kvalitet gikk ut 15. mars. Søknadene om videreutdanning skal godkjennes av kommunene 15. april, og trolig godkjennes kun halvparten. Årsakene er blant annet mangel på ressurser og at det er utfordrende å erstatte nøkkelpersoner som kontaktlærere på skolen.

- Utfordringer med vikarer kan være en reell barriere flere steder, men det må vi forsøke å finne gode løsninger på. Det finansielle opplegget vi har nå er bedre enn det var tidligere, sier Solberg til NTB.

Statsministeren oppfordrer kommunene til å sende lærere på etter- og videreutdanning, særlig innen realfag, som er nærmest fullfinansiert. 2194 lærere har søkt om etter- og videreutdanning innen matematikk, mot 623 søknader i fjor.

- Det som er viktig er at dette viser hvor mange lærere som er interessert i faglig påfyll, og det bør vi gi dem, sier Solberg.

Kommunal bremsekloss Utdanningsforbundet mener at både penger - fra regjeringens side - og vilje - fra lærernes side - er på plass. Det som bremser utviklingen er kommunene selv.

- Vi synes søkertallene er veldig positivt. Problemet er at kommunene torpederer lærernes muligheter til å velge videreutdanning, ettersom kun halvparten av søknadene mest sannsynlig innvilges, sier Steffen Handal, andre nestleder i Utdanningsforbundet, til NTB.

- Man er nødt til å se etter mulige løsninger i vikarsituasjonen. 37 000 lærere jobber for tiden ikke i yrket, og de må lokkes tilbake i yrket, samtidig som man utdanner flere lærere, sier Handal.

(NTB)