EN GOD ENDE: 2018 ble et svært dramatisk år i norsk politikk, også for Erna Solberg. Hun er likevel fornøyd med status for AS Norge og går mot å få sin politiske drøm oppfylt: En borgerlig firepartiregjering. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
EN GOD ENDE: 2018 ble et svært dramatisk år i norsk politikk, også for Erna Solberg. Hun er likevel fornøyd med status for AS Norge og går mot å få sin politiske drøm oppfylt: En borgerlig firepartiregjering. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Erna Solberg om skandaleåret 2018: - Det er mange saker jeg skulle vært foruten

Statsministeren sier Knut Arild Hareide er lett å bli glad i, selv om de to fortsatt ikke har snakket om maktkampen i høst. - Jeg drev ikke politisk spill, sier hun.

- Det har vært mange hendelser det siste året som jeg gjerne skulle vært foruten, sier Erna Solberg til Dagbladet.

Påstanden er forståelig, for Erna Solberg har mistet to statsråder i løpet av året som har gått, og lederen for Unge Høyre måtte også gå. Statsministeren har beklaget i Stortinget, og hun måtte svinge abortpisken for å holde KrF på sin side.

– Var 2018 året du mistet nattesøvnen?

– Nei. Jeg sover alltid godt, bortsett fra når jeg må opp tidlig for å rekke et fly. Det er helt vanlig at statsråder må gå av – i min regjering skjedde ikke det før på år fem. Det er viktig å huske på.

– Men ja, det har vært et turbulent år i norsk politikk. Det er likevel viktigere at hovedlinjene i norsk økonomi er god. Norge gjør det stadig bedre på stadig flere felt, legger Solberg til.

– Denne gang bidro du jo til bråket selv, da du kastet deg inn i abortsaken?

– Jeg forstår at abortloven er ømfintlig, men det er faktisk en 40 år gammel lov. Sett i lys av alle teknologiske framskritt, mener jeg det er grunnlag for å diskutere loven nå. Det må man kunne si offentlig også, sier Solberg sedvanlig fjellstøtt.

– Mange så ut til å bli forbauset over at du behersker det politiske spillet?

– Ja vel, men jeg har ikke spilt et politisk spill i abortsaken. Det var en åpen og ærlig politisk diskusjon med KrF. En helt vanlig måte å snakke sammen på.

- Men du visste godt at det ikke er noe handlingsrom på Stortinget for å endre abortloven?

– Spørsmål om bioteknologi er viktige for KrF. Alt jeg gjorde, var å si at dette er noe Høyre er åpen for å diskutere med KrF, sier Solberg, fortsatt stø i stemmen.

- Så da er du er enig med Ropstad som sa det var et «historisk handlingsrom» for å endre abortloven?

– Jeg har egentlig ikke så mye mer å si om denne saken. Jeg vil ikke gi noen vurderinger av hva som er historisk og ikke, sier Solberg.

IKKE SPILL: Statsministeren avviser at hun drev med spill for å lokke KrF til sin favn. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
IKKE SPILL: Statsministeren avviser at hun drev med spill for å lokke KrF til sin favn. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Pølser og politikk

Kritikerne mener hun definitivt bedrev politisk spill, for da abort ble en del av forhandlingspotten endret det kursen på KrFs veivalg. Og det er kanskje med politikk som med pølser - fortærelsen kan være deilig, men produksjonen er desto mer urovekkende å bivåne.

Erna Solberg gikk så langt som å antyde at KrFs prosess var udemokratisk. Sterke ord som statsministeren fortsatt mener hun har dekning for.

– Jeg sa at det kunne oppleves udemokratisk hvis et parti skiftet regjeringsstandpunkt uten en konkret sak eller et valg til å konferere med velgerne.

– Og så forhandlet du med Ropstad bak ryggen på Hareide. Det er vel udemokratisk?

– Nei. Vi forhandlet ikke om noe som helst. Det var fullstendig åpenhet rundt det møtet. Knut Arild la jo mye på skuldrene til sine nestledere, og de hadde behov for å avklare hvor Høyre sto. Derfor møttes vi.

– Og der avtalte dere et abortutspill sammen?

– For å si det sånn: Det møtet var ikke mer udemokratisk enn at Knut Arild hadde en rekke møter med venstresida.

En prat med Hareide

Erna Solberg sier hun alltid har satt stor pris på mennesket og politikeren Knut Arild Hareide. De to har fortsatt ikke snakket ut om dragkampen og spillet som fant sted i høst og kulminerte under det dramatiske KrF-landsmøtet 2. november.

– Vi har snakket om politiske saker som vanlig, men ikke om prosessen rundt veivalget, nei. Knut Arild og jeg må finne tid til en mer avslappet prat snart.

– Er du glad i ham?

– Knut Arild er lett å bli glad i. Alt dette som skjedde, selvfølgelig synes jeg det er trist. Men jeg mener han gjorde et feil valg da han valgte venstresida framfor oss.

Fire nye år

Solberg er rask til å skyte inn at Knut Arild Hareide også har sagt at dersom valget bare sto mellom Høyre og Arbeiderpartiet, så ville han valgt førstnevnte. Hun smiler. Og nå, som følge av denne dramatiske høsten, skal Erna Solberg trolig styre landet fram til 2021. Kanskje enda lenger, til og med.

– Tar du fire nye år etter valget i 2021?

– Ja, ja.

– Jøss, der skaffet du Dagbladet et skup. Skal vi varsle Høyres landsmøte?

– Altså, man skal aldri være 100 prosent sikker på noe her i livet, men utgangspunktet mitt er at jeg ønsker å fortsette som statsminister etter 2021.

– Du vil gå forbi Jens Stoltenberg, du?

– Ingen er statsminister for å få navnet sitt på ei liste på Wikipedia. Norge har mange uløste saker, mange utfordringer i vente – jeg synes det er moro å være med på å løse dem.

– Dersom ditt ettermæle blir «statsministeren som endret abortloven», så er du komfortabel med det?

FRI - MEN IKKE LENGE: Også statsministeren unner seg julefri. På nyåret håper hun blant annet å få snakket skikkelig ut med Knut Arild Hareide, som hun sier det er lett å bli glad i. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
FRI - MEN IKKE LENGE: Også statsministeren unner seg julefri. På nyåret håper hun blant annet å få snakket skikkelig ut med Knut Arild Hareide, som hun sier det er lett å bli glad i. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

– Jeg ønsker jo å fjerne det diskriminerende elementet i abortloven, så ja, det må jeg nesten være komfortabel med. Generelt synes jeg vi snakker veldig lite om hvordan det er for dem som lever med egenskaper som ofte sorteres bort.

– Som Downs syndrom?

– For eksempel, ja.

- Du er jo så glad i valgfrihet for familiene. Hvorfor skal du sitte her og bestemme at man skal bære fram barn med Downs syndrom?

– Kvinners rett til å bestemme er viktig. Men det må veies opp mot den teknologiske utviklingen og hensynet til de som diskrimineres av dagens lovverk. Det er ikke noe nytt, forresten, det noe jeg alltid har ment.

Solberg sier det føles godt å ha ledet landet så lenge at hun får se resultatene av politikken som er ført siden 2013. Hun skryter av kortere køer i helsevesenet, lavere skatter, et tryggere arbeidsmarked og bedre resultater i skolen.

– Og hva med klimaet, Erna Solberg?

– IPCC-rapporten fra oktober viste at vi står overfor en alvorlig situasjon. Øystater vil forsvinne, det brukes for mye kull og utviklingen av fornybar energi går ikke raskt nok. Det er klart det bekymrer meg.

– Synes du din regjering har gjort nok?

– Vi har i alle fall tettet et betydelig gap mellom ambisjoner og faktisk politikk. Utviklingen i Norge går i riktig retning nå.

– Men utslippene i Norge gikk jo opp i 2017. Hvordan kan det være «riktig vei»?

– Fordi det er sånn systemet kan fungere. Norge kan oppleve at utslippene går opp i kvotepliktig sektor her, selv om EU som fellesskap når klimamålene. Mange ser seg blinde på tall i klimadebatten. Klimakampen gjøres i fellesskap, ikke i Norge alene.

Solberg skal feire jul hjemme i Bergen, som vanlig. Det blir en kort ferie, selv om Solberg insisterer på at hun ikke behøver mer enn ei friuke i året, eller kanskje to.

Like over nyttår begynner arbeidet med å hamre ned en politisk plattform som både Høyre, Frp, KrF og Venstre kan styre landet på. Å få KrF og Frp til å enes politisk, kan bli hennes største prestasjon.

Gi og ta

For i større grad enn abortsaken, kan firepartiregjeringen på borgerlig side bli det Erna Solberg huskes for. Et samlet ekspertkorps har dømt prosjektet nord og ned gjentatte ganger. Erna Solberg nektet å gi opp. Nå kommer hun trolig til å vinne.

– Du kan snart si «hva var det jeg sa» til veldig, veldig mange?

– Det er klart jeg blir fornøyd hvis KrF går inn i regjeringen, så lenge vi fortsatt har en styringsdyktighet i politikken vår. Det er jo mye viktigere enn noe annet. Vi kan ikke ha det sånn i Norge - slik det er i Sverige - at man regjerer på noen andres politiske plattform. Regjeringens politikk må alle medlemmene stå inne for.

– Denne stå-på-viljen din, kommer den til å sørge for endringer i abortloven, også?

– Høyre har sagt vi er villige til å diskutere en oppdatering av et lovverk som ble skrevet lenge før betydelige teknoligiske oppdateringer. – Alle skal føle at de tjener på å sitte i regjering. Men det betyr at alle også må gi noe. Ingen kan forvente å bare få. Det gjelder KrF også.