Erna vil ikke stanse norsk datalagring

Men statsministeren (H) innrømmer at EU-domstolens kjennelse også rammer DLD-avtalen mellom Høyre og Ap.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I går kjente EU-domstolen datalagringsdirektivet (DLD) ugyldig.

Ikke uventet ble dette tema da Erna Solberg møtte til Stortingets muntlige spørretime onsdag. Høyre og Arbeiderpartiet fikk EU-direktivet gjennom i Stortinget i 2011, mot alle de andre partienes vilje.

Fra flere representanter fikk statsministeren spørsmål om EU-domstolens dom ville medføre at implementering av direktivet i Norge ble stanset. Solberg gjorde det klart at Norge ikke kommer til å innføre et ugyldig direktiv, men lovet likevel ikke skroting av den nasjonale lovgivningen som er bygget på datalagringsdirektivet.

Hun ville heller ikke slå fast at dommen medfører at den planlagte innføringen av loven i Norge 1. juli 2015 ville bli utsatt.

Solberg mener avtalen som ble gjort mellom Ap og Høyre i 2011 fortsatt er like god.

- Nå skal vi gå gjennom dommen. Vi vet at en del av påpakningene i dommen har vi oppfylt allerede, men ikke alle. Jeg kan ikke konkludere på dette før vi har hatt en gjennomgang av dommen, sier Solberg.

Ap vil imidlertid ikke lenger garantere sin støtte i Stortinget.

Sterke reaksjoner - Det er et veldig skuffende og overraskende det statsministeren kommer med. Det er en dramatisk kjennelse fra EU-domstolen, og da er det veldig spesielt at regjeringen ikke sier at de vil stoppe opp denne prosessen og gå i gang med en diskusjon om hva vi trenger, sier SV-leder Audun Lysbakken.

- Det er ikke hver dag at EU-domstolen slår fast at et diretiv bryter med borgernes grunnleggende rettigheter. Og dette er et direktiv der staten gis mulighet til å lagre all informasjon om hvor og når enkeltmennesker bruker mobiltelefon, sender e-poster eller søker på nettet. Altså et særdeles omfattende og overvåkende direktiv som nå EU-domstolen slår fast er ulovlig. Det er en grunnleggende rettighet at et samfunn ikke skal overvåkes uten grunn, sier KrF- leder Knut Arild Hareide.

LES OGSÅ: Seier for individets rettigheter, pinlig for Høyre og Ap, skriver Andreas Wiese

- Jeg synes det er skuffende at statsministeren gir uttrykk for at dette kommer til å innføres nesten uansett. Det betyr at Stortinget, mot Venstre sine stemmer, har vedtatt et direktiv som bryter med grunnleggende rettigheter, sier Venstre-representant Iselin Nybø.

- Jeg har ikke sagt det representanten legger til grunn, om at dette kommer til å innføres uansett. Jeg har sagt at vi skal gå gjennom dommen. Direktivet kommer ikke til å bli inført, for det er kjent ugyldig. Men vi skal fortsette arbeidet med å se på hvilke nasjonal lovgining vi skal ha på dette, sier Solberg.

Vurderer å endre loven Som Dagbladet kunne fortelle i går, vurderer regjeringen endringer i loven som skulle innføre EUs datalagringsregelverk i Norge.

Etter det Dagbladet forstår, er det regjeringsadvokaten, Utenriksdepartementets og Samferdselsdepartementets jurister som nå skal se nærmere på dommen. Fagavdelingene er allerede i gang med arbeidet. Det kan bli aktuelt å endre deler av loven, og sende den tilbake til Stortinget.

Les også: Venstre: - Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet

Les også: EU-domstolen: Datalagringsdirektivet er ugyldig

EUs datalagringsdirektiv innebærer at mobil- og internettleverandører skal samle og lagre informasjon om hvem folk har kontakt med på nett, epost og telefon i mellom 6 og 24 måneder. Det skal lagres hvem som har kontakt, når, hvor og hvor kommunikasjonsenhetene befinner seg.

- Alvorlig inngrep Ifølge EU-domstolen vil dette kunne gi veldig presise konklusjoner om folks privatliv, om deres hverdagsrutiner, bosted, daglige aktiviteter, sosiale relasjoner og miljø. Domstolen er kritisk til sikkerheten omkring lagringen. De mener det ikke gir trygghet for misbruk og uautorisert tilgang til dataene, og mener sikkerheten svekkes ytterligere av at dataene ikke trenger å lagres innenfor EU.

«Direktivet innebærer et meget omfattende og særlig alvorlig inngrep i den grunnleggende rett til respekt for privatlivet og til beskyttelse av personopplysninger, uten at dette inngrepet er begrenset til det strengt nødvendige», er konklusjonen.

Nå finnes det ikke lenger noe EU-direktiv om datalagring. Men Stortinget vedtok våren 2011 at direktivet også skulle gjelde i Norge - etter en avtale mellom Høyre og Arbeiderpartiet.

Lagrer data i seks måneder Stortingsvedtaket faller ikke automatisk selv om EU-direktivet nå er kjent ugyldig.

- Inntil EU eventuelt vedtar et nytt og justert direktiv, må EU- og EØS-landene selv ta stilling til hvilke lover man skal ha på dette området. Regjeringen vil nå bruke litt tid på å vurdere dommen og dens implikasjoner nøye, skrev samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) i en epost til Dagbladet i går kveld.

Stortingsvedtaket - slik det er utformet i dag - innebærer at alle norske tele-tilbydere skal lagre informasjon om hvem du har kontakt med på e-post og telefon, hvor du har det, og når du har det. I tillegg skal det registreres når og hvor du kobler deg på nettet, både via mobil og PC. Alt skal lagres i seks måneder.

Egentlig skulle det innføres fra sommeren 2015, men ble utsatt, blant annet i påvente av EU-domstolens vurdering.

SPØRRETIME:. Statsminister Erna Solberg (H) måtte svare for innføringen av EUs datalagringsdirektiv, som nå er kjent ugyldig av EU-domstolen, i Norge. 
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
SPØRRETIME:. Statsminister Erna Solberg (H) måtte svare for innføringen av EUs datalagringsdirektiv, som nå er kjent ugyldig av EU-domstolen, i Norge. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer