MAUR ELLER GRESSHOPPE: Nasjonen Norge står framfor tøffe tider, sier Erna Solberg. Gjør vi ting riktig, mener statsministeren at framtida kan være lys, selv uten alle oljemilliardene. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
MAUR ELLER GRESSHOPPE: Nasjonen Norge står framfor tøffe tider, sier Erna Solberg. Gjør vi ting riktig, mener statsministeren at framtida kan være lys, selv uten alle oljemilliardene. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Ernas advarsel til det norske folk: - Det blir tøffere framover

Vinteren er på vei til Norge, men Erna Solberg ser muligheter i tussmørket. Samtidig innrømmer statsministeren at vi har vanskelige tider framfor oss.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

31. mars i år kom regjeringens perspektivmelding. Den slo fast at i årene etter 2030 ventes statens utgifter å vokse med fem milliarder kroner mer enn inntektene.

Hvert. Eneste. År.

2500 år tidligere skrev Æsop en fabel om gresshoppa og mauren:

«Gresshoppa, skjønner du, bruker hele sommeren til å synge og spille. Den samlet ikke opp noen ting for vinteren».

Er det slik våre barnebarn kommer til å huske oss? Vi så at oljealderen ville ta slutt og skjønte at befolkningen ble eldre, men som gresshoppa forberedte vi oss ikke for vinteren vi visste kom.

Erna Solberg skyver til side dokumentene hun leser og trekker pust dypt før hun svarer.

- Det er riktig at det blir tøffere framover. Det finnes ingen enkle løsninger når oljeinntektene våre synker, sier hun.

Vinteren kommer

Høyre-lederen reiser seg fra skrivebordet på Statsministerens kontor og humrer mens hun beskriver papirhaugen som ventet dagen etter valgseieren.

Fortsatt er det høstlig sjarm utenfor kontorvinduet hennes, med lun høstsol og frisk fargepalett, men snart blir det mørkere og kaldere, både i været og i statsbudsjettene. Alle økonomer Dagbladet snakker med sier Erna Solberg må omstille Norge mot en magrere framtid.

Selv omtaler Solberg situasjonen vi står overfor som den «særnorske utfordringen».

- Vekstmotoren vår, altså investeringer i olje og gass, kommer til å gå ned i årene som kommer. Det vet vi. Samtidig vil offentlige budsjetter øke og befolkningen eldes. Vi behøver altså nye motorer å lene oss på, men det kommer til å ta tid.

Ernas plan for vinteren

220 milliarder oljekroner sprøytet regjeringen inn i statsbudsjettet for 2017. Slik kan ikke Solberg holde på i lengden, og hun lover å omstille Norge mot en bredere økonomi, hvor flere motorer er påskrudd samtidig.

Entreprenørskap, teknologi, skatteletter, kompetanseløft og tidlig innsats i skolen. Fem punkter som statsministeren mener skal sørge for at vinteren blir mild mot AS Norge.

- Regjeringen kommer til å satse mer på gründerskap. Vi skal legge til rette for at bedriftene kan gå med overskudd og betale skatt til fellesskapet. Det er veldokumentert at små og mellomstore bedrifter skaper flest nye jobber i Norge.

- Og vi skal fortsette å satse på forskning og teknologisk utvikling for å sikre arbeidsplasser og verdiskapning i Norge på lang sikt, fortsetter Solberg.

Skatt og kompetanse

Skatt er også en del av Erna Solbergs ligning for framtida. «Moderate skattelettelser», som det heter i Høyres partiprogram, skaper veksten Norge behøver, ifølge Solberg.

- Vi behøver en fortsatt nedtrapping på skatt, sier Solberg, uten å ville spesifisere hvor mye skattenivået skal ned de neste årene.

I tillegg lover hun at regjeringen skal løfte kompetansenivået i den norske arbeidsstyrken. Det skal lokke utenlandske investeringer til oss, sier Solberg.

- Etter- og videreutdanning er viktig. Vi skal sørge for at et høykompetent arbeidsmarked som tiltrekker seg utenlandske investeringer og bidrar til høy verdiskaping. Nordmenn må være kvalifiserte i møte med arbeidsplassene som kommer. Ingen skal gå ut på dato, sier statsministeren.

Frafallshjelp

Erna Solberg innrømmer samtidig at frafallsgraden i Norge, spesielt blant unge menn, er bekymringsverdig. Bare 73 prosent av nærmere 64 000 elever som startet videregående i 2010 fullførte i løpet av fem år.

Det er for lavt for Solberg. Derfor vil hun løfte fullføringsgraden for videregående utdanning til 90 prosent innen 2030.

- Det er et hårete mål, innrømmer hun og smiler skjevt.

- Men jeg tror vi kan klare det hvis vi jobber systematisk.

Tidlig innsats i skolen, hvor elevene som faller fra identifiseres og får tilrettelagt undervisning, er kjernen i Solbergs slagplan mot høyt frafall.

I tillegg satser nevner Solberg psykisk helsevern, fraværsgrense og aktivitetsplikt for å motta sosialhjelp som viktig for å hindre frafall i skolen.

Før og nå

12. oktober kommer statsbudsjettet. Første del av landets kurs inn i en mer utrygg framtid begynner her.

I Solbergs første fire statsbudsjett ble hun beskyldt for å bruke for mye penger, for å gi til alt og alle og finne penger til skattelette atpåtil. Denne gangen har det knapt vært noen budsjettlekkasjer i forkant: Det er ikke så mange milliarder å gi bort lenger.

- Når økonomien går bedre betyr det at vi må ha mindre vekst i bruk av oljepenger. Da blir det strammere budsjetter. Dette er viktig for å sikre jobbene, sier Solberg.

I sin andre statsministerperiode har hun altså begynt å prioritere hardere.

- Jeg er enig i at det vil bli magrere år framover, men det har ikke vært noen bonazafest de siste årene heller. Uforutsette begivenheter, som flyktningkrisa og oljeprisfallet, har lagt beslag på deler av handlingsrommet, sier Solberg.

- Mange eksperter er uenig. De sier du har gitt til alle og aldri egentlig prioritert?

- Og det er selvsagt bare tull.

- Hva er den tøffeste prioriteringen du har gjort?

- Vi flyttet på ni milliarder kroner da flyktningekrisa kom. Det var en krevende øvelse for regjeringen.

Muligheter i sprengkulda

Gresshoppa i Æsops fabler sang og danset hele sommeren, uten å tenke på vinteren som kom. Til slutt frøs den nesten i hjel.

Erna Solberg sier Norge, og våre politikere, også har vært naive mens oljefondet la på seg hundrevis av oljemilliarder hvert år.

- Alle kan si de gjorde så mye, men fakta er at fra 2004 til 2014 var høy oljepris nær sagt vår eneste vekstmotor. Det er usunt for norsk økonomi i lengden, sier Solberg.

Statsministeren legger til at det også vil være store muligheter, både for arbeidsplasser og verdiskapning, i en mindre oljeavhengig verden. Slik kan AS Norge ende opp som den flittige mauren i Æsops historie, og ikke som den late og festglade gresshoppa.

- Norge er et av landene som kan vinne i den teknologiske utviklingen verden står i nå. Robotiserte arbeidsplasser kan bringe arbeidsintensiv produksjon tilbake, velferdsteknologi kan gi mer verdighet i eldreomsorgen og tidlig grønn omstilling gir oss et fortrinn, sier hun.