Ernas enfold

Da Erna Solberg ønsket seg mer mangfold i staten, gikk hun ut og fant en hvit høyremann.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«DEPARTEMENTET har som mål å bidra til et bredere mangfold blant ledere i staten. Kvinner og personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke.»

Med disse honnørordene avsluttet utlysingen etter direktør for det nye Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), som opprettes etter delingen av Utlendingsdirektoratet. For dem som kjenner miljøet, var utlysingsteksten bortimot skreddersydd for en av landets mest profilerte innvandrere. Manuela Ramin-Osmundsen er jurist fra et av Frankrikes mest prestisjefylte universiteter, snakker flere språk og har bred erfaring fra fagområdet, blant annet som leder av Senter mot diskriminering og nå som visedirektør i UDI, hvor hun også i lengre perioder har vært fungerende direktør. I tillegg er hun minoritetskvinne. Hun syntes selvskreven for jobben, og det var hodejegerne i Detector enige i. De innstilte henne på førsteplass.

MEN KOMMUNALMINISTER Erna Solberg hadde andre planer for den viktige jobben. Hun mente Høyres tidligere statssekretær i Sosialdepartementet, Osmund Kaldheim, var en bedre mann. Problemet var at han ikke var bedre kvalifisert. På langt nær. Ikke hadde han høyere utdannelse, ikke hadde han særlig erfaring med integrering og mangfold, og han var beviselig verken kvinne eller hadde innvandrerbakgrunn.

Departementet sendte ut en ny utlysing. Denne gangen var det absolutte kravet til høyere utdannelse senket til «ønskelig». Og sist fredag kunne regjeringen i statsråd utnevne Solbergs partifelle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DEN OPPSIKTSVEKKENDE forbigåelsen ble ikke forbigått i stillhet. Erna Solberg måtte svare for seg. Det gjorde Solberg med en ny stillingsbeskrivelse. Den helt sentrale pådriverrollen og erfaring fra integreringsarbeid var ikke lenger like viktig. Direktørjobben var nå plutselig blitt en tilnærmet kommunalteknisk jobb, hvor det viktigste var kommunalpolitisk erfaring. Og tenk, det hadde Kaldheim. Han hadde vært ordfører i Fet. Men særlig erfaring med integrering fikk ikke ordfører Kaldheim i løpet av sin fireårsperiode, ifølge Dagsavisen. UDI ba kommunen ta imot mellom 55 og 95 flyktninger, men det sa Kaldheim nei til.

Innvandrere får ofte høre at de ikke har lang nok erfaring i Norge på sitt fagområde. Det vil alltid være norskinger med lengre fartstid. Men Manuela Ramin-Osmundsen hadde lang erfaring, lengre enn de fleste her i landet, hun hadde riktig utdannelse og relevant kompetanse. Hun skulle ikke kvoteres inn. Hun var simpelthen den best kvalifiserte blant søkerne, skal vi tro kravene i utlysingsteksten.

SOLBERG SIER nå at de også la stor vekt på politisk erfaring. Det er i praksis diskriminerende, siden det ikke er en eneste av Norges 350 000 innvandrere som har politisk erfaring på Kaldheims nivå. Men for all del, minoriteter oppfordres til å søke.

Denne saken handler ikke om en mann som har søkt en jobb og fått den. Den handler for så vidt heller ikke om den tvilsomme norske tradisjonen med partiutnevnelser. Den handler om en kommunalminister som har det politiske ansvaret for integreringspolitikken, og som hindrer integrering når en av de viktigste postene i dette arbeidet skal besettes. Solberg fikk en lissepasning da Ramin-Osmundsen søkte på jobben. Hun er en «poster-girl» for den vellykte integrerte innvandrer. Men i stedet fomlet Solberg ballen i eget mål.

HVILKE SIGNALER sender Erna Solberg til innvandrermiljøet når selv en toppkvalifisert kandidat blir forbigått? Hva skal vi tro om politikere som går i fakkeltog den ene dagen og åpent diskriminerer den neste?

I den grad Erna Solberg har tenkt noe med sin merkelige ansettelse, har hun ikke sett konsekvensene av en slik forbigåelse. Den viktige stillingen skulle være alt annet enn et pent symbol på myndighetenes velvilje, men utnevnelsen er i ferd med å bli en symbolsak. Og det for manglende troverdighet i innvandringspolitikken. Det er ikke nok å ønske seg mangfold og integrering. Det må skje i praksis.

Hvis Erna Solberg ønsket en partipolitisk utnevnelse, burde hun ha lest sitt eget partiprogram først. Høyre vil integrere mennesker med utenlandsk bakgrunn i det norske samfunn og stille de samme krav til dem som til nordmenn, heter det. Men hva når innvandrere innfrir alle krav og vel så det?