Ernas prosjekt

I Dagbladet søndag 9. juni har Dagbladets kommentator Thor Gjermund Eriksen en kommentar med tittelen «I Ernas favn». Artikkelen beskriver ulike sider ved den politiske situasjonen som jeg ikke skal komme nærmere inn på her. Derimot vil jeg kommentere det som Dagbladet mener er mitt prosjekt overfor kommunesektoren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet fremstiller det som mitt prosjekt å ensidig tvinge kommuner til å effektivisere, privatisere og slå seg sammen. Jeg synes alt dette er positive virkemidler, men jeg har hele tiden gitt uttrykk for at hvordan den enkelte kommune organiserer seg er, opp til lokalpolitikerne selv å bestemme. Men det som er mitt prosjekt, har et utgangspunkt som kan oppsummeres i én setning: å sikre innbyggerne et best mulig tjenestetilbud. Men skulle det tilsi at jeg skal ha lommeboken på vidt gap for kommunesektoren? I den situasjonen som økonomien er i nå, ville det vært å gjøre oss alle en stor bjørnetjeneste. Ekspertene snakker om renteoppgang etter et rekordhøyt lønnsoppgjør. Vi har mangel på arbeidskraft i mange sektorer og områder. Og vi har en industri som stadig taper konkurranseevne i forhold til våre konkurrenter. Disse faktorene krever en stram økonomisk politikk. Også for kommunesektoren. Dette har jeg ønsket å være ærlig på.

Organisert

Så hva er mitt prosjekt? Jeg tror det er svært mye å hente ved å se på hvordan kommunene er organisert. Er kommunepolitikerne selv villige til å gå inn på hvordan kommunen drives? Eidskog kommune har de seneste årene halvert sin administrative ledelse. Selv om kommunen har relativt lave inntekter, har den et godt tilbud til sine innbyggere. Mitt prosjekt er å få frem de gode eksemplene og formidle dem til andre kommuner.

Jeg tror på desentralisering av ansvar og myndighet som virkemiddel. Derfor har Regjeringen blant annet foreslått å flytte avgjørelser innenfor miljø- og landbrukssektoren fra staten og fylkesmannen til kommunene. Men desentralisering må også føres videre. Hvorfor kan vi ikke for eksempel gi den enkelte skole større ansvar for å utforme sin undervisning og skolehverdag? Og hvorfor kan vi ikke gi den enkelte medarbeider større frihet og ansvar for selv å ta flere avgjørelser? I Norge har vi bygget opp et stadig mer rigid kontrollsystem, både i stat og kommune. Jeg vil bidra til å forenkle dette systemet, fordi da finner vi lettere rom for de gode løsninger med en langt bedre ressursutnyttelse.

Rammer

Jeg vil legge til rette for mer rammestyring og mindre detaljstyring av kommunesektoren. Dette gjelder både knyttet til lover og regler, men også i forhold til økonomiske rammer. Hvorfor det? Ved å gi kommunene økt mulighet til selv å prioritere innenfor sine rammer, tror jeg at vi vil få de beste løsningene tilpasset de lokale utfordringene. Det har blitt dannet et inntrykk av at ulike handlingsplaner betyr mer penger til kommunesektoren. Dette er ikke riktig. Pengene kommer fra samme pott. Den eneste forskjellen er at med øremerking av midler legger Stortinget og regjeringen enda større føringer overfor kommunene på bruken. Jeg tror ikke det er med på skape de beste løsningene lokalt. Derfor vil jeg arbeide for at midlene i større grad kommer som rammeoverføringer.

Høyrøstet

Debatten om kommunesammenslutninger har til tider vært ganske høyrøstet. Selv har jeg vært en aktiv deltager i denne debatten. Mitt poeng er at jeg synes vi er blitt altfor opptatt av kommunegrenser. Vi glemmer hva som er det viktigste, nemlig innbyggernes behov for gode offentlige tjenester. Derfor har jeg utfordret kommunene til å tenke på hvordan man kan utvikle interkommunale samarbeid og eventuelt kommunesammenslutninger for å utnytte ressursene på en bedre måte. Og da tenker jeg ikke først og fremst på de økonomiske ressursene, men på hvordan man kan utnytte arbeidskraften og kompetansen på slik måte at det gir innbyggerne et godt tjenestetilbud. Det er ikke til å legge skjul på at mange små kommuner sliter med å rekruttere gode fagfolk, blant annet fordi de ikke kan tilby et godt fagmiljø. Uten gode fagfolk er det umulig å tilby innbyggerne det nivået på tjenestene som kreves.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg har ikke noe ønske om å drive sulteftring av kommunene slik det av og til fremstilles. Men det hviler også et ansvar på kommunepolitikere og ordførere rundt om i Norge for å prioritere og ta valg samt å stille spørsmålet: Driver vi vår kommune på en måte som gir det beste tilbudet til våre innbyggere? Dette er også en del av lokaldemokratiet.