Skredet i Gjerdrum:

Erosjon var en hovedårsak

Den lenge imøtesette rapporten fra det regjeringsoppnevnte Gjerdrum-utvalget viser at stabiliteten i skråningen hvor skredet startet var dårlig i utgangspunktet. Den peker også på svært mye erosjon i Tistilbekken.

HOVEDÅRSAKEN: Utvalgsleder Inge Ryan sier bekkeerosjon er hovedårsak til Gjerdrum-skredet i desember 2020. Video: Regjeringen. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Les alle artikler Den usynlige trusselen

Klokka 12.00 kom svaret fra det regjeringsoppnevnte Gjerdrum-utvalget på hva som utløste skredet i Gjerdums kommunesenter Ask den 30. desember i fjor.

Rapporten viser at stabiliteten i skråningen hvor skredet startet var dårlig i utgangspunktet.

Rapporten peker også på svært mye erosjon i Tistilbekken.

«En eller flere små utglidninger i Tistilbekken vest for Holmen førte til en ustabil bakkant som blottla kvikkleiren, og startet en bakenforliggende (retrogressiv) bruddutvikling», slår rapporten fast.

«I foten av skråningen nedenfor Holmen gravde bekken seg ned 2,5 meter på det meste i perioden 2007-2015 (vertikal erosjon), noe som er betydelig», heter det også.

SKREDET I SOMMER: Slik så skredområdet Ask ut i sommer. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SKREDET I SOMMER: Slik så skredområdet Ask ut i sommer. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Skapte en situasjon

«At skredet gikk i desember 2020, er et resultat av at erosjon i Tistilbekken gjennom flere år hadde forverret en allerede dårlig stabilitet i skråningen vest for Holmen. Dette skapte en situasjon der skråningen ikke lenger var robust nok til å tåle virkningen av den våte høsten og førjulsvinteren i 2020», heter det i rapporten.

At bekken brøt ut av rørene, pekes også på som en mulig medvirkende årsak.

Kalddusj

Gjerdrum-utvalget har ikke konkludert om noen hadde ansvar for å utbedre situasjonen ved Tistilbekken, og i så fall hvem det var.

Utvalget mener det er et viktig spørsmål, som må avklares nærmere.

«Det er utvalgets oppfatning at dersom Tistilbekken tidsnok hadde blitt erosjonssikret fra samløpet ned til golfdammen sørøst for Holmen, ville sannsynligvis ikke skredet ha gått», står det i rapporten.

Rapporten omtaler advarsler om tilstanden i Tistillbekken, som ikke ble tilstrekkelig ivaretatt:

«Gjerdrum kommune mottok flere varsler om tilstanden i Tistilbekken i området nedenfor Holmen. Disse varslene inkluderte bilder som viste erosjonen i området der skredet ble utløst, og klare advarsler om at denne situasjonen var farlig», heter det, og det påpekes at det ble innhentet en rapport om overvannshåndtering.

For noen er dette en kalddusj.

- Jeg håper at vi ikke får vite at det kunne vært unngått, sa hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Gjerdrum, Ingvill Hangaard Karlsen, som har jobbet på Gjerdrum bo- og behandlingssenteret i 24 år, til Dagbladet i går.

- Kunne vært unngått

Leder Inge Ryan i Gjerdrum-utvalget mener skredet i kommunen i desember i fjor kunne vært unngått med grundige forundersøkelser.

- Hvis man hadde visst at det kunne blitt en katastrofe, og gjennomført de tiltakene som vi ved en grundig gjennomgang har funnet ut av, med steinsetting av bekken og den type ting, så kunne det ha vært unngått, sa Ryan på spørsmål fra Romerikes Blad på en pressekonferanse onsdag.

Han presiserte at det måtte vært gjort grundige undersøkelser i forkant for å innføre de nødvendige sikringstiltakene.

DRAMA: Huset til Reidar Lindal (91) forsvant i leirraset på ask. Selv reddet han livet på Gjerdrum Bo- og behandlingsssenter. Om han er redd for å bo her, så nære raskanten? -Jeg er jo så gammel. Jeg skal snart bort likevel, så det går nok bra. Video: Halldor Hustadnes / Lars Eivind Bones Vis mer

Regnfull høst

Rapporten som ble lagt fram beskriver skredforløpet i sju trinn, hvorav det siste var det mest alvorlige. Da forplantet skredet seg inn i boligfeltet Nystulia.

Den direkte utløsende faktoren, er ifølge rapporten den svært regnfulle høsten i fjor.

«I sum finner utvalget at den våte og uvanlig milde høsten, med tilførsel av mye vann i bakken i månedene før skredet, mest sansynlig er den direkte utløsende faktoren for skredet», heter det.

Implisitt kritikk

Utvalget mener at det bør iverksettes erosjonssikring der man oppdager pågående erosjon i områder med dårlig stabilitet, nær bebyggelse og infrastruktur.

«Det er likevel ikke åpenbart hvem som skal ha ansvaret for at det blir gjort, og hvem som skal bære kostnadene. Det er heller ikke åpenbart hvordan man tidsnok skal oppdage hvor det er størst behov for slik erosjonssikring. Utvalget vil komme tilbake til disse spørsmålene i NOU-en», skriver de.

Utvalgsleder Inge Ryan har tidligere presisert at de ikke har mandat til å fordele skyld eller erstatningsansvar.

Konklusjonen her, innebærer en klar implisitt kritikk, selv om den ikke rettes mot en spesifikk adressat:

«Utvalget mener at kunnskapen om erosjon og fare for skred burde ført til erosjonssikringstiltak i nedre del av Tistilbekken der skredet startet, noe som ville redusert risikoen for et kvikkleireskred»

Det var likevel kommunen som mottok advarslene om forholdene i Tistillbekken.

Avviser planeringsarbeid

Blant mulige årsakene som har vært lansert, men som utvalget avviser som årsak til skredet, er blant annet planeringsarbeidene i forbindelse med utbyggingen av Nystulia, og en utglidning der.

En utglidning er en betegnelse for et lite skred.

«Omfanget og hastigheten i erosjonen som er observert, indikerer imidlertid at det ikke bare er snakk om en naturlig erosjon uten menneskelig påvirkning», heter det i deres rapport.

Gjerdrum-utvalget konkluderer i sin delrapport med at det ikke er noe umiddelbart behov for å endre på regler knyttet til geotekniske utredninger.

Bakgrunnen for dette er at en utbygging i det aktuelle byggefeltet i dag ville utløst sikringstiltak, ettersom reglene er blitt endret siden det ble etablert på 2000-tallet. NVE publiserte en ny kvikkleireveileder så sent som i 2020.

Generelt kommer utvalget ikke med noen konkrete tiltak i delrapporten.

«Utvalget vil komme tilbake til spørsmålet om det er behov for å forbedre dagens kvikkleireveileder i utredningen som skal leveres i begynnelsen av 2022», står det i delrapporten.

FORSIDEN AV PRESENTASJONEN: Forsida av PowerPoint-presentasjonen fra Gjerdrum-utvalget som vises i Gjerdrum kulturhus har tittelen «Årsakene til kvikkleireskredet i Gjerdrum», som viser at utvalget har funnet flere årsaker, eller en sammensatt årsak til skredet. Foto: Halldor Hustadnes / Dagbladet
FORSIDEN AV PRESENTASJONEN: Forsida av PowerPoint-presentasjonen fra Gjerdrum-utvalget som vises i Gjerdrum kulturhus har tittelen «Årsakene til kvikkleireskredet i Gjerdrum», som viser at utvalget har funnet flere årsaker, eller en sammensatt årsak til skredet. Foto: Halldor Hustadnes / Dagbladet Vis mer

Første delrapport

Kvikkleire-skredet kostet ti menneskeliv, og ga enorme materielle skader.

Det er utvalgsleder Inge Ryan, tidligere stortingsrepresentant (SV) og tidligere fylkesmann i Nord-Trøndelag som legger fram Gjerdrum-utvalgets første delrapport, om årsaken til skredet.

I Kulturhuset på Gjerdrum er olje- og energiminister Tina Bru til stede for å ta imot rapporten. Det er også medlemmene i Gjerdrum-utvalget.

- Kvikkleireskredet som gikk her i Gjerdrum fjor er de mest alvorlig som har skjedd i Norge i nyere tid. Det er en stor tragedie som har berørt oss alle veldig sterkt, sier Bru.

- Selv om vi har fått flere svar i dag, forstår jeg at dette er en tung dag for mange, og derfor går tankene mine til dere i dag, sier hun også.

Teorier om skredet

Siden dødsskredet rammet boligfeltet Nystulia klokka 04 natt til 30. desember, har flere teorier vært lansert om hva som førte til skredet.

Erosjon på grunn av overvann i et bekkeløp gjennom Ask, og at store kvikkleirekomster ikke ble tilstrekkelig hensyntatt under utbyggingen er blant de viktigste. Det hadde regnet kraftig i perioden før skredet, noe som antas å ha medvirket.

Omfattende skader

Dagen etter skredet meldte Dagbladet at ni bolighus hadde blitt tatt av skredet.

Totalt forsvant 14 bygninger med 31 boenheter i skredet, og enkelte bygninger ble flyttet opp mot 400 meter.

Boligfeltet Nystulia ble bygget i fem byggetrinn fram til 2012. Det flyttet inn folk i de første husene i 2007.

I en artikkel 21. februar i år kartla Dagbladet de første kritiske minuttene da katastrofen rammet.

Artikkelen kartla hendelsesforløpet fra selskapet Elvia klokka 03:56:45 registrerte at strømmen i høyspentnettet kortsluttet, til en kameratgjeng fire minutter senere så veien forsvinne foran seg ved sykehjemmet.

I senere artikler har Dagbladet avdekket dokumenttriksing og uoversiktlige byggeprosesser under boligutbygginger i Ask, og kommunen har innrømmet alvorlig svikt.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer