EROSJON: Dette huset skled ut på stranden under en storm i 2005. Det kan også bli skjebnen til flere hus i framtiden. Derfor må innbyggerne i Shishmaref ta stilling til om de skal bli eller flytte. Foto: AP Photo / Diana Haecker / NTB scanpix
EROSJON: Dette huset skled ut på stranden under en storm i 2005. Det kan også bli skjebnen til flere hus i framtiden. Derfor må innbyggerne i Shishmaref ta stilling til om de skal bli eller flytte. Foto: AP Photo / Diana Haecker / NTB scanpixVis mer

Erosjonen «spiser opp» landsbyen i Alaska. Nå skal de ha folkeavstemning: Flytte eller bli?

Begge alternativene vil være svært kostbare.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Å ikke gjøre noe er ikke et alternativ.

Ordene tilhører Howard Weyiouanna Sr., ordfører i landsbyen Shishmaref i Alaska.

Den lille landsbyen med snaut 600 innbyggere står foran en tøff avgjørelse. Erosjonen langs kysten kan ikke overses lenger. Det lille samfunnet, bestående av inupiat-eskimoer, har to valg: Flytte hele landsbyen til et nytt sted, eller bli værende og bygge mer beskyttelse, skriver nyhetsbyrået AP.

I august holder de folkeavstemning.

Bygde mur

Vannet spiser seg stadig nærmere bebyggelsen, og har allerede slukt minst to hjem. Erosjonen er et problem både for Shishmaref og andre bebyggelser i området.

Klimeendringene har skylden.

Og problemstillingen er ikke ny. Ifølge Weyiouanna har innbyggerne måtte forholde seg til sjøens frammarsj siden 80-tallet, om ikke før.

- De bygde en mur og det ser ut til at den holder. Men vi må ha mer beskyttelse for å kunne beskytte hele øya, sier han til KTUU-TV.

I 2002 stemte innbyggerne for å flytte landsbyen, men det ble aldri noe av. Nye steder ble studert, men forkastet, fordi de var for ustabile.

Siden den gang har Shishmaref slitt med å få finansiert nødvendige utbedringer.

- Vi visste ikke om konsekvensene dette ville ha får vårt samfunn da ordet «flytte» ble satt på stemmeseddelen. Det stoppet all ny infrastruktur som samfunnet trengte, sier ordføreren.

Landsbyen vokser

Og for hvert år som går forsvinner mer og mer av landområdene rundt dem ut i havet. Et stort problem for en liten landsby som fremdeles vokser.

- Vi er en voksende by. Vi har familier, flere familier, som bor i samme hjem. Vi går tom for land å bygge på, sier Sara Tocktoo, Native Corporation Manger i Shishmaref.

Hun er delt i synet på flyttingen. Blant annet fordi det vil flytte fiskere lenger unna sine jaktmarker på havet.

- Havet er rett her sånn at vi kan jakte. Våre hvaler, vår fisk og våre hvalrosser. Hvis vi flytte så vil vi fremdeles ha tilgang til havet, men det vil være litt lenger unna. Men det jeg elsker med dette stedet er at det er her jeg vokste opp. Dette er mitt hjem, sier Tocktoo.

Den amerikanske hærens ingeniøravdeling anslo i 2006 at erosjonen ville gjøre Shishmaref ulevelig innen 15 til 25 år.

I februar kom en rapport, bestilt av landsbyen. Den skisserte fire alternativer for innbyggerne: Ett av alternativene var å bli værende med forbedret erosjonsbeskyttelse, mens de tre andre alternativene er nærliggende steder der eskimoene kan reetablere seg.

Kulturell død

Når de går til stemmeurnene er det uansett bare ett av de tre alternativene som er å finne på stemmeseddelen. Et område kjent som West Tin Creek, 16 kilometer sør for Shishmaref.

Det minst kostbare alternativet er uansett å bli værende og kjøpe seg tid ved å forbedre de nåværende forsvarsverkene.

For å slå seg ned på et nytt sted vil være kostbart. Gamle estimater, det finnes ingen nye, har anslått at en flytting til et helt nytt sted kan koste så mye som 200 millioner dollar.

Dersom de skulle bestemme seg for å flytte til kystbyene Kotzebue eller Nome vil kostnadene være omlag halvparten. Det er uansett penger de ikke har.

Å skulle slutte seg til et annet samfunn er også noe som vil være uakseptabelt for mange. De mener det vil utgjøre en kulturell død.