SINT:. Tidligere AUF-leder Eskil Pedersen er opprørt over mangler i norsk beredskap. - Jeg var sint. Sint for at beredskapen vår ikke fungerte bedre. Det har jeg kjent på. Det er opprørende. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SINT:. Tidligere AUF-leder Eskil Pedersen er opprørt over mangler i norsk beredskap. - Jeg var sint. Sint for at beredskapen vår ikke fungerte bedre. Det har jeg kjent på. Det er opprørende. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Eskil Pedersen fire år etter terroren som tok livet av vennene: - Politiet kunne stanset Breivik tidligere

Tidligere AUF-leder Eskil Pedersen er oppgitt over at ikke beredskapen er bedre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Fire år er gått siden tidligere AUF-leder mistet vennner og partikolleger da terroristen Anders Behring Breivik angrep uskyldige ungdommer på Utøya. 

Nå snakker Pedersen ut om:

• Bitterheten mot mangler i politiet
• Den politiske karrieren
• Konfliktene med pårørende og overlevende
• «Utøya-generasjonen»

Fire år etter massakren på AUFs sommerleir på Utøya i Tyrifjorden 22. juli 2011, holder organisasjonen sin første sommerleir der i august.

Før det skal mange av de overlevende og pårørende til drepte kommer på besøk 22. juli for en stor minnemarkering.

Bitterhet og sinne En av de som skal minnes sine døde venner og partikamerater, er tidligere AUF-leder Eskil Pedersen (31). Nå tar han et oppgjør med politiet og manglende forbedring av beredskapen i Norge.  

- Har du noen gang vært bitter på politiet?  

Eksil Pedersen blir stille, lenge. Etter flere forsøk kommer ordene.

- Alle ønsker at 22. juli ikke hadde skjedd. Men det gjorde det. Å grave seg ned i hva som kunne vært annerledes er lite fruktbart, sier han, men fortsetter.

- Jeg var sint. Sint for at beredskapen vår ikke fungerte bedre. Det har jeg kjent på. Det er opprørende.

- Jeg forstår godt at mange som mistet barna sine er bitre over det som er blitt avdekket av mangler i politiet. Det er all grunn til å være sint, når 22. juli-kommisjonen har vist at politiet kunne arrestert gjerningsmannen tidligere, sier Pedersen.

Kraftig kritikk Åtte personer døde av bomba i Regjeringskvartalet, 69 av angrepet på Utøya. Flere fikk varige skader av skuddsalvene.
Få uker etter terrorangrepet ble en uavhengig kommisjon ledet av advokat Alexandra Bech Gjørv opprettet for å kartlegge terrorangrepet.

- Hensikten er at det norske samfunnet skal kunne stå best mulig rustet til å avverge og møte framtidige angrep, uttalte daværende statsminister Jens Stoltenberg i forbindelse med oppnevnelsen.

Rapporten som ble lagt fram i august 2012 inneholdt hard kritikk av norsk beredskap og politiet, både forut for terroren og etter at bomba i regjeringskvartalet smalt. 31 anbefalinger ble gitt for hvordan myndighetene skulle bekjempe terror og sikre innbyggerne ved et nytt angrep.

I tre år har to regjeringer, to justisministere og to direktører i Politidirektoratet lovet å gjøre beredskapen bedre. Men i juni langet Riksrevisjonen og dens leder Per-Kristian Foss ut mot myndighetenes oppfølging av beredskapssamarbeidet.

Pedersen har fremdeles mange venner og kolleger, overlevende og etterlatte, som er igjen i AUF og Ap.

- Det opprører mange berørte at det fire år etter påvises mangler. Hvis ikke 22. juli var vekkeren som skulle til for å få til nødvendige endringer i politiet, så er det vel ikke noe som kan det. 22. juli-kommisjonens rapport ga dem metodene. Ja, det opprører meg, sier Pedersen.

- Jeg vet at mange politimenn og -kvinner gjorde det de kunne den dagen. Og noen har sikkert hatt tunge stunder i ettertid. Vi må lære og systemene må bli bedre.

Felles løft Både statsminister Solberg og Støre skal til Utøya 22. juli for å minnes angrepene. Nå håper Pedersen og andre overlevende at det blir fortgang i arbeidet med å sikre norsk beredskap.

- Verken den nåværende eller tidligere regjeringen må gjøre dette til et politisk spill. Det er en jobb som skal gjøres og det er å følge opp anbefalingene og sikre beredskapen, slik at man håndterer det neste angrepet bedre.

Nervøs Han husker godt morgenen 22. juli 2011.

- Det var min første sommerleir som AUF-leder. Tidligere samme dag skulle vi åpne sommerleiren. Vi hadde besøk av Gro. Jeg var nervøs på for å ta henne imot. Men plutselig satt vi der på bakrommet mens hun fortalte røverhistorier og det var en veldig avslappet stemning, sier Pedersen.

Da Gro reiste, senket både regntunge skyer og roen seg over Utøya, men ikke lenge.

564 mennesker, hovedsakelig ungdom, var på den grønne øya i Tyrifjorden da terroristen Anders Behring Breivik ankom klokka 17.17, fredag 22. juli 2011. Målet var å drepe flest mulig ungdommer på AUFs sommerleir. 69 personer, i hovedsak ungdommer, kom aldri hjem.

Konflikter I 2012 ble det uenigheter om hvordan Utøya skulle tas i bruk i framtida. Noen av de overlevende og foreldrene til de drepte AUF-ere ville bevare den som et minnesmerke. I media ble frontene tydelig og kritikken av AUF gikk blant annet på utfrysing og manglende demokratisk kultur. Pedersen måtte svare.

- Etterspillet må ha vært sårt?

MINNER: Fra treårs-markeringen for 22. juli tragedien. Her på landsiden på Utøya. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
MINNER: Fra treårs-markeringen for 22. juli tragedien. Her på landsiden på Utøya. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Jeg skjønte tidlig at det kom til å bli diskusjoner og uenigheter, både blant de etterlatte og de overlevende, og i AUF. Det er nesten en naturlov. Kritikken som kom mellom ulike folk og AUF, som alle var berørte av noe så vondt som 22. juli, det var sårt, sier Pedersen.
Han mener likevel at både AUF, overlevende og pårørende i det store bildet har vært ryddige.

- Ser man på liknende terroraksjoner, for eksempel 11. september-angrepet i New York, så er det alltid diskusjoner og uenighet i kjølvannet.

- Jeg synes vi har klart oss ganske greit, med stor grad av samhold. Uenighetene har vært såre mens de sto på, sier Pedersen om de to siste åra som leder i AUF.

22. juli-generasjonen Etter terrorangrepene lanserte flere begrepet «Utøya-generasjonen» og «22. juli-generasjonen».

- Har terroren endret en generasjon?  

- For meg er 22. juli-generasjon langt flere enn de som var på Utøya. Det er en generasjon som i større grad enn tidligere forstår verdien av demokratiet og som står opp og forsvarer at vi er et mangfoldig land og et tolerant samfunn.  

- Det er nok for tidlig å si at «slik ble de». Fra USA vet vi at ungdomsgenerasjonen etter angrepene 11. september har deltatt i flere demokratiske prosesser og brukt stemmeretten i større grad. Foreløpig ser vi det samme i Norge ved valgene.

Politikken Pedersen jobber til daglig som kommunikasjonssjef i Nortura.

- Når vil du tilbake i politikken igjen?

- Jeg er ikke ferdig i politikken, men synes også det er veldig spennende å lære noe annet her i næringslivet. Jeg hadde jobbet på heltid med politikk i ti år da jeg gikk av, det var en tredjedel av livet - og hele voksenlivet. Det var både godt og lurt å gjøre noe annet. Jeg ser for meg å drive med politikk igjen, men vet ikke når og hvordan.