PRISEN FOR DOPEN: Espen frykter kampen mot rus fører til at han mister førterkortet. Foto: Anki Gerhardsen
PRISEN FOR DOPEN: Espen frykter kampen mot rus fører til at han mister førterkortet. Foto: Anki GerhardsenVis mer

Espen søkte rushjelp, derfor mister han lappen

Masseflukt fra rusbehandling av frykt for å bli fratatt førerkortet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TRONDHEIM (Dagbladet): - Hver dag er en prøvelse. Når som helst kan det komme et vedtak som sier at jeg må levere inn sertifikatet mitt. Da forsvinner mulighetene mine samtidig.

Espen var narkoman fra han 15 år til han var 25. De siste fem årene har han møysommelig fått livet sitt på plass, men sliter med ettervirkninger i form av sterk sosial angst. I vår ble det så ille at han forsøkte å ta livet sitt med medikamenter. Da han ble berget, bestemte han seg for å oppsøke Blå Kors i Trondheim for å gå i terapi. Det angrer han på.

- Siden jeg har søkt hjelp for plager relatert til rusmisbruk, risikerer jeg sertifikatet mitt. Det spiller ingen rolle at jeg ikke ruser meg lenger, og dessuten aldri noensinne har kjørt bil i påvirket tilstand.

Må melde alle Espen er offer for helsedirektoratets retningslinjer knyttet til førerkortforskriftens helsekrav. Hensikten er å redusere rusrelaterte trafikkulykker, og direktoratet fastslår at de som oppsøker behandlingsapparatet for et rusproblem, ikke oppfyller helsekravene. Det pålegger videre helsepersonell å melde alle pasienter med rusproblemer og førerkort inn til fylkeslegen. Espens terapeut har oppfylt meldeplikten sin, og for Espen betyr dette at byggverket hans er i ferd med å rase sammen.

- Jeg er avhengig av bil både for å komme meg på skolen, til behandlingsklinikken, og for å holde kontakt med familien.

Etter to års innleggelse på en kristen, privat klinikk begynte Espen veien tilbake til samfunnet. Han gikk et år på bibelskole, deltok i et frivillighetsprosjekt blant ungdommer, og har nå startet i første klasse på et fireåring utdanningsløp for å bli  barne- og ungdomsarbeider. Det går buss til skolen, men Espen er ikke sterk nok til å takle store folkemengder.

- Jeg har søkt hjelp for å lære å ta kontroll over angsten. Får jeg ikke det til, klarer jeg meg ikke. Det eneste jeg ønsker er å stå på egne bein. Nå har jeg i stedet fått et nytt problem som bare føyer seg inn i rekken av en lang kamp.

Stort frafall Også folk i behandlingsapparatet reagerer på direktivet. Psykolog Per Øyvind Fosse leder tilbudet «Raskere tilbake» ved poliklinikken på Lade behandlingssenter i Trondheim. Tiltaket er rettet inn mot mennesker med en kort ruskarriere, og Fosse opplever at meldeplikten skaper problemer.

STORT FRAFALL: Psykolog Per Øyvind Fosse leder tilbudet «Raskere tilbake» ved poliklinikken på Lade behandlingssenter i Trondheim.Han hevder mer enn halvparten av de innsøkte pasientene trekker seg fra behandling av frykt for å bli fratatt førerkortet. 
Foto: Anki Gerhardsen
STORT FRAFALL: Psykolog Per Øyvind Fosse leder tilbudet «Raskere tilbake» ved poliklinikken på Lade behandlingssenter i Trondheim.Han hevder mer enn halvparten av de innsøkte pasientene trekker seg fra behandling av frykt for å bli fratatt førerkortet. Foto: Anki Gerhardsen Vis mer

- Mennesker med et oppriktig, men ambivalent ønske om en kursendring i livene sine uteblir nå fra behandling. Vi ser at over halvparten av de innsøkte pasientene nå trekker seg.

Fosse mener at samfunnets behov for kontroll kommer i konflikt med behandlingsrommets idealer, og er redd begge blir stående igjen som tapere.

- Terapi er basert på tillit. Vi ber derfor om å få gjøre individuelle vurderinger av hver enkelt pasient. Jeg har pasienter i full jobb som ikke har rørt rusmidler på ti år, men som allikevel trenger behandling. En kategorisk meldeplikt blir en etisk konflikt for meg som terapeut.

Har fått reaksjoner Assisterende fylkeslege i Sør-Trøndelag Inger Williams har fått flere reaksjoner fra behandlingsapparatet på at retningslinjene skaper problemer. I følge Williams er disse meldt videre til helsedirektoratet som vil vurdere endringer.

- Slik formuleringen står nå, så vil helsekravene til førerkort ikke være oppfylt dersom en går til behandling for et rusproblem. Det individuelle skjønnet for terapeuten er ikke presisert, sier Williams.

Williams poengterer at det er mulig å søke om dispensasjon, men at det da må dokumenteres rusfrihet over en lengre periode, for mange omkring ett år.

Straffes for å søke hjelp Avdelingsdirektør i helsedirektoratet, Bente Moe, forteller at retningslinjene er faglig begrunnet, og basert på et ønske fra fylkesmennene om en tydeligere rådgivning i førerkortsaker der rusmisbruk er involvert.

- Systemet er derfor slik at meldeplikten for helsepersonell skal inntreffe hvis misbruket er langvarig, det vil si over seks måneder, sier Moe, men legger til at direktoratet nå skal vurdere retningslinjene på nytt.

- Det kan ikke være slik at det skal straffe seg å søke hjelp, sier han.